Dette er den første boken i en trilogi, som jeg nok tror jeg skal gi meg i kast med resten av etterhvert. Hillevi kommer som nyutdannet jordmor til et lite samfunn langt nord i Sverige og møter litt av hvert av både godt og ondt. En ganske fengende vev av historier om menneskelighet og feilbarighet på et svensk som er høyst levende – såpass at det til tider var vanskelig å forstå (men sånn er det når man ikke er er så vel bevandret i svenske dialekter – det var utfordrende heller enn plagsomt, og jeg vil absolutt anbefale å lese originalen heller enn å feige ut med en oversettelse til norsk…). Det jeg kanskje har å utsette er at fortellerteknikken er springene – historien fortelles fra utallige forskjellige synspunkter og av og til hopper Ekman videre før jeg føler at jeg har fått «nok» fra en person. Men det vil vel kanskje bedre seg når man har lest de to andre bøkene – det var en del tråder som ble hengende i løse luften ved slutten av Guds barmhärtighet, men det er jo naturlig i den første boken av en trilogi.