A different sort of catch-up post

Mirthful 1 Comment

I’m going to a bookcrossing meetup this afternoon, and have gathered a pile of books to bring, most of them bookcrossing copies that have been lying around for over a year without being read, and I feel it’s time to let them go. But then the odd one shows up that I have read, but that I have neither journaled nor blogged. Remiss of me. So here:

Terra Incognita by Sara Wheeler was sent to me as an rabck. I had it on my wishlist following a discussion in the forums about travelogues written by women. I actually read it when I said I would, that is following the reread of Aubrey/Maturin last winter, but I didn’t want to wild release it, and so it ended up on a pile of «need some effort on these» books and has been neglected ever since. The book is pretty good, and I did enjoy it, but it didn’t quite hit its mark with me. I think one reason is I simply don’t understand the obsessive fascination with Antarctica (or the poles) which Sara Wheeler certainly seems to share with a lot of people, and she doesn’t really help me understand it either. I’m not suggesting she should have explained better, as I’m pretty sure it’s not something one can explain, like a phobia, obsession is hardly rational, but I do wish she’d made me feel it. Without that the book is a bit too long, too dry, dare I say too cold? Still, worth reading. I’ll try to find someone who wants it this afternoon.

Alice by Lela Dowlings is a graphic rendition of Alice in Wonderland and is simply wonderful. I’m putting it on my «be on the lookout for» list, as I want this in my permanent collection, but this copy is travelling on.

Thirteen Orphans by Jane Lindskold is a competent fantasy, with clever use of Chinese cultural symbols and with the nicely executed «people with affinity with animals» theme that I’ve come to expect from Lindskold. First in a series, and I’ll be looking for the rest, but I don’t think I’ll reread, so I will register and bring it today.

Bøkenes ABC – J for jubel

Mirthful 2 Comments

Jeg jubler litt i dag for at omgangssjuken ser ut til å slippe taket – jeg har bare litt vondt i magen og matlysten er på vei tilbake. Det er i alle fall på tide med J-spørsmål i Lilla Os alfabet.

Jag tycker att det är svårt att läsa böcker skrivna i jag-form då det krävs en del av författaren för att det ska bli bra. Berätta om någon bok skriven i första person som du gillar eller inte gillar.

Jeg liker jeg-form, forsåvidt, men er enig at det er en krevende fortellerstil.

Berätta om en bok om eller av en journalist.

Small Wars Permitting av Christina Lamb var en av de beste bøkene jeg leste i fjor. Den anbefales!

Jante styr Sverige och jag vill att du berättar om en bok där jantelagen gäller.

Litt juks kanskje, men A Town Like Alice synes jeg er en bra bok om å trosse janteloven.

Vad jiddrar du om? Det hade jag en elev som brukade fråga när han tyckte att jag snackade obegripligheter eller ren skit. Berätta om en bok som du tycker är rent jidder.

Lessons from the Land of Pork Scratchings av Greg Gutfeld var for det meste vrøvl fra ende til annen, ispedd en mengde – og jeg mener en mengde – misogynistiske vitser som strakk seg fra de relativt uskyldige «alle kvinner liker å stå i kø fordi de kan benytte tiden til å sjekke hverandre ut» til de rent ut skremmende «hvorfor er jenter med rygsekk så attraktive? Jeg tror det er fordi at hvis de blir borte en uke er det ingen som etterlyser dem». Grøss og gru.

På vegne av venner – Kristopher Schau

Mirthful 2 Comments

skauPå vegne av venner fikk god omtale på Bokelskere.no, så jeg slengte den på ønskelisten, og så tilbød Tone meg å lese hennes eksemplar, og da var det jo bare å kaste seg over tilbudet.

Vinteren 2009 går Schau på kommunale begravelser i Oslo, begravelser som det av en eller annen grunn ikke er venner eller familie til å ta seg av og som derfor faller på kommunen. Av og til kommer det allikevel mange mennesker, da snur han og går. Av og til er han den eneste, utenom presten og begravelsesagenten. Ja en begravelse mangler sogar prest (med fornuftig grunn, det skal sies).

Jeg har hatt svært lite sans for Kristopher Schaus tidligere prosjekter, men akkurat dette tiltalte meg. Det er vel også av en helt annen karakter enn det han ellers er kjent for.

Han sier «Jeg ville vite hva dette var; og jeg ville være der.» Og man får ett lite innblikk i hva det vil si at noen dør så ensomme at det ikke engang er noen til å komme i begravelsen. Dette er en bok det er vel verdt å investere noen timer (og det skal ikke så mange til, den er ikke akkurat tykk). Men på sett og vis føler jeg at det mangler noe. Kanskje var ikke Schau tjent med at jeg hadde en artikkel fra Magasinet friskt i minne. I går var det nemlig en artikkel i Magasinet om en mann som døde alene, som ble begravet av kommunen, uten sørgende. Men der journalisten graver – og graver – og faktisk finner noe. Nå mener jeg vel ikke at Schau skulle tatt på seg å være privatdetektiv for hver eneste avdøde han «møter», men den artikkelen gjorde allikevel at «bare» å møte i begravelsene virket litt, tja, som å si A uten å si B, kanskje? Men, som sagt, vel verdt tiden i alle fall.

Noe av det beste med boka er forresten omslaget. Jeg er helt forelsket i det og kunne godt ha rammet inn boka og hengt den på veggen hvis vi hadde hatt veggplass til sånt (det har vi ikke, det er bokhyller på veggene våre). Det hadde vel forresten funket fint, siden boka er såpass tynn.

Shantaram – Gregory David Roberts

Mirthful 1 Comment

«The International Bestseller», the front cover proclaims. That always makes me slightly wary. Well, Shantaram actually turned out to be the most fanatastic book. It’s certainly the best book I’ve read by an author new to me since Never Let Me Go. I know a few people have issues with the autobiographical aspect, especially as regards the criminal subject matter, but it didn’t bother me at all. I read it as fiction, and thus as truth. Not as in «this actually happened this way» truth – that would be non-fiction, but as in «this could happen in this way» truth, which is quite frequently much better at making you feel what you are reading (well, making me feel it, anyway).

Despite its 900-odd pages, reading Shantaram was in no way a chore. As far as life has recently allowed, I basically tore though it. Except when I got about 60 pages from the end and seriously considered putting it down and not finishing. Not because it was bad, mind you, but because it was so good I wanted to stay with the feeling of not having finished it for a while. In the end I decided I was being silly and finished, but it says something about how involved I got. I also wanted to start right back on page one when I finished the last page, which puts it up there with only ten or so other books.

One fundamentally annoying thing about my copy – which I borrowed from my dad, though he might not get it back… – is a quote from Time Out on the back which subs for a synopsis by the publishers. It includes the line: «Amazingly Roberts wrote Shantaram three times after prison guards trashed the first two versions.» It made me think he had to end up in prison towards the end of the book somehow. He doesn’t. I don’t know when those first two drafts were trashed, but it’s not part of the present version. A spoiler on the cover would be bad enough (actually, the rest of the quote contains several spoilers), but a false spoiler? Seriously bad form.

I have seen complaints that Roberts’ language varies from the divine to cliché. Well, I noticed the former but not the latter, so I’ll stick to praising his turn of phrase myself. My (dad’s) copy is currently littered with post it markers to mark outstanding passages, but the whole thing read beautifully to my ears. I’ll leave you with a quote, and an admonition: Go read the book!

Now you will see the really city. Usually, I am never taking the tourists to these places. They are not liking it, and I am not liking their not liking. Or maybe sometimes they are liking it too much, in these places, and I am liking that even less, isn’t it? You must have it a good heads, to like these things, and you must be having a good hearts, to not like them too much.

— Prabaker

Spring Flowers, Spring Frost – Ismail Kadare

Mirthful 1 Comment

I’m getting a bit ahead of myself, what with reading Kadare before February, but as I know I have a tendency to fall behind on challenges like these, I figured being ahead of the game for once wouldn’t hurt.

Spring Flowers, Spring Frost is a very strange book. As the back has a quote comparing Kadare to both Kafka and Gogol, I don’t suppose there was any reason to be surprised by this.

I do like some of the narrative devices Kadare uses. The counter-chapters are quite effective, and I laughed out loud (yes, literally) when, after a few counter-chapters I got to the heading «By way of a counter-chapter». The story is certainly disjointed, but that works quite well. I found the ending to be rather abrupt, but I’m not sure why I expected any neat tying up of strings, that’s hardly how the world works and it’s not as if «and they lived happily ever after» would be a satisfying end to this story in any sort of way.

All in all Kadare was an interesting aquaintance, and I think I’ll be reading more of his books. The experience certainly makes me look forward to the rest of this challenge.

Bøkenes ABC – I for iskald

Mirthful 2 Comments

Det er kaldt på kontoret i dag, så jeg er iskald på fingrene. Og så har jeg lest ferdig Shantaram, så etterhvert blir det en post om den, men nå får dere nøye dere med svarene på Lilla Os I-spørsmål:

Förra veckan handlade det om en huvudperson du tycker om, nu undrar jag vilken person i böckernas värld som du identifierar dig med mest?

Ai. Vel, noen dager føler jeg at jeg ligner svært mye på Emma (Jane Austen), dvs. at samme hvor intelligent jeg egentlig er gjør og sier jeg mye dumt, samt at jeg kan være svært så uobservant.

Internatskolor är populära att skriva om. Berätta om en bok som utspelar sig på en sådan.

Jeg har lest mange bøker fra forskjellige internatskoler, særlig da jeg var 10-15 år. Jeg liker svært godt Enid Blytons to serier – Mallory Towers og St. Clare’s – og det er ikke så mange år siden jeg leste dem igjen. Stor litteratur er det ikke, men man får ta det for det det er. For noen år siden kom jeg over en samling Puk-bøker – på dansk – i Fjærland, noe som førte til gjenlesing av Puk-serien og innkjøp av det meste av resten av serien (på dansk) over nett. Og jeg kunne jo nevne Harry  Potter, også…

Berätta om en bok som handlar om identitet och sökande efter detsamma!

Tja, en bok jeg nevnte forrige uke handler om søken etter identitet, nemlig Taran Wanderer av Lloyd Alexander.

Vilka bokrelaterade sidor på internet besöker du oftast?

Favoritten når for tiden er bokelskere.no, ellers leser jeg en del bokblogger per rss og er innom bookcrossing ganske jevnlig.

Storshopping på Capris

Mirthful Leave a comment

I dag hentet jeg en pakke fra Capris som inneholdt følgende til meg selv – bøker til Jorden rundt på 8 bøker-utfordringen:

  • Yasar Kemal: Tistlene brenner
  • Lloyd Jones: Mister Pip
  • Jhumpa Lahiri: Interpreter of Maladies
  • Ismail Kadare: Spring Flowers, Spring Frost
  • Pramoedya Ananta Toer: This Earth of Mankind

Som den observante leser vil legge merke til har jeg dobbelt opp for både Østeuropa og Asia, samt byttet ut en tittel for Oseania. Sånn kan det gå når man shopper.

I kassen var også hele ni bøker om Barbapapa til ungen.

  • Barbapapa og labyrinterna
  • Barbapapas vinter
  • Barbapapas teater
  • Barbapapa : Orkestern
  • Lär dig färger med Barbapapa
  • Lär dig engelska med Barbapapa
  • Lek kurragömma med Barbapapa
  • Barbapapa – Den femte musketören/Barbapapa försvinner
  • Barbapapa – Anden i lampan / Se upp för dinosaurien

På svensk, ja. Når de koster 60 (eller mindre) på svensk og 130 (eller mer) på norsk så simultanoversetter jeg heller litt mens jeg leser. Ellers er jeg vel også tilhenger av å lære seg å lese svensk på lik linje med norsk, så selv når hen skal begynne å prøve seg på egen hånd er det helt ok.

Bøkenes ABC – H

Mirthful 2 Comments

Vilken huvudperson i en bok tycker du mest om?

Akkurat nå er jeg svært glad i Lin, fortelleren i Shantaram. Det er litt mot min vilje at jeg liker ham så godt, egentlig (han er ikke akkurat mors beste barn, tross alt). Ellers blir jeg ofte betatt av hovedpersonene i bøkene jeg leser, nær sagt alltid – dersom jeg ikke liker hovedpersonen må jeg ofte slite litt for å orke å lese videre (og lar derfor ofte være). Alle heltene og heltinnene jeg nevner i de to neste svarene er jeg overmåte glad i, såpass at jeg ikke alltid husker at de er fiktive.

Vem är den ultimata hjälten i böckernas värld?

Samwise Gamgee er en god helt fordi han er den han er. Taran i Chronicles of Prydain er en god helt fordi han virkelig lærer noe i løpet av serien. Ellers synes jeg jo at Jane Austen har svært gode helter, muligens med unntak av Edmund (som jeg ikke helt klarer å se sjarmen med). Både Stephen Maturin og Jack Aubrey er helter på hver sin måte. Og Robin Hood er den ultimate helten i nesten alle versjoner av historien.

Och den ultimata hjältinnan?

Hvis Robin er den ultimate helten er vel Marion den ultimate heltinnen, særlig i de versjonene der hun får være litt aktiv. Ellers kan jeg nevne i fleng: Anne i Persuasion og navnesøsteren Anne i L. M. Montgomery sine bøker, både Althea og Malta i Robin Hobbs Liveship Traders Trilogy, Florentyna Kane i The Prodigal Daughter, Mma Ramotswe i serien om The No 1 Ladies Detective Agency og Jean Paget fra A Town like Alice. For eksempel.

Vilken är den bästa historiska roman du läst?

Patrick O’Brians Aubrey/Maturin-serie (ok, så det er 20 romaner, men pytt). Ingen over, ingen ved siden.

Bøkenes ABC – G for Geilo

Mirthful 2 Comments

Jeg var på jobbsamling på Geilo i helgen. Det var kaldt, men sosialt, og jeg fikk ikke lest stort, bare en 4-500 sider Shantaram (hovedsakelig underveis, på fly og tog). Men G kan vel få stå for Geilo allikevel:

Tantsnusk har väl alla hört talas om, men har du läst någon bok som skulle kunna kallas gubbsnusk?

Tja. Fikk litt den følelsen når jeg leste Portnoy’s Complaint, men det er vel ikke nok faktisk sex i den, kanskje, mer agonisering rundt. Forføreren er en annen kandidat. Jeg likte boka, men følte at mye av sexen var unødvendig for historiens skyld.

Berätta om en bok som fick dig att gråta! Händer det ofta att du gråter av böcker?

Jeg gråter til stadighet. Mange bøker burde ha «Kleenex-warning» på forsiden. I det siste husker jeg spesiellt Goodnight, Mr. Tom, der jeg knapt klarte å lese andre halvpart fordi tårene bare rant. Det er jevnt over ikke noe problem bortsett fra når jeg leser på bussen, og det gjør jeg jo ganske ofte…

Berätta om en gammal favoritbok som du ofta återkommer till!

Jeg leser The Chronicles of Robin Hood av Rosemary Sutcliff minst en gang hvert annet år. Også en bok som får meg til å gråte, forresten. Ellers blir jeg visst aldri mett av Aubrey/Maturin. Bare jeg tenker på dem får jeg lyst til å gå i gang igjen.

I programmet Go´kväll brukar någon känd person bjuda in till en fiktiv middag. Vilka fyra författare, levande eller döda, skulle du bjuda och vad tror du att ni skulle prata om?

Oi. Det hadde vært fryktelig interessant å få Oscar Wilde og Stephen Fry rundt samme bord. Det spørs om noen andre hadde kommet til orde, men jeg skulle også gjerne hatt meg en prat med Jane Austen og Jorge Louis Borges. Jeg og Jane kunne nok diskutert kvinnens rolle i samfunnet den gang og nå til ut i de små timer, skulle jeg tro. Med Borges skulle jeg pratet om bøker som fenomen, om biblioteker og om boksamlinger. Der hadde nok den kjære Oscar også kunnet bidra.

Bøkenes ABC

Mirthful 2 Comments

Jeg hiver meg på Lilla Os bokalfabet litt sent, men kan kanskje ta igjen a-e senere. Her er i alle fall mine svar for F:

1. Frihet är viktigt och böcker handlar inte sällan om längtan efter detsamma. Berätta om en bok som du tycker handlar om frihet!

Their Eyes Were Watching God av Zora Neale Hurston handler i aller høyeste grad om frihet. Hovedpersonen, Janie, har tre svært forskjellige ekteskap og de to første er frihetsberøvende på hver sin måte. En bok som egentlig MÅ leses.

2. Böcker blir ofta film. Vad gör du helst och oftast först, ser filmen eller läser boken? Brukar du se filmatiseringar av böcker du läst?

Jeg prøver alltid å få lest boka først. Jeg har en liste lang som et vondt år av filmer jeg ikke har fått sett fordi jeg ikke har kommet så langt som til å lese boka ennå. Som regel dropper jeg boka helt dersom jeg først har sett filmen, men ingen regel uten unntak, selvsagt. Dersom jeg liker en bok og filmatiseringen ser ok ut prøver jeg å få sett den, men ofte ser det IKKE ok ut, og da lar jeg heller være.

3. Berätta om en riktigt bra filmatisering av en bok!

Jeg tenkte på både BBC versjonen fra 1993 av Pride and Prejudice og tv-serien fra Brideshead Revisited med Jeremy Irons, men jeg tror faktisk jeg vil nevne Clueless, som etter mitt syn er en fantastisk filmatisering av Emma nettopp fordi man kan se filmen uten å ha noe forhold til boka og man kan se den når man HAR et forhold til boka og nikke gjenkjennende og virkelig like filmen uten at det påviker lesingen  av boka som sådan fordi den er så fjern. Ga den setningen mening for noen andre enn meg?

4. Jag vill att du uppmärksammar en författare som du tycker får på tok för lite utrymme.

Vanskelig. Ok, eller ikke: Alan Alexander Milne. Har skrev Winnie-the-Pooh, så på sett og vis får han selvsagt umåtelige mengder oppmerksomhet (selv om en del stakkarer selvsagt tror Disney – eller Thorbjørn Egner – fant på Ole Brumm), men han skrev også noen utmerkede romaner og en rekke sjarmerende skuespill. Av romanene kan jeg nevne Two People, som virkelig ER bra, og The Red House Mystery som nærmest er den perfekte krim i whodunnit- (for ikke å snakke om whodunnwhat-) sjangeren.