Jorden rundt: Afrika

Det ble dårlig med Nord-Amerika på meg, mest fordi jeg har To Kill a Mockingbird et eller annet sted, og hadde planer om å lese den, men jeg fant den ikke. Ellers var jeg jo så sen med septemberboka, at å tro jeg skulle rekke oktober kanskje var litt optimistisk.

Men Afrika i november kan jeg vel gå på med friskt mot, særlig siden jeg allerede er «ferdig med Finland» i den nordiske utfordringen (omtale følger). Jeg skal i alle fall se om jeg får tak i en eller fler av bøkene (de høres i grunn interessante ut alle sammen). Alle later til å være skrevet på engelsk orginalt, så da er det mulig jeg må bestille på nett (utvalget av engelske bøker i Trondheims bokhandler har ikke blitt bedre siden sist…).

Edit: Da ble det bestilling på Capris, gitt. Alle tre bøkene. Vi får se hva jeg rekker i løpet av november.

Another reading challenge

Bucket_ListThis time one that suits perfectly: The Bucket List Challenge, hosted by The Eclectic Bookshelf. Mostraum is doing it, too.

The rules are as follows:

1. Challenge starts on January 1, 2012 and goes until December 31, 2012.
2. You don’t need a blog to participate.
3. Create a “sign up” post and link to the linky int The Eclectic Bookshelf sign up post.
4. There are 4 levels to this challenge….
a. The Mini Cooper level – 4 “bucket” list books
b. The Mid-sized Sedan level – 8 “bucket” list books
c. The Pick Up level – 12 “bucket” list books
d. The Semi level – 13 or more “bucket” list books
NOTE:  Stipulation to the challenge.  If you originally decided to start small with the Mini Cooper level and decide to upgrade that is fine.  But once you decide to go big you can NOT downgrade.
5. Each month a review link will be posted.  Please feel free to link up your reviews where ever you happen to post them…your blog, goodreads, Amazon, Barnes and Noble, etc.

I’ll dip my toes with the Mini Cooper level for now, but I might decide to upgrade.

There should be enough books to pick from in Mnt TBR (I’ll update the page, though, I’ve added a few books to the piles at home since last time).

Smakebit på søndag: Bluestockings

bluestockings

This week, a taster from the book I started before the whole Aubrey/Maturin reread and which I’ve therefore had a looooong break in the middle of. Jane Robinson’s Bluestockings – The Remarkable Story of the First Women to Fight for an Education, page 156:

One tutor habitually damns with faint praise: ‘capable at times of work of good 2nd Class quality’; ‘exceedingly clever, but immature in mind’; ‘has worked steadily, but is much hampered by not knowing any grammar, French or English’ (and those were the subjects she was reading for her degree).

I’m rather enjoying the book, I’ll be back with a proper review once I’ve finished it.

More tasters – flere smakebiter – at Flukten fra virkeligheten.

Bokbloggsjerka: Skriver du?

Denne uken spør Annika:

Jag vet att alla som är med i jerkan älskar att läsa böcker men jag är nyfiken på om ni även skriver själva?

Det korte svaret er vel: Nei.

Jeg har selvsagt, som nesten alle lesere jeg vet om, en gang drømt om å skrive, og jeg skrev starten på en rekke bøker når jeg var tenåring. Men etterhvert har jeg vel innsett at skrivingen ikke egentlig ligger for meg. Kanskje skifter jeg mening igjen dersom jeg får en fantastisk idé, men akkurat nå føles det helt greit å være leser og ikke forfatter.

Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje. – Jo Nesbø

doktor_proktorDa har jeg fått lest oppfølgeren til Doktor Proktors prompepulver og Doktor Proktors tidsbadekar. Og sjarmerende lesning var det.

I Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje. må våre helter – Lise, Bulle og Doktor Proktor – igjen trå til og redde seg selv, Norge og hele verden forsåvidt. Norges befolkning har blitt hypnotisert av noen vesener som er beskrevet i Dyr du skulle ønske ikke fantes, boken Bulles bestefar har skrevet, og det ser mørkt ut. Ved hjelp av noen nye allierte – noen av Bulle og Lises lærere, en mislykket hanggliderselger fra Sør-Trøndelag og en konge i eksil – rydder våre helter selvsagt opp.

Når jeg leste de to første bøkene var jeg litt kritisk til at de lignet stilen til Roald Dahl så ettertrykkelig. Det opplevde jeg ikke som et problem denne gangen. Som bemerket i forbindelse med smakebiten jeg serverte på søndag er slektskapet til en annen barnebokforfatter framtredende i denne boka, Bulle kunne helt klart vært Pippis barnebarn. At en person fra Di Derres repertoar – Madsen, korpsdirigenten med pilotsolbriller – også får en litt mer framtredende rolle hjelper på å gi persongalleriet mer spennvidde, og er forøvrig en herlig detalj og et nikk til voksne lesere. Likheten med Roald Dahls forfatterskap er tilstede fortsatt, men ispedd alle andre referanser er det ikke lenger forstyrrende.

Plottet er ubetalelig. Dyr du skulle ønske ikke fantes er skumle. Spenningskurven er akkurat slik den skal være. Vennskap er toppen. Annerledeshet er bra. Å redde verden er gøy og forsøket er verdt det selv hvis man skulle mislykkes, for livet er faktisk herlig. Og ikke minst, Bulle og Lise og Doktor Proktor er fortsatt verdens beste bestevenner.

I det hele tatt er dette en serie Nesbø fortjener vel så mye cred for som for Harry Hole. Skikkelig gode barnebøker er det relativt langt mellom. Dette er i alle fall årets første julegavetips fra meg.

Bokliste til Nordisk utfordring

På tide å kladde ned noen forfattere og titler som kandidater til en leseliste. Jeg skal forsøke å lese mest mulig i original, det bør gå fint for Danmark og Sverige, Finland og Island er det værre med (men jeg skulle ønske jeg kunne lese Islandsk…)

Norge:

  • Helene Uri (Jeg har i alle fall De beste blant oss stående på vent)

Danmark:

  • Carsten Jensen (Jeg tror jeg har Vi, de druknede)
  • Peter Høeg

Sverige:

  • Göran Tunström – Berömda män som varit i Sunne (den har jeg jo hatt lyst til å lese lenge)
  • Linda Olsson – La meg synge deg stille sanger

Finland:

  • Sofi Oksanen
  • Arto Paasilinna – De hengte revenes skog (enkel avgjørelse her: Vi har boka i hylla)
  • Monika Fagerholm
  • Maria Turtschaninoff – Underfors
  • Pirjo Hassinen – Jordbær i november

Island:

  • Einar Már Gudmundsson – Har lest Riddara hringstigans (Ridderne av den runde trapp), som var veldig bra. Vil gjerne lese fler av ham. Tror jeg har Universets engler til på hyllen noe sted.

Åland:

  • Sanna Tahvanainen – Alltid skogen (originalt på svensk)

Grønland:

  • Ole Korneliussen – Saltstoden
  • Kristian Olsen aaju – Det Tatoverede Budskab (2010)

Færøyene:

  • Oddvør Johansen – Tider skal komme
  • William Heinesen
  • Tóruddur Poulsen (lyrikk)

Only Time Will Tell – Jeffrey Archer

archerArgh. I’ve done it again! And I can’t even blame anyone else this time, I mean the book clearly states «The Clifton Chronicles Volume 1». Why, why, why did I not take five seconds to check online and confirm that, yes, there will be a sequel, and no it’s not available yet (April next year, apparently). Then I could have put the book back on the shelf and found something else to read. Instead I read it. I even got so caught up in the story I read waaaaaaay past my bedtime (I would have finished it that night if the lass hadn’t woken up and demanded to sleep in our bed, so I had to turn off the lights to get her to sleep). And then, of course, as the amount of pages left in the book diminished while there was obviously quite a lot of story still to go, it dawned on me. But too late, alas.

So now I wait with bated breath for April.

Only Time Will Tell centers on Harry Clifton, who is born in 1920 into a working class family in Bristol. Harry’s father died when Harry was a baby, and no one wants to talk about him or his death. Harry is told he died in the war, which he soon figures out can’t be true. Harry is an exceptionally bright child, and luckily he also has the voice of an angel before his voice breaks, he is therefore able to attend a good school on a choral scholarship. Little by little Harry uncovers the truth about his background. This first volume takes us to the start of WW2.

Harry’s story encompasses some of my favourite Archer clichés (clichés are not all bad, you know), the poor boy making good, the hidden past needing uncovering, selfish «villains» from the upper class suffering from major entitlement issues, decent people from all classes standing by the hero through his struggles, and so on. It’s all familiar stuff, but it works beautifully, and Archer weaves the whole into a gripping story. I’ll have to wait for the sequel to see where it all goes, and to judge whether I’m happy with the whole, but so far it’s promising.

Read it. But don’t read it before the sequel(s) is out. In the meantime, if you’ve yet to read Archer, I’d recommend As the Crow Flies or Kane and Abel as good starting points.

Nordisk

Etter å ha lest på den ene bloggen etter den andre om bokmässan i Göteborg har jeg fått FRYKTELIG lyst til å reise dit neste år. Den fremstår som langt mer attraktiv enn noen av de norske alternativene. Nå vet jeg jo ikke hvor bra det vil passe med en tur til Göteborg i slutten av september neste år, men man kan jo i alle fall forberede seg på andre måter. Jeg leser alt for sjelden nordiske forfattere, så jeg hiver meg like gjerne på en utfordring. Thereses plan om en bok i måneden virker overkommelig, men jeg får vel bytte ut et tilfelle av Norge, Finland eller Danmark med Sverige, og siden litt svensk litteratur er en bra opptakt om jeg nå skulle få til å reise, satser jeg på følgende, tror jeg:

November: Finland
December: Island
Januari: Färöarna
Februari: Danmark
Mars: Norge
April: Åland
Maj: Finland
Juni: Island
Juli:  Grönland
Augusti: Danmark
September: Sverige

Titler og forfattere må jeg tenke litt på… Det bør vel helst være nyere bøker, føler jeg, siden det skal være messerelatert.

Tematrio: Utfordrende

tematrioDenne uken lurer Lyran på hva slags bøker som er utfordrende for oss å lese, hva tar oss ut av komfortsonen?

1. Trillere, spøkelseshistorier og en del krim: All form for litteratur som er ment å skremme leseren holder jeg meg for det meste unna. Det er ikke det at det er utfordrende å lese, som sådan, og noe av det liker jeg egentlig svært godt å lese, men jeg får mareritt. Skikkelig, skikkelig ekle mareritt som får meg til å føle meg fem år gammel igjen og ønske å få sove mellom mamma og pappa i dobbeltsenga. Sist jeg leste to Jo Nesbø-bøker på rad fikk jeg et sånt mareritt, så nå passer jeg på å bare lese en krimbok om gangen. Det har så langt gått bra.

2. Lyrikk: Det er ikke vanskelig å lese lyrikk, men jeg glemmer liksom at det går an.

3. Norsk samtidslitteratur: Jeg blir som regel skuffet, selv når det er prisvinnere vi snakker om. Det gjør terskelen for å plukke opp en bok så mye høyere, og viljen til å engasjere seg i den svakere (og er dermed en catch 22, engasjerer jeg meg ikke blir jo boka i hvert fall ikke bra).

Well said

Last year Shaun Tan won, which made me feel that the award was going to the best people. With a longlist of 184 people I feel less like I’m in competition for an award and more like I’ve been told I’m part of a club of people who’ve been doing the right thing.

Making fiction for children, making books for children, isn’t something you do for money. It’s something you do because what children read and learn and see and take in changes them and forms them, and they make the future. They make the world we’re going to wind up in, the world that will be here when we’re gone.

Neil Gaiman – on being on the longlist for the Astrid Lindgren Award longlist.