Limberlost av Robbie Arnott var en annen anbefaling fra Bluesky for Storygraph Reads the World, denne gangen for Australia. Australia har jeg lest bøker fra før, men Arnott skriver om Tasmania, og der tror jeg aldri jeg har «vært» litterært.
Limberlost handler om Ned, først og fremst om sommeren da han var 15, men fortellingen hopper både fram og tilbake i tid så vi får i grunn vite det meste om hans lange liv til slutt. Den aktuelle sommeren er han hjemme på familiens gård – Limberlost – sammen med faren og den eldre søsteren, de to eldre brødrene er i krigen (andre verdenskrig), den eldste i aktiv tjeneste, den yngste fortsatt i treningsleir. Moren døde når Ned var så liten at han ikke husker henne.
These pulses of pride never lasted long. Ned wasn’t shaped to be impressed by himself. (Side 175)
Dette er en sånn bok som kunne vært helt intetsigende, enda en fortelling om en «gammel hvit mann», liksom. Men Arnott lykkes i å trekke meg inn og holde meg fast slik at sidene flyr forbi. Det handler om språket, selvsagt, men også måten historien fortelles på, der han kommer tilbake til de samme hendelsene flere ganger og avslører mer om hvordan ting egentlig henger sammen for hver visitt.
I februar ba jeg om tips til bøker jeg kunne lese i The Storygraph Reads the World 2025 på Bluesky, «gjerne ikke bare «samtidslitteratur», hadde vært kult med sci-fi fra Mexico, liksom», skrev jeg og ekkokammeret mitt leverte. For Mexico fikk jeg tips om Mexican Gothic av Silvia Moreno-Garcia, men siden den er klassifisert som horror slo jeg den raskt fra med. Derimot har forfatteren også skrevet i andre sjangere, og Gods of Jade and Shadow hadde biblioteket, så da landet jeg på den.
Bokens hovedperson, Casiopeia, er en slags Askepottskikkelse i begynnelsen av boka, men snarere enn stemoren er det bestefaren, tanter og fettere hun slaver for, i hjemmet i en småby på Yucatán-halvøya, der familien er blant de viktigste i byen. Handlingen foregår en gang på 1920-tallet, «the jazz age» er i full sving og i storbyen har damene kort hår og «flapper»-kjoler, men i hjembyen er det presten og strenge katolske regler som gjelder. Historien starter for fullt når Casiopeia ved et uhell vekker en gammel meksikansk gud, Hun-Kamé, og binder sin skjebne til hans. Han er den rettmessige herskeren over Xibalba, dødsriket, men har blitt utsatt for ett kupp av sin yngre tvillingbror.
Mytologien i boka bygger på Maya-tradisjoner og da særlig Popol Vuh, og det er mulig at noen som kjenner til de mytene vil få en enda rikere opplevelse av boka, men det er slett ikke nødvendig, de begrepene du trenger å forstå forklares gjennom historien og det er i tillegg en ordliste til slutt dersom du føler behov for enda tydeligere definisjoner.
Selve handlingen er godt oppbygd og selv om jeg på et tidspunkt ble nervøs for at vi skulle ende med en slags romanse og «lykkelig til sine dagers ende» (eller til den dødelige partens ende, i alle fall) ble det håndtert på en måte som ga mening i historien uten at jeg måtte kaste boka tvers over rommet (romanser mellom dødelige mennesker og ikke-dødelige vesener er blant mine mest mislikte troper).
Et problem er at forfatteren litt for ofte forklarer meg det som skjer, i stedet for å vise det. Særlig var det Hun-Kamés gradvise menneskeliggjøring som ble vel ofte overtydelig forklart, jeg tror boka hadde vært bedre om forfatteren hadde hatt mer tiltro til leserens forestillingsevner. Det er nok med virkende til at boka ikke ble ordentlig engasjerende for meg, først helt mot slutten, med kanskje femti sider igjen ble den brått «umulig» å legge fra seg. Hadde jeg bare lest den for underholdningens skyld er jeg ikke sikker på at jeg hadde lest så langt, men nå var jeg jo også interessert i det meksikanske, og ikke mist i å kunne krysse av Mexico i utfordringen. Bare en delvis anbefaling der, altså.
Jeg hørte først om Patricia Lockwoods memoar Priestdaddy på podcasten Reading Glasses, og slang den med på en bokbestilling der jeg trengte å oppnå en høyere sum for gratis frakt kort tid etterpå. Senere har jeg også sett den nevnt andre steder, uten at jeg husker hvor. Gjennomgående for de som har nevnt den har vært at de har understreket hvor hysterisk morsom den er, og det ser man jo også at alle som har blitt blurbet fokuserte på.
Så kanskje er det hovedforklaringen på hvorfor jeg er litt lunken, for jeg lo ikke. Ok, jeg trakk på smilebåndet et par ganger, men jeg forventer jo mer enn det når «alle» snakker om noe som stor humor. Ikke min humor, tydeligvis.
Bortsett fra det er boka interessant nok. Lockwood har vokst opp i en familie som er like spesiell på sin måte som det Tara Westover sin er. Også her er det religion involvert, Lockwoods far er katolsk prest (han konverterte etter å ha skaffet seg både kone og barn og har derfor fått unntak fra sølibati-påbudet). Lockwood og mannen hennes har havnet i en økonomisk situasjon som gjør at de ser seg nødt til å takke ja til å flytte «hjem» i en periode, og boka handler først og fremst om de månedene de bor hos hennes foreldre, ispedd generøse mengder tilbakeblikk til tiden før hun flyttet hjemmefra og årene hun bodde andre steder.
De mest interessante partiene i boka er de hvor Lockwood kommer inn på den katolske kirkes grufulle historie med seksuelt misbruk av barn. Hun er kort innom noen forsøk på årsaksanalyser, jeg kunne ønsket meg mer av det, for det lille vi får viser interessante innfallsvinkler, som denne:
It is probably the last conversation like this the seminarian and I will have. After his ordination, particular friendships with women will be discouraged. I understand why, but in a wider sense, it is frightening. If you are not friends with women, they are theoretical to you. (Side 201)
Dessverre blir det med noen korte blaff, det er også en medvirkende årsak til at jeg er lunken. Boka var verdt å lese, men jeg kommer ikke til å lese den igjen, og derfor sender jeg den nok videre ut i verden.
Jeg har bestemt meg for å klassifisere boka som en «katte-bok», med på Lockwoods flyttelass er nemlig katten deres, den må bo på soverommet deres under hele oppholdet siden faren ikke liker katter, og akkurat den detaljen er definitivt med på å tegne bildet av hvem han er. Så da får jeg krysset av «Puss in Boots» på Shrek-bingoen.
Jeg har funnet en ny utfordring jeg har tenkt å delta på, og i den anledning passer det godt å prate litt om podcaster igjen.
Fra Pocket Cast sin 2024 oppsummering.
Books Unbound er fortsatt den podcasten jeg hører mest på (riktignok delvis fordi de andre favorittene mine oppdaterer sjeldnere), en episode i uka er egentlig ikke nok, så jeg har begynt å vurdere å starte på backloggen på nytt. Vi får se. Men til poenget: Raeleen Lemay, den ene verten, har laget seg et bingobrett for 2025 med temaet Shrek. Som er såpass unhinged at jeg bare kan applaudere og hive meg med. Noen av oppgavene er veldig spesifikke for Raeleen, så jeg må gjøre noen tilpassinger, men Raeleen selv har ikke definert noen nedre grense for når utfordringen er «fullført», og understreker at hovedbudskapet er «read like an ogre, don’t care what other people think», og det passer meg jo utmerket. Her er bingobrettet:
Siden Raeleen nettopp har flyttet er hennes Far Far Away spesifikk for den situasjonen, jeg har omformulert til «Read in 3 new-to-me places outside the home», og jeg antar det blir til å lage noe grønt som nær nok til «craft something shrek-y». Hårfarging og shrek t-skjorte har jeg ikke tatt stilling til hvordan jeg ev skal håndtere ennå.
Jeg regnet som sikkert at det var flere enn meg som både er Books Unbound-lyttere og bruker The Storygraph, så jeg sjekket om noen allerede hadde lagt inn bingobrettet som en utfordring der, og det hadde noen selvsagt, nærmere bestemt karennaftel: Shrek Quest. Hen har også gjort tilpasninger slik at alle rutene kan løses ved å lese en bok, så vil du f.eks. ikke farge håret grønt og ønsker at noen andre formulerer et alternativ kan du sjekke der.
Blir det bingo før året er omme, eller går jeg for fullt brett? Vi får se.
Sist jeg snakket om podcaster nevnte jeg You’re Wrong About og If Books Could Kill. Førstnevnte har jeg hørt lite på siden, nettopp fordi Michael Hobbes ikke er vert lenger (men jeg vurderer å høre de tidligere episodene der han er med på nytt etter hvert). If Books er fortsatt blant favorittene, og jeg hører alt, inkludert Patreon-bonusepisoder. De podcastene jeg nevnte i dette innlegget, derimot, hører jeg ikke på noen av lenger…
Men siden sist har jeg oppdaget:
Maintenance Phase: Enda ett prosjekt fra Michael Hobbes (jeg har vel konkludert med at jeg liker alt han lager), med co-host Aubrey Gordon. Om slanking-, helse- og «wellness-industrien» og om hvordan samfunnets fettfobi gjør langt mer skade enn nytte. Grundig researchet og vitenskapelig fundert, men også lattervekkende og underfundig (er også Patreon for denne for bonus-materialets skyld). Anbefales på det varmeste.
Det handler ikke om deg: Norsk podcast av og med Fuchsia Blix og Malin Kulseth (og av og til gjester). Særdeles woke og godhetsposerende. Har snart hørt hele backloggen (dessverre).
5-4: En podcast om USAs høyesterett og hvor mye skade avgjørelsene der har gjort på landet. Verter er Peter Shamshiri (fra If Books, som er sånn jeg oppdaget 5-4), Michael Liroff og Rhiannon Hamam. Lett å bli både sint og lattermild (de er morsomme, ok?) av denne.
Behind the Bastards: Robert Evans forteller en gjest om livet og virket til noen av de frykteligste menneskene i historien. Hvor bra episodene er varierer noe med hvem som er gjesten, men nivået er generelt høyt. Også denne kan du bli både eitrenes forbannet og svært lattermild av, gjerne samtidig. Hovedproblemet med denne er at jeg ikke har klart å finne noen måte å betale meg ut av reklamen på (please just take my money!).
Reading Glasses: Kom opp som forslag i et «podcaster som ligner på Books Unbound»-søk. Ikke like bra som BU, men tidvis interessant og har fordelen at den har laaaang backlog. Har også reklame, dessverre.
The Rest is History: Jeg holder på å høre serien om Nelson, og liker det så langt, så jeg kommer sikkert til å teste noen av de andre etter hvert.
Ologies: Alie Ward snakker med eksperter om det de er eksperter på. Har bare hørt noen få episoder, men har planer om å høre flere. Igjen varierer kvaliteten noe med gjestene, og samtalene føles egentlig hakket for redigert for min smak (men det er en veldig personlig pet-peeve).
Backlisted: John Mitchinson og Andy Miller snakker om bøker med gjester. Hver episode tar for seg en bok, gjerne en som det er lenge siden ble utgitt, derav «backlisted». Her har jeg bare hørt én episode, den om Hitch-Hiker’s Radio Scripts, men den var veldig bra. Kommer nok til å høre på noen flere, men vil holde meg til de som handler om bøker jeg har lest.
Jeg har testet andre også, men av dem vil jeg bare nevne én, nemlig Books and Betches [sic] som også dukket opp på en liste sammen med Books Unbound. Jeg hørte på en ok episode som viste seg å være en uvanlig episode for dem siden det var en mer generell samtale. Vanligvis tar de for seg en enkelt bok, så jeg tenkte, ok, la meg høre på den om Pride & Prejudice. Men da en av vertene (som hevdet å like boka) tidlig i episoden erklærte at «ingen elsker denne boka som den er, den har alt for vanskelig språk» (parafrasert, men det var budskapet) gadd jeg ikke fortsette. Den slags omvendt snobberi orker jeg ikke.
Det som jo er problemet med dette utvalget er mye av det samme som med lesingen: Det blir veldig fort veldig anglosfærisk og ganske hvitt. Så jeg er veldig åpen for tips om podcaster (på engelsk, norsk, dansk eller svensk) enten om litteratur fra et minoritetssynspunkt eller om politikk og historie andre steder i verden enn USA eller av folk som ikke er hvite amerikanere (eller briter).
Som nevnt i oppsummeringen av leseåret 2023 har jeg satt de to overordnede målene 100 bøker og 30.000 sider også for 2024. Det virker som et greit overkommelig mål så lenge jeg aksepterer at jeg er en «mood reader» og ikke prøver å lese bøker jeg ikke egentlig har lyst til å lese (eller i alle fall ikke egentlig har lyst til å lese akkurat der og da).
Skal jeg ta konsekvensen av den selvinnsikten er det heller ikke noen særlig vits i å sette veldig konkrete mål for lesingen ellers. Jeg kommer fortsatt til å prøve å øke andelen «ja» på «noen mangfoldstrekk?» og i den grad jeg skal lete etter bøker å lese kommer jeg til å prøve å plukke fra andre land enn Norge, Storbritannia og USA. I 2023 meldte jeg meg på «The Storygraph Reads the World»-utfordringen og feilet spektakulært med bare fem av ti land lest (og ett av de fem var Norge). Det kommer litt av at noen av bøkene jeg valgte traff meg mye dårligere enn jeg hadde håpet, noe som var en smule demotiverende. Men nå er det månedsvis siden jeg leste de ikke fullt så bra bøkene og The Storygraph har kommet med en ny liste land, så vi går på med ny giv. Landene i 2024 er Chile, Tyskland, Ghana, Indonesia, Jamaica, Libanon, Polen, Sri Lanka, Sudan og Venezuela, og selv om jeg ikke klarer alle i år heller, er selv en eneste bok fra disse landene en bok fra et land jeg sjelden leser noe fra, så ethvert resultat mer enn null er bra.
Nå skulle jeg sjekke hvilke bøker jeg har på hylla som passet til den utfordringen, og fant INGEN og ble veldig forvirret helt til jeg innså at regnearket allerede var filtrert på «utgitt 1986». Når jeg fikk fjernet det filteret ser jeg jo at jeg faktisk kan slå to fluer i ett smekk og lese både fra egne hyller og fra landene på lista:
Venezuela er faktisk det ene landet jeg mangler, Tyskland var det såpass mange titler fra at jeg droppet å ta det med i skjermdumpen. Jeg tenker kanskje jeg må finne en annen bok for Polen, siden noe av poenget er at (i alle fall noe av) handlingen skal foregå i det aktuelle landet, men ellers ligger alt til rette for litt geografisk spredning.
Et annet mål er å lese litt flere bøker fra egne hyller, eller i alle fall holde en slags track på hvor mange uleste bøker jeg har stående som jeg har tenkt å lese. Nå som jeg har biblioteket nogenlunde kartlagt burde det være mulig. Jeg har allerede en kolonne for «lest?» og nå har jeg gått gjennom og oppdatert den sånn at jeg kan filtrere bort det jeg HAR lest og ikke minst de bøkene jeg faktisk ikke har noen planer om å lese – i alle fall ikke fra perm til perm. Det inkluderer sånt som kokebøker, hobbybøker og andre oppslagsbøker, mange av ungenes bøker (jeg har lest én Wimpy Kid, jeg har ikke tenkt å lese flere) og de fleste av Arves bøker (vi har overlapp i hva vi leser, men også noen sjangre som vi er enige om å være uenige om). Og da sitter jeg igjen med 878 uleste bøker (av 3117 rader i regnearket pt) som jeg i bunn og grunn har tenkt å lese. Nå har jeg absolutt ingen ambisjon om å lese 100 av disse i 2024, men målet er at 31.12.2024 skal tallet være mindre enn 878. Så får vi se.
En liten utfordring til skal jeg hive meg med på: Nora Dåsnes delte denne på Instagram i dag, og den var for fin til å motstå:
Og nå har jeg brukt nok tid på å skrive om året som gikk og året som kommer, NÅ må jeg lese.
Background Romance: Meaning a book where the romance isn’t the point of the book, it’s just there.
The Deep by Rivers Solomon has been suggested on the @queer_lit Instagram, and I recently purchased it.
Group Read: Summer of Everything by Julian Winters.
I’ve ordered this (and Only Mostly Devastated, see below), just hope it gets here in time.
Adult Fiction/Nonfiction: Read an adult book that is either fiction or nonfiction.
Love Lives Here by Amanda Jette Knox, also ticks the box for Nonfiction November.
???: Choose Your Own Category – tells us what it is in your TBR
Hør her’a by Gulraiz Sharif. This autumn’s big thing to talk about here in Norway.
Non Coming Out: Read a story that does not have a coming out
Ace/Aro MC: Read a book with an asexual/aromantic main character.
I belive Radio Silence by Alice Oseman will work here, but I’m not sure. I’d read Loveless, but as I just read it it seems like cheating to read it again.
Pre/Non-Medical Transition: This means a trans main character that is pre medical transition, or one that has no desire to physically transition.
George by Alex Gino.
See Yourself: Read a book where a character shares an identity of yours.
The Ace/Aro book will do here, though I guess I’m demi- rather than completely a-.
#ownvoices: Read a book that has been written by an author with that identity
BIPOC MC: Read a book with a main character that is Black, Indigenous, or a person of color.
The Black Flamingo by Dean Atta – would also tick off #ownvoices, I guess?
Winter Vibes: Read a book that gives you feelings of winter.
This Winter by Alice Oseman.
Host Rec: Read a book recommended by one of the hosts
Well, I guess The Deep would count here.
Queer Friends: Read a book about queer friends
Can I reread? Laura Dean Keeps Breaking Up With Me would tick off both this and the graphic novel prompt, and I feel like I should reread it anyway, I sped through my first read (I always do). Come to think of it, it’d do for non-coming out, too. I’m open to suggestions, though (though I’m running short on time to get hold of new books).
Graphic Novel: Read a graphic novel
Retelling: Read a retelling of a fairytale, classic story, or the such.
Only Mostly Devastated by Sophie Gonzales as recommended by @queer_lit sounds like fun and is a possible candidate.
MC Not Like You: This is open to of a different sexuality, gender identity, nationality, ethnicity – just read diversely
Well, let’s say The Black Flamingo for this one, too.
Expect changes, but at least I have a plan… Sort of.
TBRs from other participants (lots of tips for books to read in the future here!):
2019 var et begredelig leseår i Ragnhild-målestokk. Jeg oppsummerte mine tanker om det i et innlegg i januar: Leseåret 2019. Da sa jeg:
Så er mindre enn en bok i uka den nye normalen min? Vi får se. Jeg har ufortrødent satt 80 bøker som mål for 2020 også. Om jeg får lese-mojoen tilbake er det ikke noe urealistisk mål, selv om det altså er nesten nøyaktig dobbelt så mange bøker som jeg faktisk kom gjennom i fjor. Wish me luck. Og send gjerne noe leselyststøv i min retning om du har noe til overs.
Noen må ha sendt meg leselyststøv, eventuelt hjalp det med litt selvdisplin (nei, Twitter går ikke sin vei om jeg leser et kapittel til), for se:
Bok nummer 80 ble The Prince and the Dressmaker, markert ferdig lest 24. august. Og enda har jeg 129 lesedager igjen av 2020!
Planene mine for lesing i sommer består i all hovedsak av å plukke bøker fra TBR-hylla som er skrevet av ikke-hvite forfattere. Noen unntak blir det, for eksempel skal jeg lese Marta Breens Om muser og menn nå i juli, siden det er samlesing til Bokbloggerprisen 2019 for den boka denne måneden. Og så har jeg et par jeg har begynt på (noen for leeeenge siden) som jeg egentlig gjerne skulle lest ferdig. Men som hovedplan er altså målet å gjøre noe med hvit vs ikke-hvit forfatter statistikken min.
Så da passer det jo utmerket at @litteraturenogmeg drar i gang sommerlesebingo med svarte forfattere som tema, eller hva?
Reglene finner du i dette innlegget på Instagram, men kort fortalt varer utfordringen til 31. august. Du deltar ved å ringe rundt bøkene du leser på bingobrettet, hver bok teller bare for en firkant. Del på Instagram og tagg @litteraturenogmeg og bruk emneknagg #svartforfatterbingo. Det trekkes bokpremier både for bingo og for deltagelse, om det skulle gi ekstra motivasjon.
Og sånn ser bingobrettet ut:
For egen del tror jeg det kan bli en smule vanskelig å få bingo, det er litt for mange spesifikke forfatternavn som i så fall må leses, men det er ingen krise, og kanskje overrasker jeg meg selv?
Phew. Jeg burde vite bedre enn å starte på sånt, men nå er jeg i alle fall ferdig med versjon 1.0 av Det Store Regnearket. Som jeg skrev i Regneark og Regexp tok jeg utgangspunkt i Elida sin vedlikeholdte liste og splittet ut forfatter, tittel og årstall derfra. Så gikk jeg på leit etter måter å få inn mer info litt sånn automagisk. Jeg fant en versjon av lista med nasjonalitet, og merget inn den og ved hjelp av eksportfunksjonen til Goodreads fikk jeg også lagt til sidetall (ikke helt uten egeninnsats, skal det sies). Men det var fortsatt data jeg savnet, først og fremst hvor handlingen i boka finner sted og hvorvidt forfatteren faller i en annen gruppe enn «gamle hvite menn»*. Det endte jeg med å gjøre manuelt, ved å gå inn på hver enkelt bok (der jeg ikke allerede visste svaret) på Goodreads. Det tok litt tid, men når jeg først begynner med slikt blir jeg gjerne litt oppslukt.
Med tillegg (det vil si revisjoner, men Elida har ikke fjernet bøker, og det har ikke jeg sett noen grunn til heller) er listen på 1317 bøker. Selv om vi tar utgangspunkt i at jeg allerede har lest rundt 10 % av dem må jeg lese 30 bøker fra denne lista i året de neste 40 årene for å komme gjennom alle. Det er et lite sannsynlig scenario, for å være ærlig, så det må prioriteringer til. Jeg har i flere år hatt som generell målsetning å lese bredere, så derfor kommer jeg til å prioritere bøker fra 1001-lista skrevet av kvinner og minoriteter, og aller helst de med opphav utenfor Europa og Nord-Amerika. Og det blir langt lettere når jeg har informasjonen lett tilgjengelig. Det er ikke sånn at jeg kommer til å gå tom for lesestoff med det første likevel.
Andel av 1001 bøkene som er skrevet av gamle hvite menn mot andel skrevet av «ikke gammel hvit mann».
A propos gamle hvite menn, jeg vurderer sterkt å kjøpe meg en slik t-skjorte:
(Jeg fant for øvrig den ved å google etter å ha lest denne historien som dukket opp i Facebook-feeden min. Folk.)
Tilbake til regnearket. Alle radene har fått en id, bok 1-1310 er fra Elidas liste, de siste sju kom inn fra 1001 Books You Must Read Before You Die lista på Goodreads (etter at jeg hadde lukt bort de som har blitt lagt til på den av forfattere eller andre som synes det er en god måte å promotere bøker på. Igjen: Folk.). Uten tilgang til alle utgavene av Peter Boxalls bok får jeg ikke sjekket hvorvidt de egentlig hører til eller ikke, så jeg lar tvilen komme dem til gode.
Så har jeg kolonner som er ment for meg (eller deg, om du vil laste ned en kopi): Own, Read, Year first read, Date read, Seen film version og My Rating (sistnevnte ble med på Goodreads-eksporten, så jeg beholdt den). Stort sett selvforklarende, kanskje med unntak av Seen film version som jeg har med fordi jeg vet at min lesing av en bok blir farget av filmen om jeg har sett den først, så om jeg har sett filmen blir boka nedprioritert (dessverre?).
Deretter følger kolonnene for data om boka:
Published – årstall
Author
Title
# Pages – fra Goodreads, gjelder selvsagt en enkelt utgivelse av boka, så det kan variere avhengig av hvilken utgave du sitter med, men det gir en pekepinn
Nationality – forfatterens, hovedsakelig basert på fødeland, men supplert dersom hen har emigrert f.eks.
Period – hentet fra regnearket jeg fant, basert på publiseringsår
Original title – jeg har sikkert glippet på noen rader, men tittel på orginalspråket (eller førsteutgaven i noen tilfeller for engelske bøker der tidlige utgaver har veldig lange titler) hentet fra Goodreads
Original language
Set in – forsøksvis kategorisert til land. Ved to-tre land er alle tatt med med / mellom, ved flere er en mer generell kategori brukt (Europe, f.eks.). Der det er irrelevant/umulig å definere et fysisk sted er – satt inn.
Gender – etter beste evne
Identity markers – (rop ut om du har bedre forslag til heading på denne…) andre identiteter enn hvit cishet, også etter beste evne. POC (person of colour) er kanskje den som var vanskeligst å definere, og flere av de latinamerikanske forfatterne har ikke fått den betegnelsen selv om de kanskje egentlig burde. Ellers har jeg brukt Jewish og LGBT+, og i noen få tilfeller Mental illness.
Series – det er jo greit å vite om en bok er en del av en serie. Noen ble med på Goodreads eksporten, noen ikke, av en eller annen grunn. Jeg har lagt til de jeg oppdaget at manglet, men oversikten er neppe komplett.
Til slutt er det noen «kjekt å ha»-kolonner. Ett sett kolonner som viser hvilken utgave av Boxhalls liste boka dukket opp i, forfatternavn på format «etternavn, fornavn mellomnavn» for sortering på etternavn, ISBN og ISBN13 til utgaven i Goodreads-lista og gjennomsnittlig poeng (av fem) på Goodreads.
I fane to har jeg laget noen kjappe statistikk-oversikter, til venstre de som går på hva jeg selv har lest, til høyre generell statistikk over utvalget på lista. Og i fane tre finner du grafer basert på statistikken i fane to.
Her er lenken til regnearket. Jeg bruker Google Sheets, men du skal kunne laste ned en versjon som kan åpnes i Excel. Det blir sikkert noen oppdateringer etter hvert, i så fall skal jeg forsøke å legge en oversikt over hva jeg har oppdatert i en fjerde fane…
________________
* Ikke alle de «gamle hvite mennene» er gamle, eller var gamle når boka ble skrevet. Det er bare en nyttig bøtte for å samle de som har karakteristikker som historisk har beskrevet en «typisk forfatter». Eller «forfatter» om du vil, de som ikke vanligvis får en merkelapp klistret på seg, slik «kvinnelig forfatter» og «farget forfatter» gjerne fortsatt blir omtalt.
Jeg prøver meg på et samleinnlegg for utfordringer og lesesirkler i år, det ble for mange innlegg å oppdatere og sjekke status på i fjor…
Jeg har de beste intensjoner, som vanlig, og vi får se hvordan det går, men de lesesirklene jeg er mest gira på å få til akkurat nå er Elidas 1001-lesesirkel og Mosjonistas biografilesesirkel (kategorier for 2019 er ikke klare ennå).
Til min store glede har svenskene klart å røre sammen en kaosutfordring i år også. Det er Robert på Mina skrivna ord som holder i trådene denne gangen og kategoriene er som følger (jeg har byttet ut svensk med norsk gjennomgående, men jeg kunne sikkert like gjerne latt svensk stå):
1. Läs en bok som har ett blått omslag.
2. Läs en bok som är en dystopi.
3. Läs en bok vars författare är från Afrika.
4. Läs en bok vars författare är från Asien.
5. Läs en bok vars författare är från Australien eller Nya Zeeland. Nevermoor av Jessica Townsend
6. Läs en bok vars titel bara består av ett enda substantiv.
7. Läs en SF-bok.
8. Läs en bok som utspelar sig i Värmland.
9. Läs en bok som skrevs före 1900.
10. Läs en biografi.
11. Läs en bok som du har lånat på biblioteket. Leselyst av Tone Selboe
12. Läs en bok med ett djur på omslaget.
13. Läs en tegelsten (minst 500 sidor).
14. Läs en bok med färre än 150 sidor.
15. Läs en barnbok.
16. Läs en debutroman.
17. Läs en bok utgiven 2019 av en svensk norsk författare.
18. Läs en bok skriven från ett jagperspektiv.
19. Läs en kriminalroman.
20. Läs en bok som utspelar sig under julen.
21. Läs en bok med ett religiöst budskap/en religiös handling.
22. Läs en feministisk bok.
23. Läs en bok som du valde därför att du hade läst om den på en eller flera bokbloggar.
24. Läs en novellsamling.
25. Läs en bok som har något ätbart i titeln.
26. Läs en bok som har mer än en författare.
27. Läs en bok vars titel börjar på K.
28. Läs en bok där ingen kör bil.
29. Läs första boken i en serie.
30. Läs en lyriksamling.
31. Läs en bok på ett annat språk än svenska norska eller engelska.
32. Läs en bok skriven av någon du aldrig läst något av tidigare.
33. Läs en bok med en möbel på omslaget.
34. Läs om en bok som du har läst tidigare.
35. Läs en bok av en nordisk författare som inte är svensk norsk.
Som vanlig er kravet 20 av 35 punkter og hver bok kan bare brukes en gang.
A book by a woman and/or AOC (Author of Color) that won a literary award in 2018
A humor book
A book by a journalist or about journalism
A book by an AOC set in or about space
An #ownvoices book set in Mexico or Central America
An #ownvoices book set in Oceania
A book published prior to January 1, 2019, with fewer than 100 reviews on Goodreads
A translated book written by and/or translated by a woman
A book of manga
A book in which an animal or inanimate object is a point-of-view character
A book by or about someone that identifies as neurodiverse
A cozy mystery
A book of mythology or folklore
An historical romance by an AOC
A business book
A novel by a trans or nonbinary author
A book of nonviolent true crime
A book written in prison
A comic by an LGBTQIA creator
A children’s or middle grade book (not YA) that has won a diversity award since 2009
A self-published book
A collection of poetry published since 2014
Jeg har hatt stor glede av Portal in the Pages sitt statistikkregneark for 2018, så jeg sjekket YouTube (jeg har fortsatt ikke begynt å se på booktube) og jaggu har hun ikke lagd et for 2019 også. Det er behørig lastet ned – og så opp til Google Drive – og smått modifisert for å få det sånn jeg vil ha det (jeg har blant annet lagt til en «blogged?» kolonne). Det å måtte fylle ut hvor forfatteren kommer fra og hvorvidt jeg har blogget og om det er gjenlesing eller ikke er en påminnelse om lesemålene mine som er hardt tiltrengt innimellom. Jeg tror jeg skal lage meg en utfordring/lesesirkel-kolonne også. Read Harder er det allerede en egen fane for, og den kan jo også utvides med kaos og lesesirkelkategorier. Jeg får pusle litt rundt.
Limberlost av Robbie Arnott var en annen anbefaling fra Bluesky for Storygraph Reads the World, denne gangen for Australia. Australia har jeg lest bøker fra før, men Arnott skriver om Tasmania, og der tror jeg aldri jeg har «vært» litterært.
I februar ba jeg om tips til bøker jeg kunne lese i 
Jeg hørte først om Patricia Lockwoods memoar Priestdaddy på podcasten Reading Glasses, og slang den med på en bokbestilling der jeg trengte å oppnå en høyere sum for gratis frakt kort tid etterpå. Senere har jeg også sett den nevnt andre steder, uten at jeg husker hvor. Gjennomgående for de som har nevnt den har vært at de har understreket hvor hysterisk morsom den er, og det ser man jo også at alle som har blitt blurbet fokuserte på.
