Denne uken spør Lyran oss om å fortelle om tre Augustprisvinnere vi har lest eller har lyst til å lese. Av barnebøkene har jeg i grunn lyst til å lese alle og flere av fagbøkene høres interessante ut, men jeg skal holde meg til skjønnlitteratur for enkelhets skyld.
Populärmusik från Vittula av Mikael Niemi, som vant i 2000, er den eneste jeg har lest. Jeg har jo ingen anelse om hvordan de andre nominerte det året var, men jeg kan ikke forstå annet enn at det må ha vært en verdig vinner. Å skrive en oppvekstsskildring som både rommer dypt alvor og som klarer å få leseren til å le høyt (og alle jeg kjenner som har lest den påpekte at de hadde gjort nettopp det) er en bragd. Vi har både Svålhålet og Mannen som dog som en lax i hylla hjemme, og jeg brude definitivt få lest dem på noe tidspunkt.
Berömda män som varit i Sunne av Göran Tunström (vinner i 1998) er an av bøkene på min mentale skal-leses-en-gang-liste. Delvis er det jo en helt fantastisk tittel, delvis kommer boken godt anbefalt, og dessuten er Sunne en av de svenske byene jeg faktisk har et forhold til, i og med at den ligger så nær hytta (på Finnskogen). Vi stopper oftere i Torsby, men er i Sunne minst et par ganger i året. I det hele tatt er Värmland den delen av Sverige jeg kjenner best og har tilbragt mest tid i, og derfor et område jeg gjerne skulle lest mer litteratur fra.
Spill. En damroman av Sigrid Combüchen, fjorårets vinner, synes jeg også høres ut som en bok jeg kunne tenke meg å ta en titt på.
(Forøvrig har jeg Livläkarens besök av Per Olov Enquist i hylla også. Den har jeg til og med begynt på en gang, mener jeg. Det kan jo tyde på at den ikke var så veldig engasjerende, men jeg lurer på om ikke jeg bare ble distrahert før jeg var kommet særlig langt og så glemte den.)
