Simon vs the Homo Sapiens Agenda – Becky Albertalli

Simon vs the Homo Sapiens Agenda har vært omtalt så mye og med så mye jubel at jeg var en smule skeptisk til å lese den, jeg regnet egentlig med å bli skuffet. Men jeg begynte i alle fall, i jula 2017, og så ble boka ryddet bort i hui og hast sammen med en bunke papirer og havnet på et sted jeg vanligvis ikke legger bøker og derfor tok det noen måneder før jeg fant den igjen (altså, jeg lette ikke SÅ hardt, som vanlig holdt jeg vel på med en to-tre andre bøker også). Men i sommer fikk jeg endelig lest andre halvpart, og det er jeg svært glad for, for Simon skuffet ikke i det hele tatt.

Det er mye som er bra med boka, men jeg skal trekke fram to ting.

Først og fremst er det en ganske rett-fram kjærlighetshistorie med forviklinger på malen hen møter hen, forviklinger skjer, de finner ut av det og lever lykkelig alle sine dager. At «møtet» foregår anonymt på nett er med på å skape forviklingene, det samme er det faktum at det ikke er «boy meets girl», men snarere «boy meets boy», men samtidig kan man fint skrive en tilsvarende forviklingshistorie med andre kjønnskonstellasjoner (se f.eks. You Got Mail). Og nettopp det er litt befriende med Simons historie.

Den andre tingen jeg liker spesielt godt er diskusjonen rundt det å «komme ut». Simon mener det er urettferdig at bare LGBT+ må drive med sånt, hvorfor skal man ikke også måtte komme ut som hetero, og jeg er tilbøyelig til å være enig. I alle fall får Albertalli belyst hvordan det å stå fram som homse kan være vanskelig nok selv i en vennligstilt verden der man egentlig ikke forventer negative reaksjoner: Det man derimot forventer er «styr», eller oppmerksomhet, om du vil. Er du ikke typen som liker å ha alles blikk rettet mot deg er det lett å kjenne seg igjen i Simons kvaler.

Ellers? Albertallis persongalleri er fullt av mennesker du gjerne kunne tenke deg å kjenne. Selv «skurken» viser seg å være ganske ok, og Simon og «Blue» er så søte at man kan få diabetes type 2 av mindre (det hjelper ikke at jeg er gammel nok til å være moren deres og mammahjertet dermed banker litt ekstra). Jeg kommer nok til å kjøpe oppfølgeren også.

Boka er forøvrig blitt filmatisert under tittelen «Love, Simon». Jeg har hørt bra ting om filmen også, det er mulig den skal sees på noe tidspunkt.

Wandering Son, Vol 8 – Takako Shimura

wanderingsonvol8I picked up Vol 1 of Wandering Son by Takako Shimura because it was displayed quite prominently at the main branch of the local library, and pretty much devoured the first 7 volumes in quick succession last year. I never got around to writing about it, and so thought I’d borrow one of them again as a reference to get a blog post down, but then found that Vol 8 had made its appearance, so I borrowed that instead.

The plot of Wandering Son centers around Shuichi Nitori, «a boy who wants to be a girl», and Shuichi’s friend Yoshino Takatsuki, «a girl who wants to be a boy» and I find it quite fascinating for a variety of reasons. There are another 7 volumes to go, and I will definitely be reading them all once they appear in English.

According to the wikipedia page, the series has received a lot of positive attention, but has also been criticized for the unrealistic maturity of the protagonists. To some extent I suppose there’s something in that. The series starts when Shuichi starts fifth grade at a new school, and on the whole most of the people he meets seem curious and accepting of gender bending, which has struck me as somewhat unrealistic. The only really antagonistic and, in contrast with all the rest, childish reactions come from Shuichi’s sister. And perhaps both Shuichi and Yoshino are more maturely self-aware than one could expect. On the other hand I suspect being transgender, in whatever degree or form, would tend to force self-awareness on any kid.

On the plus-side the artwork is delightful, deceptively simplistic. The characters may be unrealistically mature, but they are loveably human and I find it fascinating to follow their transition into puberty (which holds unusual challenges if you’re transgender) and their attempts at coming to terms with their identity.

The English edition is «unflipped», which means that though the text is translated, the pages are printed like the original, you need to start at what we’d consider to be the back of the book and read the panels from right to left. You’d think this would be tricky to keep track of, but once you’re into the story it’s such a page-turner that I really didn’t notice.

On the whole I highly reccommend Wandering Son. If you’ve been meaning to read more graphic novels, or try manga, this is a pretty good place to start. And for me it covers all of two topics on the Book Riot Read Harder challenge, so that’s a boon, too.

readharder2016