Kategori: Mørch, Dea Trier

Det virket logisk å fortsette med Morgengaven når jeg var ferdig med Vinterbarn, og det viste det seg da også virkelig å være – hovedpersonen i Morgengaven er nemlig en av kvinnene fra fødestuen i Vinterbarn. Morgengaven handler riktignok ikke fullt så mye om barn, selv om de også spiller en rolle. Temaet Mørch tar opp er nemlig den etter hvert så klassiske problematikken om kvinnen som vil ha alt – eller forsøker å være alt – hustru, mor og selvstendig yrkeskvinne (i dette tilfellet keramiker). Mørch skriver sikkert og overbevisende som alltid, men jeg har litt problemer med konklusjonen hennes (om man kan kalle det en konklusjon, da) – uansett en bok det er verdt å lese.

Vinterbarn foregår utelukkende på de avdelingene som har med fødsel å gjøre på rikshospitalet i København. Vi møter et titalls kvinner og får innblikk i mye av det som kan gå galt i et svangerskap, men de fleste historiene ender da heldigvis «lykkelig». Ikke en bok man bør lese mens man er gravid, kanskje, men definitivt en bok man har godt av å lese dersom man noensinne har tenkt å bli det. Vinterbarn handler dessuten mye om det – påtvungne – kvinnelige fellesskap som oppstår rundt alt som har med fødsel å gjøre. Dette er en verden der kun kvinnen, og i særdeleshet kvinnekroppens biologiske oppgave – å sette liv til verden – har all oppmerksomhet, menn får kun tilgang på «nåde» og er aldri egentlig inkludert.

In which we read – and write – in Norwegian.

Jeg har flere Dea Trier Mørch bøker stående på hyllen som jeg skulle ha lest, og her om dagen passet det liksom å begynne på en. Jeg tenkte jeg skulle starte mykt med Kastanjealléen, men det ble nesten i overkant mykt. Det er en veldig koselig bok, kan man vel si, om sommer på landet hos mormor og morfar. Det er slett ingen dårlig bok, men et stykke uti begynte jeg å ønske meg mer konflikt og, vel, jeg vet ikke helt, men noe mer i hvert fall. Jaja, den er da i hver fall lest. Jeg får se om jeg ikke kan få prøvd meg på en av de andre etterhvert.