Min familie

Om mine eventyr i slektsforskning


Velkommen hit! Her vil du etterhvert finne informasjon og bilder jeg finner i løpet av min slektsforskning og underveis har jeg tenkt å dele
litt om selve slektsforskningen. Jeg skriver og forsker mest for min egen del, men det er jo også hyggelig om andre kan ha nytte eller glede av noe jeg tross alt legger en del energi i. Vil du lese mer om hvorfor jeg begynte med dette, anbefaler jeg innlegget Ned i kaninhullet.

  • Når jeg begynte å sortere gamle bilder innså jeg fort at jeg burde hatt en scanner. Jeg har eid en tidligere, en Epson Perfection. Det er sikkert ti år siden jeg kvittet meg med den og akkurat hvorfor jeg gjorde det husker jeg ikke lenger. Det var ikke fordi jeg var misfornøyd med den, muligens var det noe med plass og at jeg tenkte jeg heller kunne skaffe meg en nyere modell senere? Uansett veldig merkelig avgjørelse av fortids-Ragnhild.

    Vel, i fjor undersøkte jeg litt og fant ut at det sannsynligvis var mest hensiktsmessig å kjøpe en nyere modell av samme scanner, den er nemlig litt fiffig i og med at den både kan scanne bilder på papir, lysbiler og alle typer negativer, noe som er ganske perfekt for mine behov. Jeg satt derfor mentalt en Epson Perfection V600 på ønskelista.

    I april ble jeg 50 og i den forbindelse fikk jeg litt gaver, blant annet et gavekort på noen tusenlapper fra arbeidsgiver, og tenkte at det var perfekt å kjøpe scanner for de penga. Men når jeg søkte på aktuelle nettbutikker oppdaget jeg til min overraskelse (og forferdelse) at modellen tydeligvis var ute av produksjon og ikke var erstattet med en ny modell. Der det i høst var 10-15 forskjellige norske butikker som hadde den inne, blant annet Japan Photo, som har fysisk butikk i byen (og jeg liker å handle i fysiske butikker), var det nå bare tre. Jeg gikk innom Japan Photo og forhørte meg, men de visste ikke mer om Epsons planer, og hadde ingen på lager, så jeg krøp til korset og bestilte fra NetOnNet. Og nå er den plass.

    Bildet er et svart-hvitt gruppebilde av tre unge, hvite kvinner tatt i et fotostudio. Ut fra klesstilen kan vi anta at bildet er tatt rundt 1910. Kvinnen i midten sitter, de to andre står på hver sin side bak henne, hun til høyre med hånden på skulderen hennes. Kvinnen til venstre har fletter mens de to andre har håret oppsatt.
    Jørgine Amine Sagen sittende i midten.

    Første testscan ble dette bildet av min oldemor og to andre unge damer. Bakpå står det skrevet «Jørgine Amine Sagen Sandlund i midten». Jeg tipper jo at de to andre er søstrene hennes, men verken jeg eller noen av de jeg har matchet trær med på My Heritage har lagt inn noen flere etterkommere etter Oliane, så hva de heter og om de i det hele tatt kan være søstre vet jeg ikke ennå. Jeg må vel i alle fall kunne anta at Jørgine er korrekt identifisert, jeg synes også likheten til slik hun så ut i alderdommen er der.

  • Jeg var såvidt inne på her om dagen hvordan MyHeritage prøver å få meg til å betale for et dyrere abonnement ved å gi meg hint om at de har mer info. Jeg tok et par skjermdumper i den forbindelse, men fant ut at det ble et vel distraherende sidespor i innlegget om Jørgine og Oliane og at det heller fikk bli et helt eget innlegg.

    I slektstreet ditt vil du se at det er bokser for å legge til mor eller far på personer der disse ikke registrert ennå:

    Men av og til endrer denne boksen seg og viser en liten stjerne og teksten «Oppdagelse!» og hvis du holder muspekeren over får du opp en liten infoboks:

    Om du klikker på den oransje teksten får du opp dette bildet:

    Her kan du verifisere at opplysningene for den personen MyHeritage mener er en match faktisk er det. I dette tilfellet ser det jo absolutt ut som en match, så jeg klikker «Ja». Da kommer vi til neste side:

    Se så mange nye personer jeg kan få lagt til i slektstreet mitt! Ingen grunn til ikke å takke ja til dette, vel? Vi klikker på «Legg til i ditt tre».

    Der kom den ja. Jeg har betalt for Premium, men det holder altså ikke. For å få lagt til foreldrene og søsknene til Ole må jeg ut med 1300 kroner til. Og det er etter 40 % rabatt (det er ganske ofte mulig å få rabatt, så om du skal betale for MyHeritage, vent til de tilbyr rabatt!). Ok, det er ikke bare slektningene til Ole jeg kan få lagt til, treet mitt er fullt av tilsvarende «Oppdagelse!»-meldinger. Men jeg tror jeg står over.

    Det er ikke egentlig det at jeg må betale for å få tilgang som irriterer meg, heller, men mer måten det gjøres på. Her har jeg altså klikket meg tre sider bort fra slektstreet mitt før jeg får meldingen om at jeg må betale mer for at det skal ha noe for seg. Om det hadde vært en liten tekst under «Oppdagelse!» som sa «Kun tilgjengelig for kunder med Komplett-abonnement» eller noe sånt hadde jeg ikke følt meg like snytt. Jeg lærer jo etter hvert hvilke «matches» som dekkes av det abonnementet jeg har og hvilke ikke, så jeg regner med at det ikke går så lang tid før jeg slutter å klikke på ting som sender meg til gi-oss-mer-penger-siden, men jeg er ikke der helt ennå.

    På den annen side er det ikke helt bortkastet tid å gå inn på disse oppdagelsene. I sin iver etter å friste meg har MyHeritage gitt meg noen nye opplysninger som jeg kan bruke når jeg skal lete meg bakover fra Ole selv. Jeg vet nå hva foreldrene hans med stor sannsynlighet heter. Det gjør det enklere å lete i kirkebøkene, og med søknenenes navn i tillegg blir det enklere å finne dem og på den måte bekrefte hvor familien oppholdt seg og andre opplysninger som kan utledes av dåpsoppføringene.

  • Jeg bruker en kveld her og der på å grave i den ene eller andre personen og slektsgrenen. Jeg har brukt litt tid på å finne et fungerende system for å dokumentere det jeg finner ut, og ikke minst kildene jeg finner. Jeg startet med en mappe per besteforelders slektsgren, men det ble fort uoversiktlig, så nå har jeg en mappe per person. I den lager jeg en kopi av et personskjema jeg har lagd meg, basert på et skjema i boka Slektsgransking av Liv Marit Haakenstad. Hennes skjema er nok beregnet på å skrives ut og fylles inn for hånd, mens min forenklede versjon er formatert for å forbli digital og fylles ut i et tekstbehandlingsprogram. Fordelen med det er at det er fleksibelt og alle underpunktene kan utvides ved behov, det er lett å legge til flere hendelser, f.eks. Malen er bare på en side:

    I tillegg har jeg forkastet det første slektstreprogrammet jeg testet, og etter tips fra en av deltagerne på Slekt & Data Trøndelag sitt møte i mai installert Gramps, som er open source og i alle fall i henhold til tipser (som var datakyndig) produserer ryddige gedcom-filer. Sånn ca fortløpende legger jeg inn informasjon der. På sikt er planen å kunne eksportere derfra og importere i onlineprogrammet jeg har installert (TNG), sånn at jeg kan dele data med dere alle. Jeg må bare få ordnet noen tekniske greier først, ikke minst er jeg nødt – for min egen sjelefreds skyld – til å finne et malsett som fungerer med programmet som IKKE ser ut som det er designet ca år 1999.

    Vel, vel. Dette skulle handle om Jørgine og Oliane, skulle det ikke?

    I slektstreet mitt på MyHeritage har jeg stort sett fem ledd bakover fyllt ut, det vil si at jeg har navn og (antatt) fødselsdato på mine tipp-tipp-oldeforeldre. Bortsett fra oldemor Jørgines farfar og farmor. MyHeritage vil gjerne selge meg mer info, men jeg har fortsatt ikke lyst til å gi dem mer penger. Så jeg tenkte det var en gren jeg burde ta tak i. Så jeg startet med Jørgine. Det gikk greit å finne dåpen hennes i kirkeboka, og da oppdaget jeg at hun var født utenfor ekteskap. Moren var enke, og giftet seg med Jørgines far året etter. Akkurat dette er nok ikke nye opplysninger for den i slekta som har lagt inn opplysningene i MyHeritage, for der er begge morens ekteskap og Jørgines fødsel riktig datert. Men det var nytt for meg.

    Også konfirmasjon, ekteskap og dødsannonse for Jørgine gikk det problemfritt å finne. Av disse var det bare konfirmasjonen jeg ikke hadde noen dato for fra før, men det er jo tross alt bare et begrenset antall år du må bla deg gjennom for konfirmasjoner, så så lenge du har riktig prestegjeld er det ikke det vanskeligste.

    Oldemors dødsannonse.

    Jeg var bare fem og et halvt når oldemor døde, men husker det. Det vil si, jeg husker at jeg fikk forklart hvorfor pappa var lei seg med at bestemoren hans var død. Men jeg husker det bestemt som at det skjedde når vi var et sted vi umulig kunne vært i november, så jeg har nok blandet sammen noen minner.

    Når jeg hadde verifisert de viktigste datoene for Jørgine tok jeg for meg Jørgines mor, Oliane. Eller Oliana. Eller Oleane. Eller Oleana. Hvordan hun selv stavet navnet sitt er usikkert, i kirkebøkene står det både det ene og det andre. Også her gikk det greit å finne både dåp og ekteskap. Konfirmasjonen tok litt tid, for den som førte den kirkeboka skrev som en gris. Til slutt bladde jeg meg gjennom de aktuelle årene og så etter stedsnavnet Sagen, og da fant jeg henne. Fødselsdatoen stemmer og når jeg vet det skal stå Oliane Jacobsdatter så klarer jeg å lese det også…

    Oliane er konfirmant nummer 57.

    Så var det å få bekreftet dødsdato. Fra MyHeritage hadde jeg 29.12.1920, og det var ikke vanskelig å finne den aktuelle oppføringen i kirkeboka. Enke Oleane Jørgensen, ja. Dødsårsak «alderdom». Ved 64 års alder? Det var da en smule rart. Og fødselsår i oppføringen er gitt som 1840. Det kan jo være en skrivefeil/misforståelse, men det virker suspekt. Jeg konkluderte med at dette var en annen Oleane Jørgensen, og brukte søkefunksjonen til Nasjonalbiblioteket på klokkerboka for Grue 1921-1947, og fant en langt mer sannsynlig kandidat. Ikke bare er fødselsåret korrekt, men dato er også ført inn og stemmer. Så da kunne jeg korrigere dødsdato i mitt slekstre til 12.06.1932.

    Fire generasjoner Sandlund. Fra venstre oldemor Jørgine, bestefar Oddvar, meg selv og pappa Terje.
  • Jeg lette i ekteskapsoversikten for å se om Lisabet og Andreas giftet seg etter at Martin var født, men hva finner i stedet? Jo, i 1856 gifter Andreas seg med Marte!

    Andreas og Marte er linje to her.

    Jeg nevnte oppdagelsen på Twitter som en kuriositet og fikk tilbud fra en bekjent, «en prosjektløs slektsforsker» som hun sa, om å lete etter dødsfallet som jeg ikke klarte å finne. Hun fant ikke dødsfallet hun heller, men hun fant fem barn! Martin hadde altså fem halvsøsken. Under folketellingen i 1865 bor familien sammen med Andreas mor på Ingelsrud. Moren dør i 1868 og etter det «forsvinner» Andreas og familien hans. Det er mulig de flyttet til svensk side av grensa. Jeg kommer nok til å grave i det etter hvert, men det står ikke så høyt på prioriteringslisten, siden min ane, Martin, tilsynelatende aldri bodde med sin far. Jeg er derfor mer interessert i hvor Lisabet og Martin beveget seg.

  • Lisabet Thoresen var Lauras bestemor, min tipp-tipp-oldemor. Hun fikk sønnen Martin utenfor ekteskap i 1855, faren er oppgitt å være Andreas Johansen. Jeg har funnet Lisabets fødsel/dåp og død/begravelse i kirkebøkene. Konfirmasjonen hennes har jeg ikke klart å finne (ennå). Andreas fødsel/dåp og konfirmasjon har jeg også funnet, men ikke død/begravelse. I henhold til det jeg får av matches på MyHeritage skal han ha dødd i 1855, som kanskje kan forklare hvorfor han og Lisabet aldri ble gift, men det har jeg altså ikke klart å bekrefte (ennå).

    Martin Andreassens fødsel var ikke rett fram å tyde, men jeg fikk hjelp i Facebook-gruppen Vi som driver med sleksforskning, der det er en haug medlemmer som tilsynelatende sitter klar til å hjelpe oss stakkars nybegynnere.

    Da får vi

    Født 18. apr, døpt mai 28.

    Foreldre: Pige Lisabet Thoresdtr Fagernes i Udgaards Engen og ungkar Andreas Johansen Ingelsrud Begges første leiermål.

    Faddere: Joseph og Ole Olsen Linna, Hanss Anderssen Andrine Larsdatter Udgaarden og Martha Gudbrandsdtr Udgaards Tangen.

    Hjemmedøpt: Af Olea Hans datter(?) Fagernes

    Lisabet og Andreas dåpsmeldinger fra 20 år tidligere er ironisk nok lettere å lese. Her har vi Lisabet:

    Januar 1833

    Ds 6te:

    Thore Peders. Fagernæs og hustr Marthe Thorbjørnsdtr ? 4De Novbr 1832 ?? Lisabeth

    Fadd: Ole Olsen Fagernæs, Torsten(?) Olsen Brunsberg, Halvor Andersen Pisudj(??) Mari Jacobsdtr, Peder Johansen Fagernæs ?? og Kari Andersdtr Pisud

    Introd: 6te Jan.

    Jeg har altså ikke klart å finne Lisabets konfirmasjon, men mens jeg lette fant jeg storesøsteren, Kari, som ble konfirmert 18. oktober 1846, da hun var 17, her på linje fire:

    «Temmelig god» kunnskap om skriften får være bra nok, tenker jeg. Jeg får lete videre etter Lisabet.

  • Denne boka gir en god innføring i skogfinnenes kultur, deres byggeskikk, fangst- og fiskemetoder, landbruk, mat, klesdrakt og så videre, så langt slikt er (eller var, i 1992) kjent. Men den delen som handler om bosettingen, «Finnebosettingen i de enkelte områder» – som utgjør nesten halve boka – er mer forvirrende enn oppklarende. Fossen går gjennom bosetningen i henhold til finnemantallet 1686 og andre kilder område for område. Men størstedelen er bare en oppramsing av plasser og antatt første gang de er bosatt. Det er vanskelig å skjønne navnebruken, om den plassen jeg er mest interessert i sier han:

    I Brandval var det i 1686 i alt 70 rene finner, 42 menn og 28 kvinner, fordelt på følgende finntorp:
    Øieren 25, Fensjøen 20, Trøen 13, Lystadberget 5 og Femoen 7. Om størrelsen på gårdene vet vi at Øieren hadde en besetning på 16 fé og 2 hester.
    Bosettingen begynte trolig omkring 1640 i Øieren da «Per» ble gitt tillatelse til å oppta plassen. Fensjøen ble ryddet av Steffen Steffensen Vaisinen i 1650-årene og Linnberget litt før 1652 av Simen Klemetsen. Han var angivelig født i 1622, enten i Grue eller i Brandval. I 1686 bodde det ingen der.

    Side 126

    Jeg går ut fra at «Per» er den personen som i finnemanntallet er omtalt som Peder Pelle. Kanskje? Siden bare fornavnet er tatt med er det uklart. Uansett, hvorfor er denne «Per» omtalt med hermetegn, mens andre personer ikke er det? Og i manntallet står det altså «Øyen», mens Fossen bruker «Øieren», uten noen forklaring. I slutten av boka har Fossen inkludert «Utdrag fra finnemanntallet i 1686», og der mangler Brandval helt. Under Grue finner jeg en Annika Paulsd., 30 år, født i Fryksdalen, der alder, fødested og ca navn stemmer med det som potensielt er en av mine forfedre, men i manntallet er hun altså oppført på Øyen, i Brandval. Og mannen hennes har Fossen ikke i sine lister så vidt jeg kan se.

    I avsnittet om Grue bruker Fossen en del tid på historien om hvordan grossererne i Christiania på ufint vis lurte til seg skogseiendommene på Finnskogen, men likevel skriver han om Løvhaugen – en av de første plassene bosatt av finner – at Kjeld Stub Kolbjørnsens sønn «solgte så eiendommen til Kristian Anker», som om det var et normalt, frivillig salg (hva denne sønnen het skriver han heller ingenting om). I det hele tatt virker denne halvparten av boka rotete, ugjennomarbeidet og som tidligere sagt, mer forvirrende enn oppklarende.

    Et pluss for boka er mengden fotografier. Men jeg tror altså jeg ville anbefale å lese første halvdel og så bare bla gjennom resten for å se på bildene.

    Krysspostet til bokbloggen.

  • Jeg har begynt å kikke litt på bygdebøker. Noen har jeg bestilt via biblioteket (via Bibliotekssøk kan du bestille bøker som fjernlån fra andre bibloteker enn ditt eget), andre er tilgjengelige på Nasjonalbiblioteket.

    Bilde av Borketorpet fra Brandval Finnskog bosetting, foto: Rudolf Bråten.

    I Brandval Finnskog bosetting av Rudolf Bråten fra 1992 finnes følgende tekst om Borketorpet:

    BORKETORPET

    Ligger mellom Lystadberget og Raiski, ca 1/2 km på hvert hold. De gamle var av finsk slekt. En tilføyelse i folket. 1865: «Blanding av kvener som forstår norsk». Olaf, sønn til Oskar Linna og Agnes Borketorpet, var de siste som bodde der. Han kjøpte plassen og bruker den som fritidssted. Nymalt stue av nyere dato, og andre hus fantes der 1975. Ikke lenge siden det var drevet jordbruk. Et lite potetland i hagen godgjorde sauene seg av. Kari Jacobsen skriver i Glåmdalen, november 1975: «Borketorpet har ikke godtatt dødsdommen som de to naboene i syd, Raiski og Vais. Etter å ha stått tomt i noen år fikk Borketorpet sine redningsmenn. Han hadde nok vært blid Per Porkka, 1600-tallsmannen som satte spaden i jorda her, om han kunne besøke plassen i dag.»

    Folket. 1865, Borketorpet, matr.løpenr. 396 F.: 1. hush.: Peder Johansen(?), husf., husm. Med jord, g., 45 år. Kari Toresdtr., hans hustru, 39 år, f. I Vinger(?).

    Martin Olsen, hans brorsønn, 12 år. Lisa Toresdtr., tjenestepike, ug., 36 år. Ole Pedersen, tjenestepikens uekte sønn, 6 år. Inger Pedersdtr., gjeterpike, 8 år.

    Husdyr: 1 hest, 4 kuer, 12 sauer, 11 geiter, 1 gris.

    Sådde: 1/2 td. Rug, 1 td. Blandk., 1 td. Havre, 6 td. Poteter.

    Folket. 1875, Borketorpet, matr.løpenr. 396 F.:

    1. hush.: Peder Pedersen(?), husf., g., husm., med jord, f. 1823. Kari Toresdtr., hans hustru, f. 1832 i Brandval(?).

    Lisa Toresdtr., tjenestepike, ug., f. 1837. Martin Arnesen, tjenestedreng, ug., f. 1860. Maren Martindtr., gjeterpike, f. 1863. Ole Hågensen, skredderdreng, f. 1860.

    Folket. 1900, Borketorpet, under gnr. 59, bnr. 4:

    1. hush.: Martin Andreassen Borketorpet, husf., g., husm., plassbruker, f. 1855 i Vinger. Hilda Halvorsdtr., husmor, husmannskone, f. I Vinger. Barn: Karen, f. 1882, Laura, husgjerning, f. 1883, Brandval, Ole, gårdsarb., f. 1886, Pauline, f. 1888, Agnes Otilie, f. 1894, Ida Mathilde, f. 1897, Magnhild Emilie, f. 1898, Martin, f. 1901, Helga, f. 1903, Olaf, f. 1905.

    1785 døpt Anne fra Borketorpet av foreldre Johan Johansen og Malene Andersdtr.

    Ole Halvorsen, husm., bosted Bendikstorpet i Vinger, f. På Tjernsli i 1869, far husm., Halvor Eriksen, viet til Karen Oline Martinsdtr., f. På Borketorpet, 1882, far husm. Martin Andreassen.

    Oskar Linna er død, hans hustru, Agnes i 80-års alder. Sønnen Olaf omkring 50 år. (1976).

    Brandval Finnskog bosetting, Rudolf Bråten, Kongsvinger 1992, side 55-57.

    I folketellingen fra 1900 finner vi altså min oldemor Laura og hennes far og søsken. Moren Karen døde i 1891 i følge mine treff på MyHeritage, og det stemmer jo da bra med at hun ikke er med på 1900-tellingen. Men det er interessant at i 1875 finner jeg ingen kjente navn, og tippoldefar Martin er da også oppført som født i Vinger, så han må ha kommet flyttende på noe tidspunkt. Innen slutten av 1800-tallet var tinglyste husmannskontrakter pålagt ved lov, så det er mulig jeg kan finne noe i registerene etter hvert. Først skal jeg se om jeg finner ham i kirkebøkene for Vinger, så jeg får bekreftet fødselsdato osv.

  • Siden sist har jeg lekt meg litt mer med kirkebøker og prøvd å finne veien rundt i RootsMagic, som er programmet jeg har valgt å teste for å registrere det jeg finner ut eller får bekreftet i slektstreet. Jeg har tenkt at smart matches på MyHeritage er vel og bra, men i RootsMagic har jeg planlagt i første omgang å bare registrere de opplysningene jeg selv har fått verifisert, med kilder.

    Mens jeg øver meg på å lese håndskrift i kirkebøkene har jeg også begynt å kikke litt på trykte kilder. Jeg søkte på Trondheim Folkebibliotek for å se hva de hadde om Solør, og da dukket boka Fra finnskogene i Solør og Vermland opp. Jeg reserverte den og dagen etter kunne den plukkes opp på mitt lokale bibliotek (folkebibliotekene, dere? Det er fantastiske greier!). Boka er skrevet av Olaf Lindtorp og den utgaven jeg nå har lest ble utgitt i 1943. Den inneholder historie om finneinnvandringen og finnenes liv på skogen, men også en god del røverhistorier, om finner som var trollmenn og andre ting som kanskje ikke er helt troverdig sett fra 2023. Men morsomt var det å lese i alle fall.

    Lindtorp nevner Finnemanntallet fra 1686, og det måtte jeg selvsagt søke opp på Nasjonalbiblioteket. Det ble utgitt som bok i 1990, og den er heldigitalisert, så teksten er søkbar (i tillegg kan du bla deg gjennom boka). Jeg fikk den lyse ideen å søke på navnet Soikkainen, slektsnavnet til Laura, min oldemor, og fikk treff. I personregisteret finner vi «Jakob Persen Soikkainen («Soiken») i Brandval 100». Side 100 er del av teksten som tilhører Øyen findetorp i Grue:

    Øyen findetorp skylder til Kongl. Maj. 3 lispd. Blef først til Rødnings beboelse och brug bevilget en finde ved nafn peder pelle af den tiid fouget nu Salig Christen Jensen, mens huad der for var udgifuen Kunde ingen Giøre forKlaring om, dernest blef den bøxlet af den tiid fouget nu verende borger i *Christian Mortten Nielssen til en finde ved nafn Erich borg som udj Krigstiider formidelst falsch Kundsschab borttrømbte blef fordj pladtzen af mig bøxlet den 22 April Anno 1680 til Maties pederssen Reisen barnefød paa løfhøyden i grue Prestegield i Norge af finsche forældre och er ved 40 Aar gaf i bøxel 4 rdr. Til Kongl. Maj. Och 1 rdr. Til Kongl. Maj. Fouget Johann SteinKuhl i Støfellhud, gifuer schatt och landschyld sambt tiende som Andre Allmue effter Kongl. Maj. Allernaadigst schattebref, och findens schattebogs udvissning Søger Kierchen och tinget.

    Så vidt jeg kan forstå bygslet Maties Pederssen Reisen plassen i 1680, men den ble først ryddet av Peder Pelle, som dukker opp igjen i den delen som interesserer meg mest. Først følger en oversikt over Maties Pederssen Reisen hustru og barn, og så «Deris huusfolck», en annen familie, og så finner vi Soikkainen, eller SoiKen som det har blitt til:

    Jacob Pederssen SoiKen huusmand ved 40 Aar gamel barenfød på ermelte findetorp, af ermelte Peder pelle, Søger Kierchen, ej schatter hans hustru Anniche pouels datter ved 30 Aar gamel, barenfød i friisdalen i Suerig af finsche forældre

    Deris børen
    Jacob Jacobssen 6 aar
    Martte Jacobs datter 2 aar

    Nå aner jeg jo ikke om dette faktisk er min tipp-tipp-tipp….oldefar, altså min direkte ane, eller en annen gren av slekten eller til og med en annen slekt med samme navn, men den delen av slektstreet mitt som han eventuelt skulle vært en forlengelse av slutter med en Johan Jakobsen Soikkainen, så navnet Jacob er i alle fall i omløp. Men å grave seg helt tilbake dit blir nok ikke lett.

    Før jeg en gang prøver på det skal jeg definitivt gjøre en jobb på de utfylte personene på den greinen av slektstreet, for her er det noe underlig som foregår, siden Andreas Johansen Soikkainen gifter seg med Lisabeth, f. Soikkainen. Det kan selvsagt være riktig, de kan være i slekt, men det er litt suspekt. Denne delen av treet mitt er bygd opp av smart matches i MyHeritage, og jeg har ingen anelse om hvem som har lagt inn dette og hvilke kilder de eventuelt har brukt. Jeg får øve meg på gotisk skrift og se om jeg klarer å finne ut av det.

  • Så hvorfor slektsforskning, og hvorfor nå? Jeg har vært vagt interessert lenge, nok til å registrere meg på MyHeritage, for eksempel, men ikke nok til å legge ned mye tid – eller penger, MyHeritage er dyrt! Men så døde pappa i fjor, alt for tidlig og alt for brått, og for det første førte det til et sterkere personlig behov for å dokumentere og finne forbindelser og for det andre er det plutselig jeg som er forvalter av den grenen av slektstreet (han var enebarn) og av bilder og dokumenter som er blitt tatt vare på.

    Det er ikke en unik historie på noen måte at det skal et dødsfall til før man får det travelt med å få nedtegnet alt av kunnskap som bare finnes i hodene til familimedlemmer. Jeg og pappa har skullet gå gjennom eskene med bilder og dokumenter fra mine besteforeldres hus siden bestefar døde i 2009, men det har alltid blitt utsatt. Nå er det for sent å gjøre det sammen med pappa, men jeg skjønner at jeg må benytte sjansen mens mamma og andre fra generasjonene over meg er i live og kan hjelpe meg med å identifisere personer på bilder og bidra med minner, enten det er enkle fakta som hvem som er født hvor og var barn av hvem, eller personlige historier som kan levendegjøre personene på bildene.

    Fra kirkeboka: Johan og Lauras vielse 7. juni 1912.

    Egentlig startet jeg med en mye enklere oppgave. Pappa hadde begynt på en slags selvbiografi, han har skrevet om barndommen og studietiden, og har lagt inn datoer og stikkord for årene etter det. Det hadde det jo vært morsomt å få lagd en bok av, tenkte jeg, men den vil bli mer interessant om jeg kan finne illustrasjonbilder, ikke bare i våre personlige album, men gatebilder fra Oslo på 60-tallet, for eksempel. Så jeg begynte med å søke i Digitalt Museum. Så kom jeg på at pappa i alle fall hadde en konto på MyHeritage og at han hadde brukt noe tid på å bygge opp familietreet sitt, så da måtte jeg nesten gjenopplive min egen konto fra 2015. Desverre er MyHeritage en av de mest frustrerende ressursene å bruke som nybegynner, for det er så veldig lite du får tilgang til uten å betale abonnement. Vel, jeg tenkte jeg får da i alle fall få hentet ut det som finnes allerede, så jeg bet i det sure eplet og betalte. Men bare for den billigste abonnementstypen, så fortsatt får jeg varsler om «Smart matches» som når jeg klikker på dem tar meg til «vil du ikke gi oss litt mere penger»-siden. Jeg er i utgangspunktet tilhenger av at folk skal få betalt for jobben de gjør, så jeg er ikke motstander av betalte tjenester, men jeg må innrømme at jeg synes MyHeritage er urimelig dyrt. Dessuten finnes det mange alternativer som kanskje er vel så bra, ikke minst er vi heldige i Norge med at alle de offentlige arkivene er gratis tilgjengelig.

    Jeg er også heldig i at flere i slekten har brukt tid på å forske før meg. Jeg har et stensillert dokument fra 1973 med transkriberte husmannskontrakter og familieoversikter fra Libæk, gården bestemor (farmor) kommer fra. Vi har en hel bok med oversikt over flerfoldige generasjoner av min morfars familie (Norum) som en ivrig slektning lagde for kanskje 30 år siden. Flere slektninger har også lagt inn familetrær på MyHeritage og FamilySearch (og kanskje flere steder, å sjekke det er en av oppgavene jeg har på arbeidslisten). Fordelen med det er at når du får en match på en slik side kan du knytte inn den informasjonen andre har lagt inn og dermed plutselig ha navn og datoer for en drøss mennesker. Riktignok er det alltid fare for at ting er lagt inn feil, så det er opp til deg selv å verifisere i den grad det er mulig (ordentlige slektsprogrammer har også muligheten for å koble kilder til opplysninger, så om de du kopierer fra har gjort det, letter det selvsagt verifiseringsjobben).

    Det kan være vanskelig å vite hvor man skal starte, men jeg har i alle fall bestemt meg for først å fokusere på å finne i primærkildene de opplysningene jeg allerede har, så langt det er mulig. Dermed har jeg startet med å lete etter beste- og oldeforeldregenerasjonene i kirkebøkene. Før i tiden hadde jeg måttet reise til f.eks. Statsarkivet på Hamar for å se på microfilmbilder, før det igjen kanskje oppsøkt den aktuelle kirken og bladd meg gjennom faktiske bøker, nå er arkivenes microfilm digitalisert og tilgjengelig fra godstolen hjemme. Faktisk er kirkebøkene i stor grad indeksert/transkribert, så du kan til og med søke på dine slekningers navn og finne dem på den måten.

    Jeg begynte med bestemor og bestefar (farmor og farfar) og deres foreldre og besteforeldre, og så langt har jeg funnet alle jeg lette etter, både dåp (og dermed fødsel), konfirmasjon, vielse og død. Siden jeg hadde fødsels- og dødsdatoer å gå ut fra og visste hvor de bodde kunne jeg gå rett inn på riktig bok og år og ganske enkelt finne riktig side. Om du lager deg en bruker på Digitalarkivet kan du legge treffene dine til en liste som du deretter kan få generert som PDF du kan laste ned, som har scannet bilde av den aktuelle siden med referanser til hvor de er fra:

    Fra PDF genrerert fra Digitalarkivet, referanse til kilde øverst og bilde av sidene fra kirkeboken nedenfor, lenger ned på siden finner vi vielsen til mine oldeforeldre som jeg har delt øverst i innlegget.

    Jeg har altså planlagt å jobbe meg gjennom det som er kjent i eget tre først. Det er to hovedgrunner til det, for det første vil jeg knytte alle fakta jeg har «arvet» til primærkilder, for det andre er det en treningssak å lese gammel håndskrift. Det er MYE lettere å lese når jeg allerede vet sånn ca hva det står. Det er også mye lettere å lese kirkebøkene jo nærmere vi kommer egen tid, jo eldre de er, jo verre, så derfor gir det mening å jobbe seg bakover.

    Parallelt tester jeg ut forskjellig programvare for å lagre opplysningene, og ikke minst for å dele dem. Riktignok er det i høyeste grad for egen del at jeg driver med dette, men om andre kan ha glede av det også er det en bonus man ikke skal kimse av. Følg med her!

  • Her er det ikke mye å se ennå, men planen er å bruke denne bloggen – og denne mappa – til å dele det jeg har og forhåpentligvis etter hvert finner av data om mitt egen familietre, mine barns familietre på farssiden og bilder, dokumenter og andre ting jeg kommer over som er relevante for familiehistorien.

    Oleane og Ole Sagen, mine tippoldeforeldre (min farfars mormor og morfar)

    På bloggen kommer jeg også til å skrive litt om slektsforskningen generelt, om hvilke dataprogrammer og nettsider jeg tester ut, om bøker jeg leser om temaet og alt annet som faller meg inn som hører inn under temaet «slekt og slektsforskning».

Bli med blant 900+ abonnenter

Forbli i kretsen med alt du trenger vite.