Smakebit på søndag: The Restaurant at the End of the Universe

h2g2_restaurant

For reasons I will get into in another post I’ve taken a break from other reading to reread everything Douglas Adams ever published, or thereabouts. I’ve just finished The Restaurant at the End of the Universe and will pick today’s taster from it. This is a quote which has been rehashed and requoted and paraphrased so many times it seems almost like a cliche now, but it is nevertheless very true, and I guess the number of times it has been rehashed and requoted and paraphrased is a testimony to how well said it really is:

The major problem – one of the major problems, for there are several – one of the major problems of governing people is that of whom you get to do it; or rather who manages to get people to let them do it to them.

To summarize: it is a well-known fact, that those who most want to rule people are, ipso facto, those least suited to do it. To summarize the summary: anyone who is capable of getting themselves made President should on no account be allowed to do the job. To summarize the summary of the summary: people are a problem.

More tasters can be found at Flukten fra virkeligheten.

Bøkenes ABC – U er for uggen

Jeg har en konstant bittersmak i munnen, verre når jeg spiser, sannsynligvis på grunn av et parti dodgy pinjekjerner (har skrevet mer om det på matbloggen). Det får meg til å føle meg uggen.

Vi har kommet til U i Lilla Os bokalfabet:

Vilken ungdomsbok skulle du rekommendera till vuxna läsare?

Ja, vi kan jo begynne med Harry Potter-serien. Hvis du ikke har lest den alt begynner det å bli på tide.

Finns det några böcker som du undviker?

Vampyrbøker. Grøss. Og ikke et frydefult grøss, altså, mer et «herlighet så dårlig» grøss. Jeg holder meg langt unna (og spiser hvitløk). Ei heller spøkelseshistorier (altså av typen «realistiske» bøker som forutsetter at spøkelser finnes, spøkelsene i Harry Potter, f.eks. blir noe helt annet). Og jeg leser nesten ikke chicklit lenger. I hvert fall ikke den typen som kun følger formelen «jente møter gutt – komplikasjoner oppstår – jente og gutt lever lykkelig alle sine dager» og ikke har et videre perspektiv. Og jeg leser ikke selvhjelpsbøker. Eller kvasivitenskap/-filosofi/-religion/-psykologi (à la Coehlo, Byrne, HKH Märtha Louise osv.).

Berätta om en riktigt underhållande bok!

Helena har nevnt Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, så da tar jeg en annen favoritt: Red Dwarf (og påfølgende). Fra hvilket man kanskje kan slutte at jeg liker komedie og sci-fi i kombinasjon. Men det er de to eneste tilfelle jeg vet om, så det statistiske grunnlaget er tynt. Red Dwarf er i alle fall usannsynlig underholdende – og tv-serien anbefales også.

Och slutligen vill jag att du tipsar om en bok som är alldeles underbar!

Never Let Me Go av Kazuo Ishiguro er «underbar», om enn på en litt dystopisk måte. Vakker og mørk på samme tid.