Smakebit på søndag: The Bone Season

bone_seasonI bokfestivalsentusiasmerus takket jeg ja når Kagge forlag lurte på om jeg var interessert i et leseeksemplar* av Samantha Shannons Drømmegjengeren. Først når jeg sto der med boken i hånden innså jeg hvor unødvendig det var: Jeg kommer jo uansett ikke til å lese den på norsk. Men siden jeg nå først hadde begått dumheten tenkte jeg at jeg i alle fall kunne få noe nytte ut av det hele, så jeg kjøpte Kindle-versjonen på engelsk, begynte å lese og når jeg vel har lest ferdig skal jeg kikke litt på den norske oversettelsen for å kunne si noe fornuftig om oversetterjobben. Deretter kan jeg vel lodde ut den norske utgaven, så kan noen som ikke vil lese på engelsk få glede av den.

Bokbloggerne var også invitert til å møte Samantha Shannon  når hun var i Oslo nylig, og Bokelskerinnen gjorde et ordentlig intervju med henne (jeg kommer til å komme tilbake til noen av tingene hun sier der når jeg anmelder boka). Jeg skulle gjerne ha deltatt på forfattermøtet, men all den tid jeg ikke vil bo i Oslo får jeg vel leve med at slike ting skjer uten at jeg har mulighet til å delta.

Så, til smakebiten:

I risked a glance at his copy of the Descendant, the only broadsheet still mass-produced on paper. Paper was too easy to misuse; data pads meant we could only download what little media had been approved by the censor.

En aktuell problemstilling i disse dager, og kanskje ekstra aktuelt når man leser på Kindle. Teknologien er der for å bytte ut varianten av en bok jeg har med en ny versjon, uten at jeg merker det engang. Om man hadde et samfunn der sensureringen var mer aktiv kunne det fort blitt et problem at boka jeg anbefalte i går ikke er den samme du kunne få kjøpt i dag.

Redigert: Oops. Jeg glemte å lenke til Flukten fra virkeligheten, der du finner fler smakebiter…

________________

* Jeg har aldri forstått hvorfor det heter «leseeksemplar». Er det ikke meningen at man skal lese bøker man kjøper, altså?

Smakebit på søndag: Sommerboken

sommerboken

Siden jeg er så godt i gang med bloggingen om dagen kan jeg jo slenge inn et herlig sitat fra boken jeg holder på med i Flukten fra virkelighetens Smakebit på søndag-samling. Som nevnt tidligere er Sommerboken en av bøkene jeg burde ha lest innen neste boksirkeltreff. Selvsagt burde jeg lest den på svensk, men det var bare den norske utgaven som var lett tilgjengelig på biblioteket, så da ble det det.

Litt kontekst: Sommerboken handler om Sophia og farmoren hennes. Sammen med Sophias far bor de på en liten øy ytterst i havgavet i Finskebukta. En sommer har Sophia besøk av en annen liten jente. Det går ikke så bra, jenta er redd for alt. Sophia forsøker å hjelpe, men det er ikke så lett:

Den tredje dagen kom Sophia inn i gjesteværelset og sa: Nå går det ikke lenger. Hun er umulig. Jeg har fått henne til å stupe, men det ble ikke bedre av det.

Stupte hun virkelig? spurte farmoren.

Ja da. Jeg dyttet henne og da stupte hun.

Aha, sa farmoren. Og nå da?

Håret hennes tåler ikke saltvann, forklarte Sophia bedrøvet. Det ser fælt ut. Og det var håret jeg likte.

(side 21)

Smakebit på søndag: The Fault in our Stars

Jeg har lest ferdig Bad Science siden sist, jeg har bare ikke hatt tid til å skrive et ordentlig blogginnlegg om den (og den fortjener et ordentlig ett). Det kommer…

green_stars

Nå har jeg begynt på The Fault in our Stars, som den siste personen i verden føles det som. Jeg liker den så langt, men er ikke frelst ennå. At det er en og annen språklig perle her, derimot, er hevet over enhver tvil. Som dette, sitert ganske ofte, med god grunn:

As he read, I fell in love the way you fall asleep: slowly, and then all at once.

(s. 124-125)

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Smakebit på søndag: The Restaurant at the End of the Universe

h2g2_restaurant

For reasons I will get into in another post I’ve taken a break from other reading to reread everything Douglas Adams ever published, or thereabouts. I’ve just finished The Restaurant at the End of the Universe and will pick today’s taster from it. This is a quote which has been rehashed and requoted and paraphrased so many times it seems almost like a cliche now, but it is nevertheless very true, and I guess the number of times it has been rehashed and requoted and paraphrased is a testimony to how well said it really is:

The major problem – one of the major problems, for there are several – one of the major problems of governing people is that of whom you get to do it; or rather who manages to get people to let them do it to them.

To summarize: it is a well-known fact, that those who most want to rule people are, ipso facto, those least suited to do it. To summarize the summary: anyone who is capable of getting themselves made President should on no account be allowed to do the job. To summarize the summary of the summary: people are a problem.

More tasters can be found at Flukten fra virkeligheten.

Smakebit på søndag: Mercury Falls

mercury_fallsI purchased Mercury Falls for the Kindle on a whim, probably because it was cheap. In any case, I thought it looked interesting. I’ve been reading it on and off for at least a month – it’s been my backup book when I’ve finished whatever else I brought and was stuck somewhere, like an airport. Once I got about half way though, though, it picked up pace and I finished it in two days. This is a quote from quite early on:

Harry Giddings was a man of convictions—formidable, impregnable, inspirational, and often contradictory convictions. Harry believed so many ridiculous and unjustified notions that the sheer weight of probability dictated that at least a few of them would end up being true. Thus it was that Harry’s belief that he would play a pivotal role in the impending Apocalypse was misguided, completely absurd, and entirely accurate.

You can find more «Tasters» at Flukten fra virkeligheten.

Smakebit på søndag: Made in America

madeinamericaJeg tar nok en pause fra U- og leser litt i Bill Brysons Made in America, om hvordan amerikansk engelsk utviklet seg til å bli slik det ble. I dag skal jeg være så orginal at jeg serverer en fotnote som smakebit:

Why the -s termination rose to prominence is something of a mystery. It came from northern England, a region that had, and still has, many dialectal differences from the more populous south, none other of which has ever had the slightest influence on the speech of London and its environs. Why the inhabitants of southern England suddenly began to show a special regard for the form in the late sixteenth century is unknown.

(side 25) Språk er gøy.

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

En smakebit på søndag: A Winter in Ravensdale

Jeg leser fortsatt på U-, men den krever sin mann – eh, kvinne – og jeg er derfor nødt til å ta pauser med lettere stoff innimellom, så akkurat nå leser jeg også på A Winter in Ravensdale som jeg fikk i posten som RABCK her om dagen. Jeg leste første boka om Ravensdale i 2005 og har hatt denne på ønskelisten min ifm Bookcrossing siden da, og jammen dukket den ikke opp til slutt.

ravensdale_winterAimee sighed. Forget the eagle. These days her father reminded her more of a farmyard hen, scratting and pecking his way around. He grew flustered easily and went over the top in his reactions. She was still occasionally scared of him, but more often scared for him instead.

(Side 30) Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Smakebit på søndag: Adventures on the High Teas

maconie_teasÅrets første smakebit på søndag! Jeg har nettopp begynt å lese Stuart Maconies Adventures on the High Teas, en bok jeg har store forventninger til etter å ha lest Pies & Prejudice av samme forfatter i februar.

Breakfast was a buffet, an increasingly ubiquitous but problematic start to the day for the English traveller, If you’re pennywise or greedy or maybe both it has its advantages in that you can pile your plate high with sausage, egg, hash browns, mushrooms, bacon, beans and fried bread and then brazenly go back for several more artery-hardening platefuls. However, no anguished curling bacon, no flaccid sausage congealing under a high-wattage lamp, no tomato-half slowly cooling like a dying planet can ever match the sheer heartiness of a plate brought to you table with a kindly, ‘Now these plates are very hot so be careful. Toast? White or brown?’ by a bun-haired septuagenarian or white-pinnied young waitress.

Quite.

Fler smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

A Christmas Calendar: December 20th

Following up the review of Stardust with a not particularly Christmassy, but all the better for it, quote from Neil Gaiman, found on the bookcrossing website.

Picking five favourite books is like picking the five body parts you’d most like not to lose.

And may I just say that the same goes for whisky? I’ve been asked both in the last couple of days, by people I hardly know. «So, what’s your favourite book/whisky, then?» Uhm. Unanswerable questions that have, for the sake of politeness, to be answered. There’s a reason why I don’t like small-talk very much.

Smakebit på en søndag: Minaret

aboulela_minaret

Jeg er i gang med den første boka fra Jorda rundt-listen for november, og så langt er jeg svært interessert i Najwas historie. Hittil er det en blanding av det trivielle og det fundamentale som tiltaler meg, for ofte er det trivielle symptomer på det fundamentale.

‘Last year we were in London and we didn’t fast at all.’
‘Really?’ I couldn’t even imagine Ramadam in London, London in Ramadan.
‘How can anyone fast in London? It would spoil all the fun.’

Flere smakebiter finner du på Flukten fra virkeligheten.