The End of the Year Book Tag

Siden jeg er litt i siget på blogginga tenkte jeg det passet bra å gjøre The End of the Year Book Tag* sammen med en liten generell statusoppdatering. Jeg hører fortsatt trofast på Books Unbound, og Ariel og Raeleen svarte – tradisjonen tro – på denne «taggen» i episode 259 som kom denne uka.

Siden jeg stort sett blogger på norsk for tiden tar jeg meg den frihet å oversette spørsmålene.

1 – Er det noen bøker du har startet på i år som du trenger å lese ferdig?

Flere. Det er til og med noen jeg startet på i fjor som jeg ikke offisielt har sluttet å lese. Men jeg kan nevne to: Jeg leste en side eller to i Helen DeWitts The Last Samurai i april før jeg kom på at jeg skulle lese finske bøker fram mot ferien. Den bør jeg få lest ferdig i høst. Og så har jeg lånt Brev fra min barndom av Emma Reyes to ganger i Bookbites når jeg plutselig var strandet noe sted uten bok og lest ca en fjerdedel til sammen. Den vil jeg også gjerne fullføre.

2 – Har du en høstlig bok som kan fungere som overgang inn i årets siste måneder?

Ingen som «ligger klar», liksom. Akkurat nå går det jo ekstra mye i sakprosa, og jeg vet ikke om jeg kan komme på noe sakprosa som er spesifikt «høstlig». Derimot er høstværet kommet til Trondheim, så det ligger an til å bli flere gode anledninger til å krølle seg opp under et teppe med en god bok framover.

3 – Er det noen nye utgivelser du fortsatt venter på?

Siden vi er på vei inn i høysesongen for bokutgivelser i Norge er det nesten et litt rart spørsmål i norsk sammenheng. Jeg gleder meg storveis til Erika Fatlands nye bok, Sjøfareren, som skal komme i oktober (den er selvsagt forhåndsbestilt). Det kommer en ny Nordlys-bok som jeg også har bestilt (og som det er noe lavere terskel for å få lest enn mursteinen til Fatland).

4 – Nevn tre bøker du har lyst til å lese før årets slutt.

Vel, jeg har planer om å starte på Fatland når den kommer. Høyt klarte jeg å kjøpe når den kom og så ikke lese før i år, og det er jo bare dumt. De nærmeste ukene har jeg planer om å få lest Nordmenn i slavefart av Per Ivar Hjeldsbakken Engevold og Seilas med døden: norske krigsseilere forteller av Leif Vetlesen som del av sakprosaseptember.

5 – Er det en bok du tror fortsatt kan overraske deg og kapre plassen som årets beste?

Jeg har bare gitt en håndfull (nye for meg) bøker fem stjerner så langt i år, så det er jo gode muligheter. Fatland kan jo slå ut seg selv, om jeg klarer å få lest Sjøfareren også. Og så har jeg egentlig tro på The Last Samurai, siden The English Understand Wool var så bra.

6 – Har du allerede begynt å legge leseplaner for neste år?

Nei, det har jeg vel egentlig ikke. Jeg legger ikke så mye leseplaner, så det ville vært rart. Jeg kommer nok til å ha et mål om å lese fra egne hyller i 2025 også, men det er et så generelt mål at det nesten ikke teller.

Status ellers? Siden forrige statusmelding i april har jeg ikke krysset av flere land på Storygraph Reads the World-utfordringen, så der trengs det skjerpings. Jeg har lest flere bøker på svensk, så den ruten på Nora Dåsnes sitt bingobrett kan krysses av, og jeg kan kanskje godta Else Koss Furuseth som «en ny sjanse til en forfatter jeg ikke liker», selv om det føles som litt juks.

Jeg har fått utjevnet nylest vs gjenlest litt, jeg ligger på 52 bøker gjenlest og 62 lest for første gang. Sannsynligvis blir forholdet enda litt nærmere det normale «en tredjedel gjenlesing» innen året er omme. Mangfoldsmålet mitt ser ikke så verst ut:

Et kakediagram med tittelen "Mangfold?" og to variabler: 49 Ja (43 %) og 65 Nei (57 %).

Angående målet om å redusere antallet uleste bøker i hylla var det ikke helt med i beregningen at mamma skal flytte og derfor rydder gjennom boksamlingen.  878 var tallet jeg skulle havne under, nå ligger jeg på 883, og siden jeg (så langt) har tatt med meg 8 bøker fra opphavets hyller (det blir flere før året er omme, tro meg) så synes jeg jeg har vært ganske flink (at jeg bare har tatt med meg 8 av de som er ryddet ut så langt er VELDIG flinkt). Uansett skal jeg ha fokus på å lese fra egne hyller utover høsten.

__________________

*Poenget er altså ikke at det er slutt på året ennå, men at du skal svare på spørsmål om leseplaner for de siste månedene, sånn at du har tid til å følge opp før året er omme.

15 minutes (seconds) of fame

I episode 225 av Books Unbound snakker Ariel og Raeleen om bøker de har fått til jul (eller kjøpt rett etter) og deretter går de gjennom statistikk fra lytterne, resultatet av et Google Forms-spørreskjema vi ble invitert til å fylle ut før jul. Et av spørsmålene var «fortell oss ditt beste minne fra en ny bokhandel du besøkte i år» og jeg delte en liten snutt som Ariel valgte ut til opplesing i episoden. Historien min gikk omtrent som sånn (bare at på engelsk):

Vi reiste med tog gjennom Tyskland i sommer og i Ulm spiste vis frokost på kafeen inne på Hugendubel. Mens vi ventet på at kaféen skulle åpne kikket vi oss rundt i bokhandelen og den hadde et interessant utvalg bøker på engelsk i tillegg tillegg til et enormt utvalg bøker på tysk, men det mest minneverdige var avdelingen for boktilbehør. Jeg kjøpte en liten kost som er spesifikt beregnet på å tørke støv av bøker. Jeg tror det er en kjede, så du finner dem sannsynligvis i flere tyske byer.

Ariel hadde stor moro av tanken på at jeg bar med meg denne lille kosten i ryggsekken gjennom resten av ferien, og det var jo nettopp det jeg gjorde. Og det bærer esken den kom i preg av. Men hvordan skulle jeg kunne motstå denne her, hæ?

Vi du høre episoden (og det synes jeg jo absolutt du skal!) finner du den i din favorittpodcastapp, men også f.eks. her på Spotify: Books Unbound #225 – Christmas book haul + reacting to listener reading statistics, mitt lille bidrag kommer ved 1:17. Og hvis du nå føler at du bare MÅ ha en bokbørste (eller «buchbesen») selv finner du den her: Moses. libri_x buchbesen.

En selvhjelpsbok og tre podcaster

På jakt etter ny lybok å høre etter å ha blitt ferdig med Minor Feelings, landet jeg på Jaron Laniers Ten Arguments for Deleting Your Social Media Accounts Right Now. Den passet på sakprosaseptemberbingobrettet, er ganske kort og har blitt anbefalt av Ariel på podcasten Books Unbound. Igjen var det ingen fulltreffer, og jeg fullførte bare på trass, men denne gangen hadde det lite med lydbokformatet som sådan å gjøre. Derimot har en annen podcast jeg hører på – og som jeg mer enn gjerne anbefaler – muligens ødelagt min evne til å lese pop-psy-bøker for alltid.

Lanier har jobbet i tech i Silicon Valley i årevis og kjenner industrien fra innsiden. Han vet nok hva han snakker om når det gjelder algoritmer, hvordan de virker, og hvorfor forretningsmodellen til de største algoritmedrevne tjenestene – Facebook, Twitter og deler av Googles virksomhet – er skadelige for samfunnet. Jeg er ikke uenig i prinsippet. Men jeg kjenner meg ikke igjen i Laniers opplevelser av å bruke disse mediene selv. Han sier han oppdaget at de gjorde ham til «an asshole» eller et troll. Fair enought, bra med selvinnsikt, og ja, da bør du nok slette kontoen din. Men det er ikke min opplevelse. Når Lanier snakker om de negative effektene av at folk får skreddersydd propaganda servert i feeden og at det er enklere å skape engasjement i en algoritmestyrt hverdag med «outrage» enn med positivitet er jeg med på argumentet, men så fort han begynner å skrive om egne opplevelser detter jeg av. Det hjelper ikke at han refererer til den enkle, populære versjonen av psykologiske forsøk som for eksempel «The Stanford Prison Experiment», for den typen forenklinger får meg til å reagere med «I think you will find it’s a bit more complicated than that.» Og her kommer to podcaster inn i bildet:

You’re Wrong About startet i mai 2018 med vertene Michael Hobbes og Sarah Marshall. De tok for seg fenomener i samfunnet som vi alle har hørt om og gikk grundig inn i historiene bak og som regel viser det seg at den versjonen som har festet seg i folkeminnet ikke nødvendigvis har så mye med relatitetene å gjøre. I oktober 2021 sluttet Mike i podcasten og Sarah har fortsatt alene (med gjester), og jeg er ikke like stor fan av episodene jeg har hørt fra tiden etter det, men kan helhjertet anbefale absolutt alt mens Mike fortsatt var med. Mest relevant i denne sammenhengen: Episoden fra 21. desember 2020 om The Stanford Prison Experiment.

If Books Could Kill er en podcast Mike startet sammen med Peter Shamshiri i november 2022. De tar for seg såkalte «airport books», du vet, sånne selvutviklingsbestselgere som selges på flyplasser fordi en stor målgruppe er forretningsfolk som reiser mye. Jeg ler så jeg hikster (på bussen!), delvis fordi Mike og Peter selv… fniser er det eneste beskrivende ordet. Favorittepisodene så langt er den om The Five Love Languages og om Men Are from Mars, Women Are from Venus, men absolutt ALLE episodene er strålende – morsomme, opplysende, intelligente og godt researcha. Men som nevnt i første avsnitt: Jeg har blitt rimelig skeptisk til alt som lukter av pop-psy. Ok, jeg har aldri vært noen stor selvutviklingsboksleser, så kanskje har jeg alltid vært skeptisk, men når har jeg lært å stille spørsmål ved absolutt alt av «forskning enkelt framstilt». Som regel er det mer komplisert.

Så hva med mine kontoer i sosiale medier? Vel, jeg ga opp Twitter endelig og (snart, jeg tror det er mindre enn 30 dager siden) ugjenkallelig, men det var før jeg hørte Laniers bok. Bluesky virker så langt som en brukbar erstatning for Twitter (og uten agressive algoritmer) og Mastodon likeså (men der er det for få av folka jeg vil følge som er, eller er aktive, så så langt er Bluesky vinneren). Instagram kommer jeg til å fortsette å bruke, både for underholdning og for å dele om det jeg leser. Jeg har brukt Facebook minimalt de siste… ti? årene, enshittification gjør at jeg stadig bruker det mindre, men jeg kommer neppe til å slette kontoen min. Derimot har jeg slettet et par sider jeg drev, deriblant siden for denne bloggen. Etter at det ble umulig å poste automatisk fra WordPress har det å oppdatere der vært en irritasjon, og jeg bestemte meg for at det ikke var verdt det. Så kanskje klarte Lanier å gi meg en liten dytt, i alle fall.

Men jeg anbefaler alle de tre podcastene jeg har nevnt i dette innlegget framfor Laniers bok likevel.

Boka har jeg lånt i Libby via Deichman.

Podcast, boksalg og bokpriser

Som jeg nevnte i innlegget om On a Sunbeam har jeg fortsatt å høre på podcasten Books Unbound. Jeg har også hørt en del episoder av podcasten Pengesnakk (som nevnt i innlegget om boka med samme navn). Jeg har altså blitt en sånn person som hører på podcasts. Så nå tenkte jeg det hadde vært greit med en liten oppdatering på hvilke andre jeg har testet og hva jeg synes. Det er bare et par som er litteraturrelatert, så når du har lest om de to kan du hoppe ned for å lese et hjertesukk om boksalg og bokpriser om du vil.

Boksnakk: Jeg har fulgt både @readygoread og @leseverden på Instagram en stund, så det var naturlig å sjekke ut podcasten Boksnakk når de lanserte den. Så langt synes jeg den er veldig bra. Formatet er relativt likt Books Unbound sitt, Marte og Malin snakker om bøker og bokbransjen, bøker de har lest og bøker de gleder seg til. De har tydeligere tema for hver episode enn Books Unbound, og jeg har hittil hoppet over episoden om krim (som jeg knapt leser) og Mammutsalget (siden jeg helst ikke ville oppdage noen bøker jeg «bare må ha»), men har hørt alle de andre som har kommet ut så langt. Den siste handlet om «mai-salget» og fastprisavtalen og var spesielt interessant synes jeg. Jeg kjente greit til prinsippene i avtalen fra før, men fikk noen nye synsvinkler å tenke på og litt mer konkrete detaljer rundt datoer og tidslinjer, så det var kult.

Reading Women: Jeg har hørt et par episoder, og kommer nok til å høre flere, men denne podcasten krever et høyere konsentrasjonsnivå, og går ganske i dybden på temaet det snakkes om, så det føles nesten som en forelesning jeg burde ha forberedt meg til. Nesten. Som sagt, jeg kommer nok til å høre flere, så ikke la deg skremme helt.

Love to Sew: En passe lavterskel podcast, men om å sy klær snarere enn om å lese bøker. Helen og Caroline har hyppige gjester og tar opp alt fra nybegynnertema til detaljsnakk om type stoff og hvordan søm som hobby hører hjemme i det store bildet, sosialt og miljøvernmessig. Et stort pluss er at de gjør sitt beste for å være inkluderende, og har fokus både på kroppspositivitet og på ting som Black Lives Matter og kjønnsmangfold innen sitt fagområde. Jeg har hørt kanskje 20 episoder og det er nesten 200 å ta av, så her går jeg ikke tom på en stund.

Forbrukerpodden: Handler også om personlig økonomi, men tar utgangspunkt mer i bærekraft og miljøvern. Her har jeg også hørt meg gjennom en del episoder på rappen, og kommer sikkert til å høre flere, særlig der hvor det er interessante gjester.

Spinning Plates with Sophie Ellis-Bextor: Jeg har bare hørt en episode, og det var fordi Jack Monroe var gjest. Men den episoden var veldig bra, så jeg har beholdt podcasten i abonnementslista.

Friends of Dorothy: Verter for denne er drag-dronningene Candy Warhol and Kiki St Clair. Her har jeg også bare hørt en episode, den der Mara Wilson var gjest, men også denne ga mersmak og ligger derfor i abonnementslista.

Our Opinions are Correct: Jeg har hørt et par episoder, blant annet en om virus, både ekte og oppdiktede. Denne liker jeg for måten de blander litteratur – og da spesifikt sci-fi – inn i diskusjoner om temaer som treffer oss i hverdagen (eller omvendt?).

Gender Reveal: Superinteressante intervjuer med transfolk. Så langt har jeg hørt flest episoder med forfattere og får en stadig lenger tbr-liste.

Trans Norge: Driftes av PKI og er en relativt ny podcast (20 episoder så langt). Den ene episoden jeg har hørt, der podcastvert Luca Dalen Espseth prater med Miriam Aurora Hammeren Pedersen om interseksjonell feminisme var spot on, så her blir det mer lytting framover.

Out to Lunch: Jeg elsker Jay Rayners restaurantanmeldelser. Av podcasten har jeg hørt en og en halv episode, jeg begynte med den der Tim Minchin er gjest, siden jeg også er Minchin-fan. Passe småpratete om alle mulige tema i tillegg til mat, selvsagt.

Jeg har også hørt starten på tilfeldige episoder på noen flere podcaster og ikke likt det jeg hørte, avsluttet og avabonnert, men nå husker jeg ikke hvilke. Jeg må bli bedre til å notere, rett og slett. Men, ok, jeg liker jo bedre å drive med framsnakking enn slakt, så kanskje det er like greit.

Overskriften på dette innlegget lover at jeg skal si noe om boksalg og bokpriser, men jeg har egentlig bare et lite hjertesukk å komme med. Jeg kjøper mye bøker (surprise!), også nye norske bøker. Sistnevnte er ikke billige, men det er greit, det står vel i stil med lønnsnivået i landet, og jeg tjener mer en greit nok, så jeg skal ikke klage (så mye). Men jeg har jo ikke lyst til å betale noe mer enn jeg må, jeg heller. Jeg bruker biblioteket når det passer seg sånn. Men det gjør jo «alle» andre også. Eller litt for mange i alle fall. Nå er det for eksempel to norske romaner fra 2020 jeg gjerne skulle ha fått tak i, nemlig de som står på kortlista til Bokbloggerprisen. Heroin Chic av Maria Kjos Fonn har jeg arvet av en venninne, så den har jeg i hus, men Tollak til Ingeborg av Tore Renberg og Et liv forbi Helga Flatland står jeg på venteliste på på biblioteket. På henholdsvis plass 51 og 16. Jeg har fortsatt fire måneder på meg, så 16 skal gå. Jeg er mer usikker på 51. Så nå som maisalget har startet og det også har gått nok tid til at de har kommet i pocket tenkte jeg at jeg skulle sjekke muligheten for å kjøpe bøkene til en litt rimeligere penge enn fullpris ny bok. Og, vel.

Skjermdump fra Norli, tre versjoner av Tollak til Ingeborg. Hardcover er på tilbud til 149,- ebok er på tilbud til 120,- mens pocket koster 199,-Jeg vil helst ha fysisk bok, så skal jeg spare penger bør jeg gå for innbundet. Men jeg vil ikke egentlig ha innbundet. På den annen side: Pocket til 199? Er det bare meg, eller er det ikke noe særlig billig? Jeg har ikke sjekket fysisk butikk, men jeg mistenker at dette ikke er ordentlig pocket, men sånn half-assed greie også kjent som «dansk bind». Men jeg vil ikke ha en bok som ser bra ut på hylla, faktisk er ikke dette en bok jeg nødvendigvis har noe ønske om å ha på hylla i det hele tatt, jeg vil ha en bruksbok, en jeg kan putte i sekken (eller lomma) og lese på bussen og eventuelt sette på hylla etterpå, men da er det fint om den tar minst mulig plass og det gjør verken innbundet eller dansk bind.

Angående Flatland er ståa eksakt den samme:

Dansk bind, forresten: I Danmark er det faktisk det som er «innbundet». Alle mine nyere danske førsteutgaver er dansk bind. Pocket er noe annet.

Men. Jeg skal stikke innom en fysisk butikk på lørdag og sjekke hvordan «pocket»-utgaven faktisk ser ut. Hvis det er ordentlig pocket skal jeg vurdere å betale blodprisen 199 for fornøyelsen tross alt. Hvis ikke vurderer jeg å kjøpe innbundet og putte den i leveringsboksen til biblioteket når jeg er ferdig med den, de trenger jo tydeligvis flere eksemplarer.

 

 

 

Podcast meg her og podcast meg der

Jeg har liksom aldri helt klart å hoppe på podcast bandvogna. Jeg hørte på et par episoder av Cider Chat, og skrev til og med om podcasten på drikkelig.no i 2016 (!), og jeg har hørt noen episoder av Overgjæret og Whiskycast, men det er sikkert et par år siden sist. Jeg hadde store planer om å høre på Maltprat, men det har blitt med tanken. Det er selvsagt ikke tilfeldig at alle jeg faktisk har hørt på er drikkevarerelatert, tanken var jo å fortsette serien bloggposter om podcaster på drikkelig.no.

Men jeg har hatt app installert på telefonen, og oppdager stadig nye podcaster som høres interessante ut via blogger, Facebook-kommentarer eller andre kanaler og legger meg til som abonnent. Men så… kommer jeg liksom aldri så langt? Noen tipset om at Alan Alda har en podcast hvor en episode er med skuespillerne fra MASH som mimrer og jeg bare… I’m all down for that! Og så har jeg bare klart å høre på én av episodene hans, og det var ikke MASH-episoden. Med de andre står det enda dårligere til, jeg abonnerer på, men har enda ikke hørt på en eneste episode av: En varg söker sin pod, The Dollop, Out to Lunch with Jay Rayner, Foreldrerådet, The Scathing Atheist, Tråd, Coming Out with Lauren & Nicole, Love to Sew, Stolthet og fordom – en litteraturpodcast og Dolly Parton’s America.

Men forrige uke nevnte @purplepieceofpaper på Instagram podcasten Books Unbound og som vanlig la jeg meg til som abonnent, men i motsetning til «som vanlig» kom jeg plutselig på den et par dager etterpå når jeg det passet å høre på noe. Og… den er helt perfekt. Podcasten består i grunn bare av Raeleen og Ariel som småprater om bøker. De har faste tema: Leser akkurat nå, sist kjøpt og anbefalinger basert på innsendte, ganske spesifikke, forespørsler. Og det er akkurat passe engasjerende, så jeg kan høre på det mens jeg gjør andre ting. Jeg hører på en episode mens jeg skriver dette, faktisk. Og det betyr at jeg kan høre på på jobb! For, joda, jobben krever konsentrasjon, men mange av oppgavene jeg gjør krever bare en viss grad av konsentrasjon. Og siden jeg jobber i åpent landskap er det ofte lettere å konsentrere seg med lyd på øret. Vanligvis blir det musikk, men ja, det er jo veldig fint å kunne variere.

En bonus med Books Unbound er at selv om de snakker om en hel haug med bøker jeg ikke har lest, så er noen av anbefalingene for bøker jeg har lest og ELSKET eller for bøker jeg allerede har kjøpt eller notert at jeg skal få tak i. Med andre ord har vi delvis overlappende smak, og for meg er det en forutsetning for å gidde å høre på/se på/lese noens tanker om bøker. Jeg var i grunn allerede solgt på podcasten når jeg kom til episode 3, og så får de et anbefalingsforespørsel: «En bok om overgangen fra tenåring til voksen, å finne ut av hva man vil med livet og å føle seg litt lost». Og jeg tenker «Giant Days»! (Tegneserie/graphic novel), og så sier de jaggu meg Giant Days. Og ikke nok med det, men de kommer på at de skal nevne en film også, og i det øyeblikket de sier film tenker jeg «Reality Bites!» og så er det akkurat den de anbefaler. Så, ja, dette går jo strykende.

Den eneste ulempen er jo at Mt TBR vokser ukontrollert, men det er jo ikke akkurat noe nytt.

Dessverre har ikke podcasten eksistert så lenge, det er bare 17 episoder så langt, og med ukentlige episoder kommer jeg til å slippe opp ganske kjapt med den hastigheten jeg jobber meg gjennom dem med nå. Så da kan jeg kanskje få prøvd å høre på noen av de andre på den ganske lange lista? Håpet er jo at noen av dem kan fungere like bra som Books Unbound.

Reading Women la jeg faktisk til etter at jeg begynte å høre på Books Unbound. Den oppdaget jeg via Liz på Travels in Retrospect, som postet om utfordringen podcasten kjører i år, som ikke overraskende heter Reading Women den også… Utfordringen passer jo godt med min plan om å lese færre gamle hvite menn, så jeg har lagt inn lista i regnearket mitt og til og med krysset av et par som fullført allerede. En bonus er at mange av punktene utelukker gamle hvite damer også, så det bør være positivt for mangfoldslesemålene mine på alle måter. Utfordringen har jeg altså tenkt å følge opp, men om podcasten er verdt å høre på kan jeg ikke uttale meg om ennå, det får jeg eventuelt komme tilbake til.

Har du en podcast å anbefale (bokrelatert eller ikke)?