challenges – Lattermilds bokblogg

Statusmelding første kvartal (pluss litt)

april 9, 2025april 9, 2025 Mirthful Leave a comment

Vips hadde et kvartal gått og vi skriver april og straks har jeg bursdag (whohoo!). Leseåret har startet bra, jeg har lest ferdig 33 bøker og ligger dermed godt an for å nå målet på 100. Det betyr jo også at jeg trygt kan tillate meg å ta fatt på noen litt tykkere bøker. Faktisk har jeg allerede lest noen mursteiner, tre av de 33 er på mer enn 500 sider, og da er jeg altså på god vei til målet om minst 7 bøker på 500+ sider.

De andre målene, da? Vel, jeg har opprettholdt streaken på The Storygraph, og det er «bare» 904 bøker som er markert som TBR i biblioteksregnearket mitt, enda jeg har kjøpt bøker både på Mammut og ellers. Jeg har nesten en hel bingo på Shrek Quest (den nederste raden) og har krysset av en del ruter ellers også. Men mest sjokkerende (?) har jeg fullført 6 av 10 på The Storygraph Reads the World. Jeg mangler altså fire land, Kenya har jeg en plan for, Belgia, Nederland og Fillippinene må jeg skaffe en plan for (Belgia kan enkelt løses ved å lese Tintin), men med ni måneder igjen av året bør jeg klare det (så lenge jeg husker det).

Delvis på grunn av den utfordringen ser verdenskartet mitt grønnere ut enn det pleier:

Et verdenskart det de fleste land er lys grå, men noen er grønne. Norge er mørk grønt, USA mellomgrønt og Storbritannia, Kina, Finland, Iran, Island, Sverige, Mexico, Australia, Malaysia, Sør-Korea og Egypt er lys grønne.

Jeg skal definitivt forsøke å gjøre det enda grønnere før året er omme. Ikke helt urelatert til fordelingen på kartet ligger jeg på nesten 50 % «Ja» på spørsmålet «noen mangfoldstrekk», noe jeg også er særs fornøyd med.

Om 2024 ble gjenlesingens år er 2025 så langt preget av uvanlig stor andel nye-for-meg bøker. Bare to av de 33 har jeg lest før. I den forbindelse er kanskje det mest overraskende – for meg, i det minste – at jeg så langt i år har lest ni (9!) helt nye for meg romaner. Til sammenligning leste jeg 12 i hele 2024 og bare 5 i 2023. Jeg skal ikke slå fast at skjønnlitteraturstørken er over for min del, det ville vel være å friste skjebnen, men jeg er forsiktig optimist.

Den kongelige egyptiske automobilklubben – Alaa Al Aswany

april 5, 2025april 5, 2025 Mirthful Leave a comment

Av landene på Storygraph Reads the World-utfordringen i år var Egypt et av de få landene som dukket opp når jeg søkte gjennom uleste bøker i egne hyller. Jeg er usikker på hvordan Den kongelige egyptiske automobilklubben av Alaa Al Aswany havnet i hyllene mine, men jeg registrerte den i en av skippertaksrundene mine i 2018, så den har stått der en stund og ventet trofast. Vel, nå er den lest, og jeg har tenkt å belønne trofastheten med ganske umiddelbart å kvitte meg med boka.

Er den så dårlig? Nei. Eller. Jo? De første 300-400 siden leste jeg med vag interesse, men hadde jeg ikke hatt tilleggsmotivasjonen å få krysset av Egypt på utfordringen hadde jeg sannsynligvis gitt opp etter 50-100. Fra 400 og ut (min kopi er på 512 sider) tok spenningskurven seg opp, og det gikk kjappere unna. Men så, når spenningskurven egentlig er nær toppen slutter boka plutselig? Veldig merkelig, faktisk så merkelig at jeg et øyeblikk lurte på om det manglet noen kapitler ved en feil fra trykkeriet.

Ut over mangelen på «closure» på flere av de viktigste handlingstrådene i boka, noe jeg personlig finner særdeles lite tilfredsstillende, har jeg følgende innvendinger:

Boka starter med et metakapittel der forfatteren får besøk av to av hovedpersonene i boka han nettopp har skrevet ferdig, de instisterer på at han ikke kan gi ut romanen uten å inkludere deres egne ord og egne beskrivelser av hendelsene. Dette kunne vært et spennende grep, og innimellom de vanlige kapitlene får vi ganske riktig «jeg-fortellinger» fra de to, men… det gir liksom ingen ting? Først og fremst fordi bortsett fra at de er skrevet i jeg-form er det ingen forskjell i «stemme», ikke mellom de to, og ikke mellom de to og hovedfortellingen, og de tilfører ikke noe radikalt (eller i det hele tatt?) forskjellig synspunkt på hendelsene.

Språket er, vel, jeg har lyst til å kalle det stivt, men det er kanskje riktigere å si at det er det jeg ville kalt «sparse» på engelsk? Forfatteren beskriver rett fram hva som hender og de to ekstra fortellerene beskriver i tillegg hva de tenker, på en slik måte at det minner aller mest om en sånn «fortell hva du gjorde i sommerferien» skolestil. Jeg fikk assosiasjoner til når jeg prøvde å lese Hemingway i hine hårde og gav opp. Jeg søkte på «Hemingways språk» nå og fikk opp artikkelen i Norsk oversetterleksikon som bruker formuleringen «[hans] knappe, rapporterende stil», og jeg synes det er beskrivende for Aswany også. Så hvis du liker Hemingway, kanskje du vil elske denne boka?

Selv var jeg altså ikke særlig begeistret. Nuvel, Egypt er krysset av på utfordringen, og med det har jeg 6/10 land fullført og vi er bare såvidt ferdig med første kvartal. Nå gjelder det bare å ikke glemme å få lest noe fra de fire siste.

Boka har jeg formodentlig kjøpt sjøl.

Limberlost – Robbie Arnott

mars 23, 2025mars 23, 2025 Mirthful Leave a comment

Limberlost av Robbie Arnott var en annen anbefaling fra Bluesky for Storygraph Reads the World, denne gangen for Australia. Australia har jeg lest bøker fra før, men Arnott skriver om Tasmania, og der tror jeg aldri jeg har «vært» litterært.

Limberlost handler om Ned, først og fremst om sommeren da han var 15, men fortellingen hopper både fram og tilbake i tid så vi får i grunn vite det meste om hans lange liv til slutt. Den aktuelle sommeren er han hjemme på familiens gård – Limberlost – sammen med faren og den eldre søsteren, de to eldre brødrene er i krigen (andre verdenskrig), den eldste i aktiv tjeneste, den yngste fortsatt i treningsleir. Moren døde når Ned var så liten at han ikke husker henne.

These pulses of pride never lasted long. Ned wasn’t shaped to be impressed by himself. (Side 175)

Dette er en sånn bok som kunne vært helt intetsigende, enda en fortelling om en «gammel hvit mann», liksom. Men Arnott lykkes i å trekke meg inn og holde meg fast slik at sidene flyr forbi. Det handler om språket, selvsagt, men også måten historien fortelles på, der han kommer tilbake til de samme hendelsene flere ganger og avslører mer om hvordan ting egentlig henger sammen for hver visitt.

Nå har jeg lyst til å lese mer av Arnott.

Boka har jeg kjøpt sjøl.

Gods of Jade and Shadow – Silvia Moreno-Garcia

mars 18, 2025mars 18, 2025 Mirthful Leave a comment

I februar ba jeg om tips til bøker jeg kunne lese i The Storygraph Reads the World 2025 på Bluesky, «gjerne ikke bare «samtidslitteratur», hadde vært kult med sci-fi fra Mexico, liksom», skrev jeg og ekkokammeret mitt leverte. For Mexico fikk jeg tips om Mexican Gothic av Silvia Moreno-Garcia, men siden den er klassifisert som horror slo jeg den raskt fra med. Derimot har forfatteren også skrevet i andre sjangere, og Gods of Jade and Shadow hadde biblioteket, så da landet jeg på den.

Bokens hovedperson, Casiopeia, er en slags Askepottskikkelse i begynnelsen av boka, men snarere enn stemoren er det bestefaren, tanter og fettere hun slaver for, i hjemmet i en småby på Yucatán-halvøya, der familien er blant de viktigste i byen. Handlingen foregår en gang på 1920-tallet, «the jazz age» er i full sving og i storbyen har damene kort hår og «flapper»-kjoler, men i hjembyen er det presten og strenge katolske regler som gjelder. Historien starter for fullt når Casiopeia ved et uhell vekker en gammel meksikansk gud, Hun-Kamé, og binder sin skjebne til hans. Han er den rettmessige herskeren over Xibalba, dødsriket, men har blitt utsatt for ett kupp av sin yngre tvillingbror.

Mytologien i boka bygger på Maya-tradisjoner og da særlig Popol Vuh, og det er mulig at noen som kjenner til de mytene vil få en enda rikere opplevelse av boka, men det er slett ikke nødvendig, de begrepene du trenger å forstå forklares gjennom historien og det er i tillegg en ordliste til slutt dersom du føler behov for enda tydeligere definisjoner.

Selve handlingen er godt oppbygd og selv om jeg på et tidspunkt ble nervøs for at vi skulle ende med en slags romanse og «lykkelig til sine dagers ende» (eller til den dødelige partens ende, i alle fall) ble det håndtert på en måte som ga mening i historien uten at jeg måtte kaste boka tvers over rommet (romanser mellom dødelige mennesker og ikke-dødelige vesener er blant mine mest mislikte troper).

Et problem er at forfatteren litt for ofte forklarer meg det som skjer, i stedet for å vise det. Særlig var det Hun-Kamés gradvise menneskeliggjøring som ble vel ofte overtydelig forklart, jeg tror boka hadde vært bedre om forfatteren hadde hatt mer tiltro til leserens forestillingsevner. Det er nok med virkende til at boka ikke ble ordentlig engasjerende for meg, først helt mot slutten, med kanskje femti sider igjen ble den brått «umulig» å legge fra seg. Hadde jeg bare lest den for underholdningens skyld er jeg ikke sikker på at jeg hadde lest så langt, men nå var jeg jo også interessert i det meksikanske, og ikke mist i å kunne krysse av Mexico i utfordringen. Bare en delvis anbefaling der, altså.

Boka har jeg lånt på Trondheim folkebibliotek.

Priestdaddy – Patricia Lockwood

mars 15, 2025mars 15, 2025 Mirthful Leave a comment

Jeg hørte først om Patricia Lockwoods memoar Priestdaddy på podcasten Reading Glasses, og slang den med på en bokbestilling der jeg trengte å oppnå en høyere sum for gratis frakt kort tid etterpå. Senere har jeg også sett den nevnt andre steder, uten at jeg husker hvor. Gjennomgående for de som har nevnt den har vært at de har understreket hvor hysterisk morsom den er, og det ser man jo også at alle som har blitt blurbet fokuserte på.

Så kanskje er det hovedforklaringen på hvorfor jeg er litt lunken, for jeg lo ikke. Ok, jeg trakk på smilebåndet et par ganger, men jeg forventer jo mer enn det når «alle» snakker om noe som stor humor. Ikke min humor, tydeligvis.

Bortsett fra det er boka interessant nok. Lockwood har vokst opp i en familie som er like spesiell på sin måte som det Tara Westover sin er. Også her er det religion involvert, Lockwoods far er katolsk prest (han konverterte etter å ha skaffet seg både kone og barn og har derfor fått unntak fra sølibati-påbudet). Lockwood og mannen hennes har havnet i en økonomisk situasjon som gjør at de ser seg nødt til å takke ja til å flytte «hjem» i en periode, og boka handler først og fremst om de månedene de bor hos hennes foreldre, ispedd generøse mengder tilbakeblikk til tiden før hun flyttet hjemmefra og årene hun bodde andre steder.

De mest interessante partiene i boka er de hvor Lockwood kommer inn på den katolske kirkes grufulle historie med seksuelt misbruk av barn. Hun er kort innom noen forsøk på årsaksanalyser, jeg kunne ønsket meg mer av det, for det lille vi får viser interessante innfallsvinkler, som denne:

It is probably the last conversation like this the seminarian and I will have. After his ordination, particular friendships with women will be discouraged. I understand why, but in a wider sense, it is frightening. If you are not friends with women, they are theoretical to you. (Side 201)

Dessverre blir det med noen korte blaff, det er også en medvirkende årsak til at jeg er lunken. Boka var verdt å lese, men jeg kommer ikke til å lese den igjen, og derfor sender jeg den nok videre ut i verden.

Jeg har bestemt meg for å klassifisere boka som en «katte-bok», med på Lockwoods flyttelass er nemlig katten deres, den må bo på soverommet deres under hele oppholdet siden faren ikke liker katter, og akkurat den detaljen er definitivt med på å tegne bildet av hvem han er. Så da får jeg krysset av «Puss in Boots» på Shrek-bingoen.

Boka har jeg kjøpt sjøl.

Om podcaster og Shrek-bingo

januar 10, 2025januar 10, 2025 Mirthful Leave a comment

Jeg har funnet en ny utfordring jeg har tenkt å delta på, og i den anledning passer det godt å prate litt om podcaster igjen.

Skjermdump fra Pocket Casts oppsummering av 2024 som viser at Books Unbound var den podcasten jeg hørte på mest. — Fra Pocket Cast sin 2024 oppsummering.

Books Unbound er fortsatt den podcasten jeg hører mest på (riktignok delvis fordi de andre favorittene mine oppdaterer sjeldnere), en episode i uka er egentlig ikke nok, så jeg har begynt å vurdere å starte på backloggen på nytt. Vi får se. Men til poenget: Raeleen Lemay, den ene verten, har laget seg et bingobrett for 2025 med temaet Shrek. Som er såpass unhinged at jeg bare kan applaudere og hive meg med. Noen av oppgavene er veldig spesifikke for Raeleen, så jeg må gjøre noen tilpassinger, men Raeleen selv har ikke definert noen nedre grense for når utfordringen er «fullført», og understreker at hovedbudskapet er «read like an ogre, don’t care what other people think», og det passer meg jo utmerket. Her er bingobrettet:

Siden Raeleen nettopp har flyttet er hennes Far Far Away spesifikk for den situasjonen, jeg har omformulert til «Read in 3 new-to-me places outside the home», og jeg antar det blir til å lage noe grønt som nær nok til «craft something shrek-y». Hårfarging og shrek t-skjorte har jeg ikke tatt stilling til hvordan jeg ev skal håndtere ennå.

Jeg regnet som sikkert at det var flere enn meg som både er Books Unbound-lyttere og bruker The Storygraph, så jeg sjekket om noen allerede hadde lagt inn bingobrettet som en utfordring der, og det hadde noen selvsagt, nærmere bestemt karennaftel: Shrek Quest. Hen har også gjort tilpasninger slik at alle rutene kan løses ved å lese en bok, så vil du f.eks. ikke farge håret grønt og ønsker at noen andre formulerer et alternativ kan du sjekke der.

Blir det bingo før året er omme, eller går jeg for fullt brett? Vi får se.

Sist jeg snakket om podcaster nevnte jeg You’re Wrong About og If Books Could Kill. Førstnevnte har jeg hørt lite på siden, nettopp fordi Michael Hobbes ikke er vert lenger (men jeg vurderer å høre de tidligere episodene der han er med på nytt etter hvert). If Books er fortsatt blant favorittene, og jeg hører alt, inkludert Patreon-bonusepisoder. De podcastene jeg nevnte i dette innlegget, derimot, hører jeg ikke på noen av lenger…

Men siden sist har jeg oppdaget:

Maintenance Phase: Enda ett prosjekt fra Michael Hobbes (jeg har vel konkludert med at jeg liker alt han lager), med co-host Aubrey Gordon. Om slanking-, helse- og «wellness-industrien» og om hvordan samfunnets fettfobi gjør langt mer skade enn nytte. Grundig researchet og vitenskapelig fundert, men også lattervekkende og underfundig (er også Patreon for denne for bonus-materialets skyld). Anbefales på det varmeste.

Det handler ikke om deg: Norsk podcast av og med Fuchsia Blix og Malin Kulseth (og av og til gjester). Særdeles woke og godhetsposerende. Har snart hørt hele backloggen (dessverre).

5-4: En podcast om USAs høyesterett og hvor mye skade avgjørelsene der har gjort på landet. Verter er Peter Shamshiri (fra If Books, som er sånn jeg oppdaget 5-4), Michael Liroff og Rhiannon Hamam. Lett å bli både sint og lattermild (de er morsomme, ok?) av denne.

Behind the Bastards: Robert Evans forteller en gjest om livet og virket til noen av de frykteligste menneskene i historien. Hvor bra episodene er varierer noe med hvem som er gjesten, men nivået er generelt høyt. Også denne kan du bli både eitrenes forbannet og svært lattermild av, gjerne samtidig. Hovedproblemet med denne er at jeg ikke har klart å finne noen måte å betale meg ut av reklamen på (please just take my money!).

Reading Glasses: Kom opp som forslag i et «podcaster som ligner på Books Unbound»-søk. Ikke like bra som BU, men tidvis interessant og har fordelen at den har laaaang backlog. Har også reklame, dessverre.

The Rest is History: Jeg holder på å høre serien om Nelson, og liker det så langt, så jeg kommer sikkert til å teste noen av de andre etter hvert.

Ologies: Alie Ward snakker med eksperter om det de er eksperter på. Har bare hørt noen få episoder, men har planer om å høre flere. Igjen varierer kvaliteten noe med gjestene, og samtalene føles egentlig hakket for redigert for min smak (men det er en veldig personlig pet-peeve).

Backlisted: John Mitchinson og Andy Miller snakker om bøker med gjester. Hver episode tar for seg en bok, gjerne en som det er lenge siden ble utgitt, derav «backlisted». Her har jeg bare hørt én episode, den om Hitch-Hiker’s Radio Scripts, men den var veldig bra. Kommer nok til å høre på noen flere, men vil holde meg til de som handler om bøker jeg har lest.

Jeg har testet andre også, men av dem vil jeg bare nevne én, nemlig Books and Betches [sic] som også dukket opp på en liste sammen med Books Unbound. Jeg hørte på en ok episode som viste seg å være en uvanlig episode for dem siden det var en mer generell samtale. Vanligvis tar de for seg en enkelt bok, så jeg tenkte, ok, la meg høre på den om Pride & Prejudice. Men da en av vertene (som hevdet å like boka) tidlig i episoden erklærte at «ingen elsker denne boka som den er, den har alt for vanskelig språk» (parafrasert, men det var budskapet) gadd jeg ikke fortsette. Den slags omvendt snobberi orker jeg ikke.

Det som jo er problemet med dette utvalget er mye av det samme som med lesingen: Det blir veldig fort veldig anglosfærisk og ganske hvitt. Så jeg er veldig åpen for tips om podcaster (på engelsk, norsk, dansk eller svensk) enten om litteratur fra et minoritetssynspunkt eller om politikk og historie andre steder i verden enn USA eller av folk som ikke er hvite amerikanere (eller briter).

Ambisjoner for 2024

januar 2, 2024januar 2, 2024 Mirthful Leave a comment

Som nevnt i oppsummeringen av leseåret 2023 har jeg satt de to overordnede målene 100 bøker og 30.000 sider også for 2024. Det virker som et greit overkommelig mål så lenge jeg aksepterer at jeg er en «mood reader» og ikke prøver å lese bøker jeg ikke egentlig har lyst til å lese (eller i alle fall ikke egentlig har lyst til å lese akkurat der og da).

Skal jeg ta konsekvensen av den selvinnsikten er det heller ikke noen særlig vits i å sette veldig konkrete mål for lesingen ellers. Jeg kommer fortsatt til å prøve å øke andelen «ja» på «noen mangfoldstrekk?» og i den grad jeg skal lete etter bøker å lese kommer jeg til å prøve å plukke fra andre land enn Norge, Storbritannia og USA. I 2023 meldte jeg meg på «The Storygraph Reads the World»-utfordringen og feilet spektakulært med bare fem av ti land lest (og ett av de fem var Norge). Det kommer litt av at noen av bøkene jeg valgte traff meg mye dårligere enn jeg hadde håpet, noe som var en smule demotiverende. Men nå er det månedsvis siden jeg leste de ikke fullt så bra bøkene og The Storygraph har kommet med en ny liste land, så vi går på med ny giv. Landene i 2024 er Chile, Tyskland, Ghana, Indonesia, Jamaica, Libanon, Polen, Sri Lanka, Sudan og Venezuela, og selv om jeg ikke klarer alle i år heller, er selv en eneste bok fra disse landene en bok fra et land jeg sjelden leser noe fra, så ethvert resultat mer enn null er bra.

Nå skulle jeg sjekke hvilke bøker jeg har på hylla som passet til den utfordringen, og fant INGEN og ble veldig forvirret helt til jeg innså at regnearket allerede var filtrert på «utgitt 1986». Når jeg fikk fjernet det filteret ser jeg jo at jeg faktisk kan slå to fluer i ett smekk og lese både fra egne hyller og fra landene på lista:

Venezuela er faktisk det ene landet jeg mangler, Tyskland var det såpass mange titler fra at jeg droppet å ta det med i skjermdumpen. Jeg tenker kanskje jeg må finne en annen bok for Polen, siden noe av poenget er at (i alle fall noe av) handlingen skal foregå i det aktuelle landet, men ellers ligger alt til rette for litt geografisk spredning.

Et annet mål er å lese litt flere bøker fra egne hyller, eller i alle fall holde en slags track på hvor mange uleste bøker jeg har stående som jeg har tenkt å lese. Nå som jeg har biblioteket nogenlunde kartlagt burde det være mulig. Jeg har allerede en kolonne for «lest?» og nå har jeg gått gjennom og oppdatert den sånn at jeg kan filtrere bort det jeg HAR lest og ikke minst de bøkene jeg faktisk ikke har noen planer om å lese – i alle fall ikke fra perm til perm. Det inkluderer sånt som kokebøker, hobbybøker og andre oppslagsbøker, mange av ungenes bøker (jeg har lest én Wimpy Kid, jeg har ikke tenkt å lese flere) og de fleste av Arves bøker (vi har overlapp i hva vi leser, men også noen sjangre som vi er enige om å være uenige om). Og da sitter jeg igjen med 878 uleste bøker (av 3117 rader i regnearket pt) som jeg i bunn og grunn har tenkt å lese. Nå har jeg absolutt ingen ambisjon om å lese 100 av disse i 2024, men målet er at 31.12.2024 skal tallet være mindre enn 878. Så får vi se.

En liten utfordring til skal jeg hive meg med på: Nora Dåsnes delte denne på Instagram i dag, og den var for fin til å motstå:

Og nå har jeg brukt nok tid på å skrive om året som gikk og året som kommer, NÅ må jeg lese.

Queer Lit Readathon TBR

november 23, 2020desember 2, 2020 Mirthful Leave a comment

Background Romance: Meaning a book where the romance isn’t the point of the book, it’s just there.

The Deep by Rivers Solomon has been suggested on the @queer_lit Instagram, and I recently purchased it.

Group Read: Summer of Everything by Julian Winters.

I’ve ordered this (and Only Mostly Devastated, see below), just hope it gets here in time.

Adult Fiction/Nonfiction: Read an adult book that is either fiction or nonfiction.

Love Lives Here by Amanda Jette Knox, also ticks the box for Nonfiction November.

???: Choose Your Own Category – tells us what it is in your TBR

Hør her’a by Gulraiz Sharif. This autumn’s big thing to talk about here in Norway.

Non Coming Out: Read a story that does not have a coming out

Ace/Aro MC: Read a book with an asexual/aromantic main character.

I belive Radio Silence by Alice Oseman will work here, but I’m not sure. I’d read Loveless, but as I just read it it seems like cheating to read it again.

Pre/Non-Medical Transition: This means a trans main character that is pre medical transition, or one that has no desire to physically transition.

George by Alex Gino.

See Yourself: Read a book where a character shares an identity of yours.

The Ace/Aro book will do here, though I guess I’m demi- rather than completely a-.

#ownvoices: Read a book that has been written by an author with that identity

BIPOC MC: Read a book with a main character that is Black, Indigenous, or a person of color.

The Black Flamingo by Dean Atta – would also tick off #ownvoices, I guess?

Winter Vibes: Read a book that gives you feelings of winter.

This Winter by Alice Oseman.

Host Rec: Read a book recommended by one of the hosts

Well, I guess The Deep would count here.

Queer Friends: Read a book about queer friends

Can I reread? Laura Dean Keeps Breaking Up With Me would tick off both this and the graphic novel prompt, and I feel like I should reread it anyway, I sped through my first read (I always do). Come to think of it, it’d do for non-coming out, too. I’m open to suggestions, though (though I’m running short on time to get hold of new books).

Graphic Novel: Read a graphic novel

Retelling: Read a retelling of a fairytale, classic story, or the such.

Only Mostly Devastated by Sophie Gonzales as recommended by @queer_lit sounds like fun and is a possible candidate.

MC Not Like You: This is open to of a different sexuality, gender identity, nationality, ethnicity – just read diversely

Well, let’s say The Black Flamingo for this one, too.

Expect changes, but at least I have a plan… Sort of.

TBRs from other participants (lots of tips for books to read in the future here!):

Kappa Reads (Blog)
Katrina Eames (YouTube)
Perpetualpages (YouTube)
Pucksandpaperbacks (YouTube)
Michelle Baynton (Twitter)
Hidden in a book (YouTube)
Sant.reads (Instagram)
Browynheeley (Instagram)
Competencefantasy (Instagram)

På tide å feire

august 25, 2020august 25, 2020 Mirthful Leave a comment

2019 var et begredelig leseår i Ragnhild-målestokk. Jeg oppsummerte mine tanker om det i et innlegg i januar: Leseåret 2019. Da sa jeg:

Så er mindre enn en bok i uka den nye normalen min? Vi får se. Jeg har ufortrødent satt 80 bøker som mål for 2020 også. Om jeg får lese-mojoen tilbake er det ikke noe urealistisk mål, selv om det altså er nesten nøyaktig dobbelt så mange bøker som jeg faktisk kom gjennom i fjor. Wish me luck. Og send gjerne noe leselyststøv i min retning om du har noe til overs.

Noen må ha sendt meg leselyststøv, eventuelt hjalp det med litt selvdisplin (nei, Twitter går ikke sin vei om jeg leser et kapittel til), for se:

Bok nummer 80 ble The Prince and the Dressmaker, markert ferdig lest 24. august. Og enda har jeg 129 lesedager igjen av 2020!

Sommerlesebingo

juli 1, 2020september 18, 2020 Mirthful 1 Comment

Planene mine for lesing i sommer består i all hovedsak av å plukke bøker fra TBR-hylla som er skrevet av ikke-hvite forfattere. Noen unntak blir det, for eksempel skal jeg lese Marta Breens Om muser og menn nå i juli, siden det er samlesing til Bokbloggerprisen 2019 for den boka denne måneden. Og så har jeg et par jeg har begynt på (noen for leeeenge siden) som jeg egentlig gjerne skulle lest ferdig. Men som hovedplan er altså målet å gjøre noe med hvit vs ikke-hvit forfatter statistikken min.

Så da passer det jo utmerket at @litteraturenogmeg drar i gang sommerlesebingo med svarte forfattere som tema, eller hva?

Reglene finner du i dette innlegget på Instagram, men kort fortalt varer utfordringen til 31. august. Du deltar ved å ringe rundt bøkene du leser på bingobrettet, hver bok teller bare for en firkant. Del på Instagram og tagg @litteraturenogmeg og bruk emneknagg #svartforfatterbingo. Det trekkes bokpremier både for bingo og for deltagelse, om det skulle gi ekstra motivasjon.

Og sånn ser bingobrettet ut:

For egen del tror jeg det kan bli en smule vanskelig å få bingo, det er litt for mange spesifikke forfatternavn som i så fall må leses, men det er ingen krise, og kanskje overrasker jeg meg selv?

Bli med du også, da vel!