Til ungdommen – Linn Skåber

Jeg bedriver sluttspurtlesing før fristen for nominasjon til bokbloggerprisen går ut på søndag, og i går var det Til ungdommen som endelig sto for tur.

Som vanlig er jeg helt forelsket i Lisa Aisatos illustrasjoner. Jeg kunne glatt hatt dem på veggen alle sammen.

Linn Skåbers tekster er også gode, selv om noen av dem er bedre enn andre. Jeg grinner litt her og der (særlig av Rettferdighet og snowboardutstyr), og trekker på smilebåndet ofte.

Men… Vel, det er flere «men».

Jeg er ikke overbegeistret for «sjangeren» om jeg kan kalle det det. Det er ungdommenes egne historier og ord. Eller er det det? Det er umulig å vite hva som er mer eller mindre direkte sitat og hva som er Linn Skåber. Og det plager meg.

Og er det ikke en smule tannløst det hele? Det er bare to av historiene som omhandler noe som ligner på «problemadferd», Richard og Om jeg vil på hytta i helgen, mamma? Hvor er opprøret? Anarkiet?

Ikke minst lurer jeg på hvem som egentlig er målgruppa for boka, og hva Skåber vil med den. Den heter Til ungdommen, men hadde ikke Fra ungdommen vært en riktigere tittel? Og er konfirmanter flest interessert i å lese sånt som dette? Hva skal de i så fall få ut av leseopplevelsen? Potensielt en følelse av å være mindre alene, er det eneste jeg kan komme på, men funker det egentlig? For voksne som har klart å glemme sin egen ungdomstid er dette sikkert nyttig lesing, men for oss andre? Har jeg fått noen innsikt i tida som døtrene mine er på full fart inn i som jeg ikke hadde fra før? Det føles ikke sånn.

Så altså, som en samling ganske fine tekster om livet som femtenåring-eller-der-omkring, med helt aldeles nydelige illustrasjoner er det jo ikke noe direkte galt med boka, men den havner ganske midt på treet for meg som leseopplevelse.

Two middle grade/YA graphic memoirs

The eldest put these on my pile, saying «I think you should read these», and so I did. She found them at the library (probably the main branch in town, which is the one she visits most often).

Hey, Kiddo by Jarrett J. Kosoczka is a graphic memoir detailing Krosoczka’s childhood and youth. He is brought up by his grandparents, who «rescue» him from his mother who is a heroin addict. She flits in and out of his life for the duration of the book, but is never much of a mother. His grandparents are not flawless either, but do their best to raise him, love him, and to give him the chance to develop his talents as an artist. He only discovers his father’s name by accident, and it takes years before he seeks any form of contact, and then only because he’s looking for siblings rather than a father.

Hey, Kiddo is an understated tale of growing up with an unconventional family constellation, and how what we think we’re missing out on might not actually be missing, just present in a different way, and how the «families» we make for ourselves may more than make up for the ones we were dealt to start with.

The 12-year-old obviously enjoyed it as well, though she was… I was going to say shocked, but I think guiltily pleased is more accurate, at the not infrequent swearing. Needless to say that hardly shocked me, but they seem to be quite strict about «bad words» at school.

Be Prepared by Vera Brosgol is also a graphic memoir, but covers a much shorter time-period, namely summer camp (actually an amalgate of two consecutive summers, according to the author’s afterword). The story itself is… Well, I think Emma in this review on Goodreads summed it up well:

it’s a classic indoors-kid-goes-to-camp-and-hates-it-and-everything-is-terrible-but-then-she-likes-it-because-she-makes-a-friend-just-in-time-to-leave story. which, like, not my favorite trope? presumably no one’s favorite trope? just a lot of gross toilets and bugs and outdoor shenanigans.

But just like for Emma what rescues this book for me is Brosgol’s art. It draws you in and makes you live the story. I would, however, reccommend Anya’s Ghost over Be Prepared if you’ve never read Brosgol before. And Hey, Kiddo is going to stay with me for longer.

1001 Books You Must Read Before You Die: Regnearket (bestemt form entall)

Phew. Jeg burde vite bedre enn å starte på sånt, men nå er jeg i alle fall ferdig med versjon 1.0 av Det Store Regnearket. Som jeg skrev i Regneark og Regexp tok jeg utgangspunkt i Elida sin vedlikeholdte liste og splittet ut forfatter, tittel og årstall derfra. Så gikk jeg på leit etter måter å få inn mer info litt sånn automagisk. Jeg fant en versjon av lista med nasjonalitet, og merget inn den og ved hjelp av eksportfunksjonen til Goodreads fikk jeg også lagt til sidetall (ikke helt uten egeninnsats, skal det sies). Men det var fortsatt data jeg savnet, først og fremst hvor handlingen i boka finner sted og hvorvidt forfatteren faller i en annen gruppe enn «gamle hvite menn»*. Det endte jeg med å gjøre manuelt, ved å gå inn på hver enkelt bok (der jeg ikke allerede visste svaret) på Goodreads. Det tok litt tid, men når jeg først begynner med slikt blir jeg gjerne litt oppslukt.

Med tillegg (det vil si revisjoner, men Elida har ikke fjernet bøker, og det har ikke jeg sett noen grunn til heller) er listen på 1317 bøker. Selv om vi tar utgangspunkt i at jeg allerede har lest rundt 10 % av dem må jeg lese 30 bøker fra denne lista i året de neste 40 årene for å komme gjennom alle. Det er et lite sannsynlig scenario, for å være ærlig, så det må prioriteringer til. Jeg har i flere år hatt som generell målsetning å lese bredere, så derfor kommer jeg til å prioritere bøker fra 1001-lista skrevet av kvinner og minoriteter, og aller helst de med opphav utenfor Europa og Nord-Amerika. Og det blir langt lettere når jeg har informasjonen lett tilgjengelig. Det er ikke sånn at jeg kommer til å gå tom for lesestoff med det første likevel.

Andel av 1001 bøkene som er skrevet av gamle hvite menn mot andel skrevet av «ikke gammel hvit mann».

A propos gamle hvite menn, jeg vurderer sterkt å kjøpe meg en slik t-skjorte:

(Jeg fant for øvrig den ved å google etter å ha lest denne historien som dukket opp i Facebook-feeden min. Folk.)

Tilbake til regnearket. Alle radene har fått en id, bok 1-1310 er fra Elidas liste, de siste sju kom inn fra 1001 Books You Must Read Before You Die lista på Goodreads (etter at jeg hadde lukt bort de som har blitt lagt til på den av forfattere eller andre som synes det er en god måte å promotere bøker på. Igjen: Folk.). Uten tilgang til alle utgavene av Peter Boxalls bok får jeg ikke sjekket hvorvidt de egentlig hører til eller ikke, så jeg lar tvilen komme dem til gode.

Så har jeg kolonner som er ment for meg (eller deg, om du vil laste ned en kopi): Own, Read, Year first read, Date read, Seen film version og My Rating (sistnevnte ble med på Goodreads-eksporten, så jeg beholdt den). Stort sett selvforklarende, kanskje med unntak av Seen film version som jeg har med fordi jeg vet at min lesing av en bok blir farget av filmen om jeg har sett den først, så om jeg har sett filmen blir boka nedprioritert (dessverre?).

Deretter følger kolonnene for data om boka:

  • Published – årstall
  • Author
  • Title
  • # Pages – fra Goodreads, gjelder selvsagt en enkelt utgivelse av boka, så det kan variere avhengig av hvilken utgave du sitter med, men det gir en pekepinn
  • Nationality – forfatterens, hovedsakelig basert på fødeland, men supplert dersom hen har emigrert f.eks.
  • Period –  hentet fra regnearket jeg fant, basert på publiseringsår
  • Original title – jeg har sikkert glippet på noen rader, men tittel på orginalspråket (eller førsteutgaven i noen tilfeller for engelske bøker der tidlige utgaver har veldig lange titler) hentet fra Goodreads
  • Original language
  • Set in – forsøksvis kategorisert til land. Ved to-tre land er alle tatt med med / mellom, ved flere er en mer generell kategori brukt (Europe, f.eks.). Der det er irrelevant/umulig å definere et fysisk sted er – satt inn.
  • Gender – etter beste evne
  • Identity markers – (rop ut om du har bedre forslag til heading på denne…) andre identiteter enn hvit cishet, også etter beste evne. POC (person of colour) er kanskje den som var vanskeligst å definere, og flere av de latinamerikanske forfatterne har ikke fått den betegnelsen selv om de  kanskje egentlig burde. Ellers har jeg brukt Jewish og LGBT+, og i noen få tilfeller Mental illness.
  • Series – det er jo greit å vite om en bok er en del av en serie. Noen ble med på Goodreads eksporten, noen ikke, av en eller annen grunn. Jeg har lagt til de jeg oppdaget at manglet, men oversikten er neppe komplett.

Til slutt er det noen «kjekt å ha»-kolonner. Ett sett kolonner som viser hvilken utgave av Boxhalls liste boka dukket opp i, forfatternavn på format «etternavn, fornavn mellomnavn» for sortering på etternavn, ISBN og ISBN13 til utgaven i Goodreads-lista og gjennomsnittlig poeng (av fem) på Goodreads.

I fane to har jeg laget noen kjappe statistikk-oversikter, til venstre de som går på hva jeg selv har lest, til høyre generell statistikk over utvalget på lista. Og i fane tre finner du grafer basert på statistikken i fane to.

Her er lenken til regnearket. Jeg bruker Google Sheets, men du skal kunne laste ned en versjon som kan åpnes i Excel. Det blir sikkert noen oppdateringer etter hvert, i så fall skal jeg forsøke å legge en oversikt over hva jeg har oppdatert i en fjerde fane…

________________

* Ikke alle de «gamle hvite mennene» er gamle, eller var gamle når boka ble skrevet. Det er bare en nyttig bøtte for å samle de som har karakteristikker som historisk har beskrevet en «typisk forfatter». Eller «forfatter» om du vil, de som ikke vanligvis får en merkelapp klistret på seg, slik «kvinnelig forfatter» og «farget forfatter» gjerne fortsatt blir omtalt.

Bout of Book 24 signup and progress post

The Bout of Books read-a-thon is organized by Amanda Shofner and Kelly Rubidoux Apple. It is a week long read-a-thon that begins 12:01am Monday, January 7th and runs through Sunday, January 13th in whatever time zone you are in. Bout of Books is low-pressure. There are challenges, giveaways, and a grand prize, but all of these are completely optional. For all Bout of Books 24 information and updates, be sure to visit the Bout of Books blog. – From the Bout of Books team.

Monday

I read zilch. But I worked on a spreadsheet with the 1001 books you must read before you die books, so I guess that was book-related. I might have a shareable, enriched (with things like page numbers, nationality and such) in a few days.

Tuesday

Leselyst by Tone Selboe page 63-119 = 56 pages

Not great but MUCH better than the average so far this year, since the first 63 pages of that book are all I’ve read up til now.

Wednesday

Leselyst by Tone Selboe page 119-152 = 33 pages

Thursday

Nevermoor by Jessica Townsend page 1-66 = 65 pages

I’ve had Nevermoor lying around for a while but discovered when I started it Wednesday morning that I’ve somehow managed to purchase the Large Print edition… Well, I started it anyway and then popped out on my lunschbreak to buy a normal copy. The Large Print copy I donated to the kids’ school library, I figure it’ll be useful for kids who are struggling with reading, whereas I just found it annoying.

Friday

Nevermoor by Jessica Townsend page 66-79 = 13 pages

Abyssmal.

Saturday

Nevermoor by Jessica Townsend page 79-90 = 11 pages

Even worse.

Sunday

Nevermoor by Jessica Townsend page 90-132 = 42 pages

A lot better. And I’ve just got to the point where the book is getting unputdownable, so I’m currently at work wishing I was home reading instead.

Totals

89 + 132 = 221

Not my best performance in a Bout of Books, but 221 pages is a way better average than the 63 pages I’d managed up to the 7th. And I’m almost through the 1001 books spreadsheet. Just a few adjustments and I’ll be ready to share it.

Regneark og regexp

Som nevnt i forrige innlegg puslet jeg litt med egne tilpassinger av Portal in the Pages sitt statistikkregneark. Det var allerede lagt inn en fane for Read Harder, og den modifiserte jeg like gjerne til å være generell for utfordringer, slik at jeg kan ha kaosutfordringen og 1001-kategoriene og slikt i samme oversikt.

Så slo det meg at det kunne vært kjekt å ha hele 1001-lista i regnearksform også, så jeg laget en ny fane for det, og kopierte lista som Elida har vedlikeholdt inn i det. Men poenget med regneark er jo å ha data i forskjellige kolonner, så her måtte det litt redigering til. Først lagde jeg en egen kolonne for årstall (utgivelsesår). Den oppdaterte jeg manuelt, noe som tok litt tid, men ikke urimelig mye sådan. Men så begynte jeg å se på å splitte ut resten av informasjonen og ta f.eks. «Javier Marias – Your Face Tomorrow (2004) *» og splitte ut «Javier Marias» i én kolonne og «Your Face Tomorrow» i en annen og skrote resten. Man KAN selvsagt gjøre det også manuelt, men det forekom meg litt… kjedelig.

Og så kom jeg på at jeg har ventet på en anledning til å teste bruk av regexp («Regular expressions») i verktøyet vi bruker på jobb (SAS, for de som skulle finne på å lure). Så i dag har jeg testet å importere fra regnearket, mikse og trikse og spytte tilbake til regnearket igjen.

Om du er nysgjerrig på regexp og hva det er kan du lese videre, hvis ikke kan du stoppe her (jeg kommer til å dele regnearket når jeg er ferdig med det, men skal leke meg litt med tellefunksjoner og sånt først, så det blir kanskje til helga), resten av innlegget blir definitivt for de spesielt interesserte.

Kort fortalt brukes regexp til å finne igjen gitte sekvenser av tegn i en tekst. I sin aller enkleste form kan det f.eks. sjekke om «i» finnes noe sted i en tekst. Bygger man på litt kan man f.eks. sjekke om input som skal være en epostadresse følger mønsteret «noe-tekst@noe-tekst.urlsuffix» eller til å fikse formatet på en serie med telefonnummer, slik at alle er formatert «landkode-mellomrom-tre tall-mellomrom-to tall-mellomrom-tre tall». Det finnes knapt grenser for hvor kompliserte uttrykkene kan bli (og å lese andres regexp-uttrykk er ikke lett).

I mitt tilfelle ville jeg finne:

1. Tekst før » – » som kan inneholde alle vanlige bokstaver pluss mellomrom, apostrof, komma, parenteser og bindestrek.

2. Tekst etter » – » som kan inneholde det samme som 1, pluss noen flere tegn, f.eks. ! og ;, men heldigvis IKKE parenteser.

For å gjøre livet enklere for meg selv gjorde jeg først et steg som erstattet » – » midt i strengen med «#» (siden navnene inneholdt både – og mellomrom ble det vanskelig å bruke » – » som tegn for hvor strengene skulle splittes, selv om det sikkert kunne vært løst på mer finurlig – eller komplisert, om du vil – vis det også).

Og da endte jeg med:

forfatter=prxchange(‘s/^([\w . ,()»|-]+)(#)(.+)/$1/’, -1, kombo2);
tittel=prxchange(‘s/^([\w . ,()»|-]+)(#)([\w& . ,!?:»|;|-]+)([(].+)/$3/’, -1, kombo2);

Rødt er forfatternavn (parentesene forteller programmet at dette er en enhet, og det er denne enheten $1 refererer til), så kommer blå # (som altså erstattet » – » mellom forfatter og tittel), grønn er tittel og oransje er «resten av strengen». Hadde titlene inneholdt parenteser ville jeg fått problemer med å skille grønn og oransje, men det var det heldigvis ingen som gjorde.

([\w . ,()»|-]+) betyr:

( ) avgrenser enheten
[ ]+ sier at det skal finnes ett eller flere tegn som stemmer med det som er inne i [ ]
\w er alle «vanlige teksttegn», både tall og bokstaver, pluss _
.,() sier at strengen også kan inneholde disse fire
» er egentlig ‘, som i Shi Nai’an, men fordi ‘ har en spesiell rolle i programmet må man skrive to fnutter etter hverandre: »
|- betyr bindestrek, bindestrek har nemlig også en egen rolle

Jeg begynte egentlig med A-z i stedet for \w, men da fant ikke programmet strengene som inneholdt ø og ë og sånt. Etter litt hjelp fra forskjellige folk på Twitter fant jeg ut at A-å virket, og tok med ø og ö, men ikke ë (som tydeligvis kommer lenger ut i rekka). Jeg fikk noen andre idéer også, som skal testes ved leilighet, men siden \w løste problemet i denne sammenhengen gikk jeg for den enn så lenge.

Jeg kunne sikkert også lagt på en «aarstall=…» om jeg ikke allerede hadde fikset den delen manuelt.

Den eneste raden jeg sto igjen med til slutt var «Georges Perec – A Void/Avoid (1969)». Hadde det vært snakk om en ny automatisert datalast hadde jeg måttet finne ut av «/» også, og det kan vel tenkes jeg faktisk prøver, men for å komme videre med regnearket har jeg bare fikset den ene raden manuelt.

Men bortsett fra Perec hadde jeg plutselig, helt automagisk, to kolonner som inneholdt forfatter og tittel for alle de 1311 linjene. Det er ganske gøy, synes jeg.

Utfordringer for 2019

Jeg prøver meg på et samleinnlegg for utfordringer og lesesirkler i år, det ble for mange innlegg å oppdatere og sjekke status på i fjor…

Jeg har de beste intensjoner, som vanlig, og vi får se hvordan det går, men de lesesirklene jeg er mest gira på å få til akkurat nå er Elidas 1001-lesesirkel og Mosjonistas biografilesesirkel (kategorier for 2019 er ikke klare ennå).

Til min store glede har svenskene klart å røre sammen en kaosutfordring i år også. Det er Robert på Mina skrivna ord som holder i trådene denne gangen og kategoriene er som følger (jeg har byttet ut svensk med norsk gjennomgående, men jeg kunne sikkert like gjerne latt svensk stå):

1. Läs en bok som har ett blått omslag.
2. Läs en bok som är en dystopi.
3. Läs en bok vars författare är från Afrika.
4. Läs en bok vars författare är från Asien.
5. Läs en bok vars författare är från Australien eller Nya Zeeland. Nevermoor av Jessica Townsend
6. Läs en bok vars titel bara består av ett enda substantiv.
7. Läs en SF-bok.
8. Läs en bok som utspelar sig i Värmland.
9. Läs en bok som skrevs före 1900.
10. Läs en biografi.
11. Läs en bok som du har lånat på biblioteket. Leselyst av Tone Selboe
12. Läs en bok med ett djur på omslaget.
13. Läs en tegelsten (minst 500 sidor).
14. Läs en bok med färre än 150 sidor.
15. Läs en barnbok.
16. Läs en debutroman.
17. Läs en bok utgiven 2019 av en svensk norsk författare.
18. Läs en bok skriven från ett jagperspektiv.
19. Läs en kriminalroman.
20. Läs en bok som utspelar sig under julen.
21. Läs en bok med ett religiöst budskap/en religiös handling.
22. Läs en feministisk bok.
23. Läs en bok som du valde därför att du hade läst om den på en eller flera bokbloggar.
24. Läs en novellsamling.
25. Läs en bok som har något ätbart i titeln.
26. Läs en bok som har mer än en författare.
27. Läs en bok vars titel börjar på K.
28. Läs en bok där ingen kör bil.
29. Läs första boken i en serie.
30. Läs en lyriksamling.
31. Läs en bok på ett annat språk än svenska norska eller engelska.
32. Läs en bok skriven av någon du aldrig läst något av tidigare.
33. Läs en bok med en möbel på omslaget.
34. Läs om en bok som du har läst tidigare.
35. Läs en bok av en nordisk författare som inte är svensk norsk.

Som vanlig er kravet 20 av 35 punkter og hver bok kan bare brukes en gang.

Bookriots Read Harder er også en gjenganger for meg. Årets liste ser slik ut:

  1. An epistolary novel or collection of letters
  2. An alternate history novel
  3. A book by a woman and/or AOC (Author of Color) that won a literary award in 2018
  4. A humor book
  5. A book by a journalist or about journalism
  6. A book by an AOC set in or about space
  7. An #ownvoices book set in Mexico or Central America
  8. An #ownvoices book set in Oceania
  9. A book published prior to January 1, 2019, with fewer than 100 reviews on Goodreads
  10. A translated book written by and/or translated by a woman
  11. A book of manga
  12. A book in which an animal or inanimate object is a point-of-view character
  13. A book by or about someone that identifies as neurodiverse
  14. A cozy mystery
  15. A book of mythology or folklore
  16. An historical romance by an AOC
  17. A business book
  18. A novel by a trans or nonbinary author
  19. A book of nonviolent true crime
  20. A book written in prison
  21. A comic by an LGBTQIA creator
  22. A children’s or middle grade book (not YA) that has won a diversity award since 2009
  23. A self-published book
  24. A collection of poetry published since 2014

Jeg har hatt stor glede av Portal in the Pages sitt statistikkregneark for 2018, så jeg sjekket YouTube (jeg har fortsatt ikke begynt å se på booktube) og jaggu har hun ikke lagd et for 2019 også. Det er behørig lastet ned – og så opp til Google Drive – og smått modifisert for å få det sånn jeg vil ha det (jeg har blant annet lagt til en «blogged?» kolonne). Det å måtte fylle ut hvor forfatteren kommer fra og hvorvidt jeg har blogget og om det er gjenlesing eller ikke er en påminnelse om lesemålene mine som er hardt tiltrengt innimellom. Jeg tror jeg skal lage meg en utfordring/lesesirkel-kolonne også. Read Harder er det allerede en egen fane for, og den kan jo også utvides med kaos og lesesirkelkategorier. Jeg får pusle litt rundt.

Leseåret 2018

I oppsummeringen litt over halvveis i året forutså jeg at det kanskje ikke ville bli så mye lesing denne høsten, og det skulle vise seg å slå til. Noe har det likevel blitt, så totalen registrert på Goodreads for 2018 endte på 89. I ren optimisme har jeg satt målet for 2019 til 80. Jeg får fylle på med billedbøker (jeg har lest en del av dem for/med yngstemann, men ikke registrert dem) om det skulle bli nødvendig.

Read Harder har jeg ikke kommet noe særlig videre med, men Kaosutfordringen har jeg klart med god margin, med 25 av 35 kryss (kravet er 20).

Jeg har lest nesten 50/50 bøker av kvinner og menn, en svak overvekt av menn ble det i år. Jeg slo fjoråret ned i støvlene hva gjelder forfattere fra andre steder enn Europa og Nord-Amerika, men vi kan vel si at jeg har litt å gå på likevel…:

Bare 34 % gjenlesing er bra til å være meg, og 40 % blogget om er helt strålende. Og jeg SKAL blogge om Why I’m No Longer Talking to White People About Race, så da øker det tallet til 41 %. Woot. Begge måltallene kan selvsagt forbedres, og da særlig den siste (jeg liker jo å lese bøker om igjen, så jeg har ikke tenkt å slutte helt med det). Særlig kunne det jo vært lurt å faktisk blogge om de bøkene jeg leser på grunn av diverse lesesirkler sånn at jeg faktisk deltar ordentlig, ikke bare i teorien…

Vi får se i 2019.

En bunke sybøker

Jeg er i en ganske dårlig periode for lesing, men en desto bedre en for søm. Her om dagen raidet jeg hylla på mitt lokale bibliotek (Risvollan filial av Trondheim Folkebibliotek) for litt inspirasjon og en bok er en bok, så her er en rekke minianmeldelser av bøkene jeg lånte.

Klær – fra kast til bruk av Anne Brit Opdahl

Redesign er vel fortsatt in (og bra er det), men denne boka kom ut for et tiår siden. Ikke at det nødvendigvis er et problem. For meg var det et større problem at teknikkene som beskrives er en smule for basic til at jeg trenger en bok til å forklare dem og plaggene generelt ikke var av typen jeg ville gått i, delvis fordi de ser så veldig omsydd ut… Altså en underkjole ser fortsatt ut som en underkjole selv om du forer den med en underkjole til… Nå er ikke jeg noen blondeperson, så det er mulig jeg ville sett annerledes på saken om jeg var. Men for generell gjenbruksinspirasjon var dette en helt ok bok å bla gjennom.

Sy om av Jenny Skavlan


Sy om var vel Jenny Skavlans første bok om redesign, den er ikke lenger tilgjengelig i butikken, men kanskje den finnes på et bibliotek nær deg? Her igjen er mitt problem at… vel, Skavlan og jeg har ikke akkurat samme klesstil, kan man si. Samtidig er det mange fine idéer for små grep som kan gjøre plagg mer anvendelige i denne boka, så den er ikke så dum å bla gjennom den heller. Og Skavlans plagg har i alle fall det på sin side at de ser ut som faktiske moteplagg, ikke som «jeg ble utfordret til å bruke denne kanskje grusomme kjolen til å lage et nytt plagg» (altså, jeg ELSKER Det store symesterskapet, men det er ikke så mange av plaggene som produseres som resultat av redesignoppgaven som jeg tror noen faktisk hadde villet gå med).

Reparasjonsboka: Klær av Ellen Marie Tesaker

Denne boka er den eneste i bunken jeg lurer på om jeg skal gå til innkjøp av. Den kom dessuten ut i 2018, så den er ganske dagsaktuell. Å reparere – det være seg klær, elektronikk, møbler eller andre ting – er noe som burde være in (om det ikke er det?). I denne boka lærer du teknikker for å fikse både hull, flekker og andre småfeil på klær, med fokus på type materiale og hvor på plagget problemet oppstår. Dette er teknikker som burde være en del av de «life skills» vi alle lærer, egentlig, selv om man ikke er interessert i å sy plagg fra bunnen er det greit å kunne forlenge livet til favorittgenseren og ellers være litt motvekt til bruk-og-kast-samfunnet vi dessverre har levd i litt for lenge.

Redesign av Connie Riiser Berge, Siri Berrefjord og Marianne Hildeng Vigneau

Av de tre redesignbøkene jeg lånte i denne runden var Redesign den som var nærmest til å være nyttig, men fortsatt er problemet at det i liten grad er snakk om et sluttresultat som får meg til å tenke «jo, den kjolen skulle jeg gjerne ha hatt».

Igjen: Kjekk å bla gjennom for inspirasjon, men litt for lite direkte aktuell. Er du litt mindre dreven som syer, derimot, og har lyst til å lære mer tror jeg denne kan være midt i blinken, for her er det ganske bra beskrivelser, med detaljbilder, av prosessene.

Sy til barn av Tone Finnanger

Denne boka har flere søte mønstre for kosedyr, dukker og tilbehør. Det hele blir i overkant søtt for meg, men jeg kunne selvsagt sydd Plapregøyen av dynetrekk fra 70-tallet i knallfarger heller enn av pastell-dominerte Tilda-stoffer, så det kan tenkes jeg låner denne igjen om jeg får behov for kosedyrmønster.

Syglede for mor og barn av Elisabeth Almendingen


Denne boka ble jeg bare irritert av. Barneklærne er nemlig delt inn i «Jenteklær» og «Gutteklær» og – surprise! – alle jenteklærne er rosa og lilla og gutteklærne er lyseblå og brune. Enda mer idiotisk blir det av at flere av modellene (om du ser bort fra stoffvalget) er utvetydig unisex, eller er det jeg som har gått glipp av noe? Er buff bare for gutter?

En annen ting er at materialet i boka gjennomgående er fleece. Altså, jeg liker fleece til sitt bruk, men «vanlige» plagg som kjoler kan jeg ikke ha i fleece, jeg ville forgått av varme i løpet av få minutter (og det samme gjelder i alle fall yngstemann). Det er jo ingen som sier at jeg MÅ sy plaggene i fleece, så hadde jeg ikke blitt så sur for den unødvendige kjønningen av barneplaggene hadde jeg kanskje kunnet bruke noen av mønsterene. Som det er gleder jeg meg til å levere boka tilbake til biblioteket. Hrmf.

Books read 2019

  • Leselyst – Tone Selboe (09.01)
  • Nevermoor: The Trials of Morrigan Crow – Jessica Townsend (15.01)
  • Wundersmith: The Calling of Morrigan Crow – Jessica Townsend (26.01)
  • Lies Sleeping – Ben Aaronovitch (05.02)
  • Hey, Kiddo – Jarrett J. Krosoczka (09.02)
  • Be Prepared – Vera Brosgol (10.02)
  • Dragonsong – Anne McCaffrey (10.02, reread)
  • Dragonsinger – Anne McCaffrey (10.02, reread)
  • Dragondrums – Anne McCaffrey (11.02, reread)
  • Dinosaurgjengen: Egget – Lars Mæhle og Lars Rudebjer (12.02)
  • Til ungdommen – Linn Skåber (13.02)
  • Vi skulle vært løver – Line Baugstø (15.02)
  • Sabotør – John S. Jamtli (15.02)
  • Den norske slavehandelen – Anders Totland (17.02)
  • Kvinner i kamp – Marta Breen og Jenny Jordahl (17.02)
  • H is for Hawk – Helen Macdonald (06.03)
  • Eg snakkar om det heile tida – Camara Lundestad Joof (20.03)
  • Who Let the Gods Out? – Maz Evans (24.03)
  • Brev til en ufødt datter – Anne Bitsch (27.03)
  • Nordlys: Vikingene og orakelet – Malin Falch (02.04)
  • Kinderwhore – Maria Kjos Fonn (19.04)
  • Leiligheten – Nora Szentiványis (25.04)
  • The Birds of Pandemonium – Michele Raffin (11.05)
  • Born a Crime – Trevor Noah (28.06)
  • The Eyre Affair – Jasper Fforde (12.07, reread)
  • Lost in a Good Book – Jasper Fforde (23.07, reread)
  • En frivillig død – Steffen Kverneland (08.08)
  • The Well of Lost Plots – Jasper Fforde (11.08, reread)
  • Something Rotten – Jasper Fforde (02.09, reread)
  • First Among Sequels – Jasper Fforde (11.09, reread)
  • Giant Days: Early Registration – John Allison (07.10)
  • Giant Days vol #5 – John Allison (07.10)
  • Giant Days vol #6 – John Allison (13.10)
  • Giant Days vol #7 – John Allison (13.10)
  • Giant Days vol #4 – John Allison (14.10)
  • Intet nytt fra hjemmefronten – Therese G. Eide (24.10)
  • Ikkje tenk på det – Olaug Nilssen (26.10)
  • Castle Waiting vol #1 – Linda Medley (03.11, reread)
  • Castle Waiting vol #2 – Linda Medley (05.11, reread)
  • The Unstoppable Wasp, vol 1: Unstoppable – Jeremy Whitley, Elsa Charretier (07.11)
  • The Unstoppable Wasp, vol 2: Agents of G.I.R.L. – Jeremy Whitley, Elsa Charretier (09.11)
  • Comfort & Joy – India Knight (11.12, reread)
  • Mutton – India Knight (13.12, reread)
  • Dragonsong – Anne McCaffrey (16.12, reread)
  • Dragonsinger – Anne McCaffrey (18.12, reread)
  • Dragondrums – Anne McCaffrey (20.12, reread)

Wasted Calories and Ruined Nights – Jay Rayner

Jay Rayner er beryktet som restaurantanmelder. Fortjent, kan man mene, ingen kan skrive slakt som Jay Rayner. Han skriver bra også når han er positiv, men det er jo ikke til å stikke under en stol at det er noe frydefullt ved å lese skikkelig slakt. Noen av hans beste (verste?) har blitt samlet mellom to permer før (anmeldelsene publiseres ellers i britiske aviser og magasiner, Rayner er pt resturantanmelder for The Observer, The Guardians søndagsavis). I oktober kom en ny samling ut, og det passet seg sånn at jeg slengte den med på en bestilling fra Adlibris.

Som kritisk restaurantgjest selv, med et lass med «pet peeves» (ikke minst er jeg stor fan av «kampanjen» We want plates, Rayner har et eksempel som sklir rett hjem; Yorkshire-restauranten som serverer brød i sixpencer – uvisst er det om de er nye eller brukte, uansett virker det ikke helt hygienisk), har jeg bedrevet min andel av slakt, enten kun muntlig til venner og kjente eller skriftlig når jeg følte det var på sin plass. Jeg har derfor stor sympati med Rayners lidelser.

Wasted Calories and Ruined Nights inneholder altså noen av Rayners mest omtalte anmeldelser fra de siste årene, blant annet slakten av Le Cinq i Paris, som har tre Michelinstjerner. Noen av dem, inkludert Le Cinq og Farm Girl Café, Chelsea har jeg lest før, siden de er tilgjengelige på nett, men det gjør ingenting, jeg fryder meg på nytt når jeg leser dem i bokform. Hver anmeldelse er også etterfulgt av «What happened next», en kort oppdatering av hvordan anmeldelsen ble mottatt og hvordan det har gått med restauranten etterpå. De som, i motsetning til meg, skulle føle mer sympati med restaurantene enn med Rayner kan trøste seg med at majoriteten lever videre i beste velgående, noen med justeringer i meny og/eller konsept, noen kjører videre på samme linje.