Stikkord: LGBTQ+

Girl, Woman, Other – Bernadine Evaristo

Mirthful 2 Comments

I read Bernadine Evaristo’s Girl, Woman, Other this summer, but the book, and it’s characters, have stayed with me. And this is just going to be a very short review, partly because my backlog is looooong, partly because I find I have very little to say when I come to talk about excellent books (it’s much easier to elaborate criticism than praise).

Really the only thing I have on my con list is that when I got to the end of the first section about Amma and realised that she would only figure as a supporting character in the other sections, I felt the same kind of loss or frustration that I do when I come to the end of a short story; «Is that it? Is that all I get?» Which is why I hardly ever read short stories.

But, I don’t know, the narrative technique grew on me, and though I would have LOVED a whole novel about Amma (and several of the other characters), this particular novel works precisely because you get 12 different stories. And then the last chapter and epilogue wraps it up so splendidly that I really cannot fault the book at all.

Boka har jeg kjøpt sjøl.

Queer Lit Readathon TBR

Mirthful Leave a comment

Background Romance: Meaning a book where the romance isn’t the point of the book, it’s just there.

The Deep by Rivers Solomon has been suggested on the @queer_lit Instagram, and I recently purchased it.

Group Read: Summer of Everything by Julian Winters.

I’ve ordered this (and Only Mostly Devastated, see below), just hope it gets here in time.

Adult Fiction/Nonfiction: Read an adult book that is either fiction or nonfiction.

Love Lives Here by Amanda Jette Knox, also ticks the box for Nonfiction November.

???: Choose Your Own Category – tells us what it is in your TBR

Hør her’a by Gulraiz Sharif. This autumn’s big thing to talk about here in Norway.

Non Coming Out: Read a story that does not have a coming out

Ace/Aro MC: Read a book with an asexual/aromantic main character.

I belive Radio Silence by Alice Oseman will work here, but I’m not sure. I’d read Loveless, but as I just read it it seems like cheating to read it again.

Pre/Non-Medical Transition: This means a trans main character that is pre medical transition, or one that has no desire to physically transition.

George by Alex Gino.

See Yourself: Read a book where a character shares an identity of yours.

The Ace/Aro book will do here, though I guess I’m demi- rather than completely a-.

#ownvoices: Read a book that has been written by an author with that identity

BIPOC MC: Read a book with a main character that is Black, Indigenous, or a person of color.

The Black Flamingo by Dean Atta – would also tick off #ownvoices, I guess?

Winter Vibes: Read a book that gives you feelings of winter.

This Winter by Alice Oseman.

Host Rec: Read a book recommended by one of the hosts

Well, I guess The Deep would count here.

Queer Friends: Read a book about queer friends

Can I reread? Laura Dean Keeps Breaking Up With Me would tick off both this and the graphic novel prompt, and I feel like I should reread it anyway, I sped through my first read (I always do). Come to think of it, it’d do for non-coming out, too. I’m open to suggestions, though (though I’m running short on time to get hold of new books).

Graphic Novel: Read a graphic novel

Retelling: Read a retelling of a fairytale, classic story, or the such.

Only Mostly Devastated by Sophie Gonzales as recommended by @queer_lit sounds like fun and is a possible candidate.

MC Not Like You: This is open to of a different sexuality, gender identity, nationality, ethnicity – just read diversely

Well, let’s say The Black Flamingo for this one, too.

Expect changes, but at least I have a plan… Sort of.

TBRs from other participants (lots of tips for books to read in the future here!):

Queer Lit Readathon

Mirthful Leave a comment

Queer Lit Readathon is a readathon I’ve seen others participate in before, most notably @hiddeninabook on various platforms. But for once I’ve caught whiff of the ‘thon before it starts rather than after the act, so this time I’m going to participate.

Round 6 runs from November 29th to December 5th in your timezone. For the details, watch Kathy Trithardt explain on YouTube (or read the video description, which has all the useful links and everything), or go to Rogan Shannon’s blog post about it.

There are 16 challenges, and since the same book can count towards several, the obvious goal is to tick them all off. I’ll have to dig through my TBR and see what sort of plan I can come up with.

Laura Dean Keeps Breaking Up with Me – Mariko Tamaki & Rosemary Valero-O’Connell

Mirthful Leave a comment

Freddy er sammen med Laura Dean, i alle fall innimellom. Laura er søt, populær og morsom, men ikke akkurat verdens beste kjæreste. Freddys venner skjønner ikke helt at hun godtar måten hun behandles på, men Freddy selv er jo forelsket, og da er det fryktelig vanskelig å se ting utenfra.

Jeg hadde Laura Dean Keeps Breaking Up with Me på radaren fra før, men så ble den snakket om så veldig mange ganger på Books Unbound at jeg bare var nødt til å kjøpe den og få lest den. Og det var jo en utmerket idé, for dette er grafiske romaner på sitt beste. Historien Mariko Tamaki har skrevet er skjønn, hjerteskjærende og føles virkelig, og Rosemary Valero-O’Connors tegnestil løfter hele greia til et helt annet nivå.

Freddy skriver til Anna Vice, en «advice columnist» (har vi ord for det på norsk? Google gir meg «en som gir råd i aviser og ukeblader», ikke akkurat kort og snappy) over flere eposter i løpet av boka, og det er interessant å se hvordan det å skrive om situasjonen hjelper henne til å se det hele mer objektivt. Når hun til slutt får svar fra Anna Vice har hun egentlig allerede løst problemene selv, og svaret blir mer en bekreftelse enn et egentlig råd. Det er Freddys egen analyse av situasjonen kombinert med at hennes beste venn havner i en krise som gjør at Freddy skjønner at forholdet til Laura er usunt, og at hun tar grep og sier at nok er nok (sorry, spoiler). Hun innser at forholdet både har gjort henne til en skikkelig dårlig venn fordi hun har vært så oppslukt i egne følelser at hun har ignorert andres, og kanskje generelt til en dårligere person.

Jeg liker at denne boka viser et mangfold av tenåringer. Ikke bare Freddy og Laura, som altså er lesbiske, men også blant Freddys venner er det et realistisk utvalg identiteter. I Valero-O’Connors strek er det også et utall kroppsfasonger, kjønnsuttrykk og etniske markører å spore, uten at noe av det gjøres noe videre poeng ut av. Freddy er riktignok inne på temaet om «homokampen»:

Og det er et fint nikk til viktig historie, men ungdommenes seksualitet er ikke hovedpoenget i boka på noen måte. De bare er, og er seg selv, og det er så fint å lese.

Jeg liker også hvordan dukker, kosedyr og valentines-kort får lov å skyte inn replikker i historien, som et slags gresk kor – de snakker bare med leseren, ikke med Freddy og vennene hennes:

Det bidrar til samspillet mellom bilder og tekst som gjør det hele til noe annet enn en «roman med bilder».

Jeg har altså lest i orginal, men boka er også utgitt på norsk, av Cappelen Damm, med tittelen Laura Dean driver og dumper meg. Og min kopi av boka har jeg kjøpt sjøl.

Gender Queer – Maia Kobabe

Mirthful Leave a comment

Gender Queer is a graphic memoir about growing up not feeling at home with the body you are given, and especially not with the expectations that come with that body. Maia Kobabe grew up (mostly, e was born in 1989, as far as I can calculate) before the internet became a total immersion experience, and hence at a time when finding «other people like me» was a much more difficult process. This memoir tells the story of eir process from being perceived as a «tomboy» when e was little enough that that was an option, hitting puberty and struggling with that on a whole other level than eir friends and slowly discovering that not only are there more options sexuality-wise than boy+girl, but that «boy» and «girl» in themselves are identites that can be questioned.

The artwork is charming and effective, the story is told through both pictures and text. You can feel the author’s frustration through the page when confusion sets in and the elation em feels when answers reveal themselves is echoed in the reader.

Kobabe is lucky enough to have been born into a loving family, who may fumble pronouns, but who are generally supportive. This is in a way refreshing, as the main focus remains on eir own struggles to understand emselves, rather than any particular search for acceptance (though there is some of that, too).

It is perfectly possible to read this as a beautifully written and illustrated, interesting memoir, an insight into a life not like (or like?) yours. I certainly felt like it helped me understand the feeling of being not-cis much better than I’ve really done before.

If you are, however, questioning your own gender, it can (probably? surely?) work as a bit of a guide. An older person who’s already been through the process sharing eir experiences to help you in your «quest», so to say. Kobabe also references other LGBTQ+ writers and researchers throughout, so while there is no actual «further reading» section, I noted a list of authors and books to check out.

This particular frame resonated especially with me, as it echoes an actual statement from a young person I know:

Text in image is: "Quote from an entry I wrote in 2004, when I was 15:" (on drawn note-paper:) "I don't want to bea girl. I don't want to be a boy either. I just want to be myself."

And while that does not mean that the young person in question is neccessarily gender queer, it does mean I’m going to make sure to somehow get this book into their hands.

But first I’m going to plop this copy into the hands of my eldest child.

In all, Gender Queer is probably the best LGBTQ+ book I’ve read so far.

(Note: I’ve tried my darndest to use correct pronouns throughout. If I’ve messed up, I’m sorry, please let me know!)

Boka har jeg kjøpt sjøl.

Benny går berserk – Tom Erik Fure

Mirthful Leave a comment

Benny elsker jul. Ingen elsker jul så mye som Benny. Men så kommer han hjem to dager før jul og oppdager at foreldrene har fått det for seg å reise til «Granka» i julen! Krise! Og enda mer krise: De skal reise sammen med familen til Ken, som Benny er hemmelig forelsket i. Operasjon stopp sydenjul må igangsettes. På veien får Benny hjelp både av naboen Magda-Rose, forhenværende filmstjernediva, og bestevennen Akemi, som elsker jul nesten like mye som Benny, selv om de har ganske forskjellige tradisjoner.

Benny går berserk av Tom Erik Fure er en bok om vennskap på tvers av generasjoner og kulturer, om å være i skapet og kanskje komme ut og om familie som både irriterer vettet av deg, men som du er glad i likevel og som kanskje kjenner deg bedre enn du aner. Ikke minst er det en genuint morsom bok, der Bennys desperasjon når stadig nye – ganske urealistiske – høyder ettersom julaften nærmer seg.

Benny holdt badebuksen opp foran seg og studerte den skrekkslagen. Han kom til å være synlig fra verdensrommet i denne! Den var neongul og full av bananer!

Benny rødmet bare ved tanken og leste kortet som fulgte med:

Kjære gutten vår,
God jul! Synes denne var så luddi at du bare måtte få den allerede nå!
Stor klem fra mamma og pappa

PS! Ikke gå helt bananas nå, da. Hehehe.

Den siste setningen var skrevet i farens håndskrift, og badebuksen var ikke luddi i det hele tatt! Den var faktisk på grensen til barnemishandling og nesten grunnlag for å ringe barnevernet! Når skulle foreldrene hans skjønne at han var alt for gammel til å gå i badebukse og trengte badeshorts?! Gjerne en som gikk ned til knærne og hadde lommer og faktisk helst egentlig var en bukse med tilhørende jakke og lue, og hva skulle han med badebukse uansett, det var jo midt på vinteren, for svingende!

(Side 45-47.) Boka er illustrert av Kenneth Larsen (som ellers er kjent for tegneserien Bestis) og bildene er akkurat passe sprø og herlige, min personlige favoritt er nok Bennys lillesøster Belinda som Grinchen (Belinda er likegyldig til sydenjul så lenge hun får ha med seg mobilen, later det til):

Boka anbefales, både til målgruppen (8-12 eller noe sånt?) og til voksne. Det er ikke som om vi ikke alle kan ha bruk for litt humor og kjærlighet.

Boka har jeg kjøpt selv.

Trans Mission: My Quest to a Beard – Alex Bertie

Mirthful 1 Comment

Trans Mission is both a narrative about one person’s experience with discovering his gender identity and seeking medical help to transition and a sort of Transition 101. For anyone who knows little about what being transgender and taking steps to transition entails (whether questioning their own identity or just wanting to be a better ally) it’s probably quite a useful book and it’s definitely the sort of thing that I’d recommend for a school library.

The book reads rather like a transcript of a series of YouTube videos, which is unsurprising considering Alex Bertie is a YouTuber. It’s not neccessarily a bad thing, especially for the (probable) intended audience. The style is chatty and personal, and makes me feel old. I am not joking, either, Alex comes across as very young to my eyes. But then again: He is young. I assume I’m likely about the same age as his parents. I found myself wanting a smidge more mature reflection while reading, but I’m not actually sure that that would have improved the book as is. Perhaps I just wanted to read a different sort of book altogether.

It’s interesting to read about the process Alex had to go through with his parents before they were won over to fully accept and support his identity, but also frustrating, as I find the whole concept of not accepting your child they way they are wholly foreign and… bisarre. Being slow to catch on and needing things spelled out is one thing, actually denying reality or trying to convince the child it is «just a phase» quite another. Though I suppose Alex has a point when he sums it up:

Transitioning is always going to be a big deal to your parents and they’re never going to respond with, ‘Oh golly! I’m so glad my child is trapped in a body that makes them feel horrible!’ (At 38 %)

An episode both Alex and his mother (who gets to have her say in a chapter at the end of the book) recount is how he was forcefully persuaded to wear a dress at a junior prom. Even though he was not out as trans at the time (or even yet himself aware), what would the harm have been in letting him choose a suit? At least there’s a happy end, so to say:

His college leaving party was much better than his middle-school prom. Alex went in clothes he had chosen himself, with the hairstyle he wanted, and not an ounce of make-up in sight. He had no stress about conforming to the expectations of others, or the related pressures of gender dysphoria. My happy child was back: his college party photos are of a beaming Alex posing with all his mates. Finally, he was comfortable and settled and looking forward to his next chapter in life. (At 89 %)

Getting the mother’s point of view at the end is a good idea, but I don’t feel like it really provides an explanation for the slow process (and to some extent seems to suggest that there was a lot of miscommunication rather than actual lack of support). Perhaps it would have been more interesting to hear from Alex’s father, who seems to have taken a much longer time to accept reality?

I certainly learned something from Alex, though, and that’s never a bad thing, even if I think I was hoping for a different sort of book. (On that note: Hit me with suggestions for memoirs by trans people if you know any!)

Boka har jeg kjøpt sjøl.

Vi skulle vært løver – Line Baugstø

Mirthful 2 Comments

Malin går i sjuende og skulle gjerne vært modigere slik at hun kunne stått i mot klassens leder Sarah og de andre kule jentene. Dessuten skulle hun gjerne hatt en bestevenn. Når det begynner en ny jente i klassen er Malin helt klar for å «kapre» henne som venn, og selv om Leona slett ikke er en jente med superkrefter, som Malin synes navnet skulle tilsi, men derimot virker enda mer sjenert og redd enn Malin selv er de to jentene på god vei til å bli bestevenner. Men Leona har en hemmelighet, hun ble født som gutt. Når hemmeligheten avsløres i garderoben etter gymtimen må Malin velge mellom å følge flokken eller å støtte Leona og risikere å bli utstøtt av de andre.

Selv om Vi skulle vært løver på mange måter er hyperaktuell, og absolutt kan sees som et slags innlegg i debatten om transkjønnede og deres rettigheter (som i mine øyne ikke burde vært en debatt i det hele tatt, transkvinner er kvinner, transmenn er menn, vi er alle individer. Deal with it, og slutt å heng deg så j***g opp i hva andre folk – ikke minst barn! – har mellom beina </endrant>). Samtidig er boka rett og slett en klassisk, men god, fortelling om det å være i begynnelsen av tenårene og både ville høre til og være en av de kule, men samtidig se at «de kule» ikke egentlig er så kule likevel. Hemmeligheten til Leona kunne vært hva som helst som hadde gjort henne annerledes og utsatt for mobbing og historien ville ikke endret seg noe videre. Og kanskje det er nettopp derfor boka ikke føles som et debattinnlegg (noe den jevne tolvåring neppe er interessert i å lese), men rett og slett en ganske god barnebok?

Simon vs the Homo Sapiens Agenda – Becky Albertalli

Mirthful Leave a comment

Simon vs the Homo Sapiens Agenda har vært omtalt så mye og med så mye jubel at jeg var en smule skeptisk til å lese den, jeg regnet egentlig med å bli skuffet. Men jeg begynte i alle fall, i jula 2017, og så ble boka ryddet bort i hui og hast sammen med en bunke papirer og havnet på et sted jeg vanligvis ikke legger bøker og derfor tok det noen måneder før jeg fant den igjen (altså, jeg lette ikke SÅ hardt, som vanlig holdt jeg vel på med en to-tre andre bøker også). Men i sommer fikk jeg endelig lest andre halvpart, og det er jeg svært glad for, for Simon skuffet ikke i det hele tatt.

Det er mye som er bra med boka, men jeg skal trekke fram to ting.

Først og fremst er det en ganske rett-fram kjærlighetshistorie med forviklinger på malen hen møter hen, forviklinger skjer, de finner ut av det og lever lykkelig alle sine dager. At «møtet» foregår anonymt på nett er med på å skape forviklingene, det samme er det faktum at det ikke er «boy meets girl», men snarere «boy meets boy», men samtidig kan man fint skrive en tilsvarende forviklingshistorie med andre kjønnskonstellasjoner (se f.eks. You Got Mail). Og nettopp det er litt befriende med Simons historie.

Den andre tingen jeg liker spesielt godt er diskusjonen rundt det å «komme ut». Simon mener det er urettferdig at bare LGBT+ må drive med sånt, hvorfor skal man ikke også måtte komme ut som hetero, og jeg er tilbøyelig til å være enig. I alle fall får Albertalli belyst hvordan det å stå fram som homse kan være vanskelig nok selv i en vennligstilt verden der man egentlig ikke forventer negative reaksjoner: Det man derimot forventer er «styr», eller oppmerksomhet, om du vil. Er du ikke typen som liker å ha alles blikk rettet mot deg er det lett å kjenne seg igjen i Simons kvaler.

Ellers? Albertallis persongalleri er fullt av mennesker du gjerne kunne tenke deg å kjenne. Selv «skurken» viser seg å være ganske ok, og Simon og «Blue» er så søte at man kan få diabetes type 2 av mindre (det hjelper ikke at jeg er gammel nok til å være moren deres og mammahjertet dermed banker litt ekstra). Jeg kommer nok til å kjøpe oppfølgeren også.

Boka er forøvrig blitt filmatisert under tittelen «Love, Simon». Jeg har hørt bra ting om filmen også, det er mulig den skal sees på noe tidspunkt.

Wandering Son, Vol 8 – Takako Shimura

Mirthful 2 Comments

wanderingsonvol8I picked up Vol 1 of Wandering Son by Takako Shimura because it was displayed quite prominently at the main branch of the local library, and pretty much devoured the first 7 volumes in quick succession last year. I never got around to writing about it, and so thought I’d borrow one of them again as a reference to get a blog post down, but then found that Vol 8 had made its appearance, so I borrowed that instead.

The plot of Wandering Son centers around Shuichi Nitori, «a boy who wants to be a girl», and Shuichi’s friend Yoshino Takatsuki, «a girl who wants to be a boy» and I find it quite fascinating for a variety of reasons. There are another 7 volumes to go, and I will definitely be reading them all once they appear in English.

According to the wikipedia page, the series has received a lot of positive attention, but has also been criticized for the unrealistic maturity of the protagonists. To some extent I suppose there’s something in that. The series starts when Shuichi starts fifth grade at a new school, and on the whole most of the people he meets seem curious and accepting of gender bending, which has struck me as somewhat unrealistic. The only really antagonistic and, in contrast with all the rest, childish reactions come from Shuichi’s sister. And perhaps both Shuichi and Yoshino are more maturely self-aware than one could expect. On the other hand I suspect being transgender, in whatever degree or form, would tend to force self-awareness on any kid.

On the plus-side the artwork is delightful, deceptively simplistic. The characters may be unrealistically mature, but they are loveably human and I find it fascinating to follow their transition into puberty (which holds unusual challenges if you’re transgender) and their attempts at coming to terms with their identity.

The English edition is «unflipped», which means that though the text is translated, the pages are printed like the original, you need to start at what we’d consider to be the back of the book and read the panels from right to left. You’d think this would be tricky to keep track of, but once you’re into the story it’s such a page-turner that I really didn’t notice.

On the whole I highly reccommend Wandering Son. If you’ve been meaning to read more graphic novels, or try manga, this is a pretty good place to start. And for me it covers all of two topics on the Book Riot Read Harder challenge, so that’s a boon, too.

readharder2016