Kategori: Aardvark – on books in general, booklinks, bookmemes and such

Bokdama har hentet en enkät over kjølen, på norsk blir det vel noe sånn som «spørreskjema», et mye lengre ord, vi holder oss til enkät:

Som leser er jeg: Rimelig altetende temamessig, men lett å irritere, særlig med språklige finurligheter.
Som blogger er jeg: Ustabil. Det går i bølger om jeg skriver noe, og særlig her på bokbloggen er det et problem siden den er ment like mye for meg selv – slik at jeg har en oversikt over hva jeg har lest og kort om hva jeg synes – som for andre. Det blir vel mange samleposter, desverre.
Sist leste bok: Norske helter av Vetle Lid Larsen, på lydbok.
Sist kjøpte bok/bøker: Anne McCaffrey, en stabel kjøpt på pocketsalg på Øksendal.
Favorittkrimforfatter:  Jo Nesbø, Gunnar Staalesen, P.D. James, Kate Atkinson
Jeg leser alt av:  De overnevnte, Alexander McCall Smith, J.K. Rowling, Douglas Coupland, Bill Bryson, Jeffrey Archer (dvs, all skjønnlitteratur), Jasper Fforde, Marian Keyes, Richard Russo
Jeg leser helst ikke (genre/forfatter): Har aldri klart å lese Dickens, ellers leser heller ikke jeg selvhjelpsbøker.
I hylla for faglitteratur leter jeg etter:  Bøker om bøker, reiseskildringer, biografier/memoarer, bøker om whisky, kokebøker.
I tillegg til norsk leser jeg gjerne: Engelsk, svensk, dansk.
Øverst i min å-lese-stabel ligger akkurat nå: Heidi Halvorsens I sin hånd, må bare bli ferdig med This Thing of Darkness først.
Øverst på min bok-ønkeliste akkurat nå: Flere bøker om Tambar, når de kommer. Ellers har jeg så fryktelig mange bøker i haugen av tings som skal leses at jeg ikke kommer på noe jeg går rundt og ønsker meg.
På antikvariater leter jeg etter: Bøker av og om A. A. Milne, bøker om Jane Austen og Oscar Wilde, bøker av Gerald Durrell, førsteutgaver av gode romaner  (i Storbritania, går sjelden på antikvariater her hjemme)

I dag har jeg gitt blod, og da får man jo en liten gave. Normalt kan man velge seg et Mumin-krus fra Arabia, men i dag hadde de ingen. Stor skuffelse. Det ble led-lommelykt i stedet, noe ungen sikkert setter pris på. Og så fikk jeg jo gjort dagens gode gjerning, så jeg kan jo ikke klage.

Vi har kommet til M i Lilla Os ABC:

Berätta om en bok där mat har stor betydelse.

Jeg kommer ikke på noen virkelig gode eksempler, men en bok, eller helst serie bøker, som har gjort meg nysgjerrig på det hovedpersonene spiser er Patrick O’Brians Aubrey/Maturin-serie (som jeg vel har nevnt en par millioner ganger før…), navn på matretter som «boiled baby» og «floating islands» er nok til å gjøre meg nysgjerrig, altså.

Vems memoarer skulle du helst av allt vilja läsa?

Jeg er ikke voldsomt glad i memoarer, men det finnes unntak. Noen av de beste jeg har lest har vært av journalister eller mediepersonligheter som jeg ikke i utgangspunktet viste noe særlig om. Derfor blir det litt vanskelig å peke på noen jeg vil lese… Skulle jeg drive med ønsketekning skulle jeg gjerne sett at noen på et loft fant Jane Austens memoarer bortgjemt, men jeg tror sjansen er svært liten. Men ellers, tja, Stephen Fry kunne vel skrevet en fornøyelig beretning om eget liv, skulle jeg tro.

Man Booker Prize for Fiction har delats ut till en författare inom det fd. brittiska samväldet sedan 1969. Här finns alla vinnarna. Här du någon favorit?

Oj. Jeg må med en liten smule skam innrømme at jeg kun har lest en: Paddy Clarke Ha Ha Ha av Roddy Doyle, og var vel ikke voldsomt begeistret for den. Den som står øverst på lese-listen av de andre er Ishiguro’s Remains of the Day. Jeg har riktignok sett filmen, noe som er litt ødeleggende for leseopplevelsen, men Never Let Me Go av samme forfatter var såpass fantastisk at hans andre bøker MÅ leses.

Jag söker också en bok om makt.

Jeg tror jeg skal trekke frem English Passengers. Den klarer å vise mange sider av kolonimakt, de aller, aller fleste av dem negative, men på en svært lesverdig og til tider morsom måte.

Jeg er lei driftsproblemer. Men L kan selvsagt stå for mye annet, for eksempel Lilla O:

Jag älskar listor och har listat lästa böcker sedan 1999. Hur kommer du ihåg vilka böcker du läst? Skriver du listor?

Jeg skriver lister, men de blir som regel ganske ufullstendige. Jeg forsøker å holde oversikten over hva jeg har lest via denne bloggen, og har da også en huskeliste over ting jeg skal lese her. Dessuten har jeg en tag i delicious for boktips og en del bøker markert som «ønsker meg» på bokelskere.no. Og på bokelskere blir det en stadig mer oppdatert liste over alt jeg har lest også, selv om mye mangler.

Lyrik ligger mig också varmt om hjärtat. En genre som hemska svensklärare har förstört för allt för många. Vad är din relation till lyriken? Har du någon favoritpoet eller favoritdikt?

Jeg elsker lyrikk, men jeg leser alt for lite.

Ledamöterna i Svenska Akademien är aderton till antalet. Vem är din favorit bland nuvarande och gamla ledamöter? Har du någon du inte förstår dig på?

Oj, dette ble litt svensk… Hva er ledamöter? Wikipedia til unnsetning (hva gjorde vi før wikipedia?). Dette ble mest en påminnelse om hvor fryktelig lite svensk jeg egntlig har lest… Jeg har en bok av Pär Lagerkvist, teller det? Jeg har vel til og med lest litt i den, men jeg husker ikke hva den heter, så så veldig imponerende kan man ikke si innsatsen min er. Og Selma Lagerlöf står selvsagt på «skal leses» listen min, men jeg har bare så vidt bladd i det fine eksemplaret mitt av Nils Holgersson. Jeg skammer meg…

Sjung långsamhetens lov eller inte. Jag vill i alla fall att du ska berätta om en riktigt långsam bok som du läst.

Alexander McCall Smiths serie om Mma Ramotswe – The No 1 Ladies Detective Agency – fra Botswana er de tregeste page-turnerene jeg vet om. Til tross for at bøkene er spennende og jeg knapt klarer å legge dem fra føles tempoet som en båt som driver ned en lat elv. Et imponerende stykke fortellerkunst.

Det kommer forresten bloggposter om bøker jeg har lest snart, altså. Men jeg er midt i This Thing of Darkness og har ikke hatt så mye tid til å lese, så det tar litt tid. Ellers begynte jeg å høre på Norske helter på lydbok i går. Stor var lettelsen når jeg ankom jobb og oppdaget at jeg hadde hatt spilleren på random play, jeg syntes nemlig at historien var litt oppstykket og forvirrende. På hjemveien begynte jeg på nytt med alt i rett rekkefølge og da ble alt så meget bedre… Denne teknikken, De, den er ikke alltid like enkel.

Jeg jubler litt i dag for at omgangssjuken ser ut til å slippe taket – jeg har bare litt vondt i magen og matlysten er på vei tilbake. Det er i alle fall på tide med J-spørsmål i Lilla Os alfabet.

Jag tycker att det är svårt att läsa böcker skrivna i jag-form då det krävs en del av författaren för att det ska bli bra. Berätta om någon bok skriven i första person som du gillar eller inte gillar.

Jeg liker jeg-form, forsåvidt, men er enig at det er en krevende fortellerstil.

Berätta om en bok om eller av en journalist.

Small Wars Permitting av Christina Lamb var en av de beste bøkene jeg leste i fjor. Den anbefales!

Jante styr Sverige och jag vill att du berättar om en bok där jantelagen gäller.

Litt juks kanskje, men A Town Like Alice synes jeg er en bra bok om å trosse janteloven.

Vad jiddrar du om? Det hade jag en elev som brukade fråga när han tyckte att jag snackade obegripligheter eller ren skit. Berätta om en bok som du tycker är rent jidder.

Lessons from the Land of Pork Scratchings av Greg Gutfeld var for det meste vrøvl fra ende til annen, ispedd en mengde – og jeg mener en mengde – misogynistiske vitser som strakk seg fra de relativt uskyldige «alle kvinner liker å stå i kø fordi de kan benytte tiden til å sjekke hverandre ut» til de rent ut skremmende «hvorfor er jenter med rygsekk så attraktive? Jeg tror det er fordi at hvis de blir borte en uke er det ingen som etterlyser dem». Grøss og gru.

Det er kaldt på kontoret i dag, så jeg er iskald på fingrene. Og så har jeg lest ferdig Shantaram, så etterhvert blir det en post om den, men nå får dere nøye dere med svarene på Lilla Os I-spørsmål:

Förra veckan handlade det om en huvudperson du tycker om, nu undrar jag vilken person i böckernas värld som du identifierar dig med mest?

Ai. Vel, noen dager føler jeg at jeg ligner svært mye på Emma (Jane Austen), dvs. at samme hvor intelligent jeg egentlig er gjør og sier jeg mye dumt, samt at jeg kan være svært så uobservant.

Internatskolor är populära att skriva om. Berätta om en bok som utspelar sig på en sådan.

Jeg har lest mange bøker fra forskjellige internatskoler, særlig da jeg var 10-15 år. Jeg liker svært godt Enid Blytons to serier – Mallory Towers og St. Clare’s – og det er ikke så mange år siden jeg leste dem igjen. Stor litteratur er det ikke, men man får ta det for det det er. For noen år siden kom jeg over en samling Puk-bøker – på dansk – i Fjærland, noe som førte til gjenlesing av Puk-serien og innkjøp av det meste av resten av serien (på dansk) over nett. Og jeg kunne jo nevne Harry  Potter, også…

Berätta om en bok som handlar om identitet och sökande efter detsamma!

Tja, en bok jeg nevnte forrige uke handler om søken etter identitet, nemlig Taran Wanderer av Lloyd Alexander.

Vilka bokrelaterade sidor på internet besöker du oftast?

Favoritten når for tiden er bokelskere.no, ellers leser jeg en del bokblogger per rss og er innom bookcrossing ganske jevnlig.

Vilken huvudperson i en bok tycker du mest om?

Akkurat nå er jeg svært glad i Lin, fortelleren i Shantaram. Det er litt mot min vilje at jeg liker ham så godt, egentlig (han er ikke akkurat mors beste barn, tross alt). Ellers blir jeg ofte betatt av hovedpersonene i bøkene jeg leser, nær sagt alltid – dersom jeg ikke liker hovedpersonen må jeg ofte slite litt for å orke å lese videre (og lar derfor ofte være). Alle heltene og heltinnene jeg nevner i de to neste svarene er jeg overmåte glad i, såpass at jeg ikke alltid husker at de er fiktive.

Vem är den ultimata hjälten i böckernas värld?

Samwise Gamgee er en god helt fordi han er den han er. Taran i Chronicles of Prydain er en god helt fordi han virkelig lærer noe i løpet av serien. Ellers synes jeg jo at Jane Austen har svært gode helter, muligens med unntak av Edmund (som jeg ikke helt klarer å se sjarmen med). Både Stephen Maturin og Jack Aubrey er helter på hver sin måte. Og Robin Hood er den ultimate helten i nesten alle versjoner av historien.

Och den ultimata hjältinnan?

Hvis Robin er den ultimate helten er vel Marion den ultimate heltinnen, særlig i de versjonene der hun får være litt aktiv. Ellers kan jeg nevne i fleng: Anne i Persuasion og navnesøsteren Anne i L. M. Montgomery sine bøker, både Althea og Malta i Robin Hobbs Liveship Traders Trilogy, Florentyna Kane i The Prodigal Daughter, Mma Ramotswe i serien om The No 1 Ladies Detective Agency og Jean Paget fra A Town like Alice. For eksempel.

Vilken är den bästa historiska roman du läst?

Patrick O’Brians Aubrey/Maturin-serie (ok, så det er 20 romaner, men pytt). Ingen over, ingen ved siden.

Jeg var på jobbsamling på Geilo i helgen. Det var kaldt, men sosialt, og jeg fikk ikke lest stort, bare en 4-500 sider Shantaram (hovedsakelig underveis, på fly og tog). Men G kan vel få stå for Geilo allikevel:

Tantsnusk har väl alla hört talas om, men har du läst någon bok som skulle kunna kallas gubbsnusk?

Tja. Fikk litt den følelsen når jeg leste Portnoy’s Complaint, men det er vel ikke nok faktisk sex i den, kanskje, mer agonisering rundt. Forføreren er en annen kandidat. Jeg likte boka, men følte at mye av sexen var unødvendig for historiens skyld.

Berätta om en bok som fick dig att gråta! Händer det ofta att du gråter av böcker?

Jeg gråter til stadighet. Mange bøker burde ha «Kleenex-warning» på forsiden. I det siste husker jeg spesiellt Goodnight, Mr. Tom, der jeg knapt klarte å lese andre halvpart fordi tårene bare rant. Det er jevnt over ikke noe problem bortsett fra når jeg leser på bussen, og det gjør jeg jo ganske ofte…

Berätta om en gammal favoritbok som du ofta återkommer till!

Jeg leser The Chronicles of Robin Hood av Rosemary Sutcliff minst en gang hvert annet år. Også en bok som får meg til å gråte, forresten. Ellers blir jeg visst aldri mett av Aubrey/Maturin. Bare jeg tenker på dem får jeg lyst til å gå i gang igjen.

I programmet Go´kväll brukar någon känd person bjuda in till en fiktiv middag. Vilka fyra författare, levande eller döda, skulle du bjuda och vad tror du att ni skulle prata om?

Oi. Det hadde vært fryktelig interessant å få Oscar Wilde og Stephen Fry rundt samme bord. Det spørs om noen andre hadde kommet til orde, men jeg skulle også gjerne hatt meg en prat med Jane Austen og Jorge Louis Borges. Jeg og Jane kunne nok diskutert kvinnens rolle i samfunnet den gang og nå til ut i de små timer, skulle jeg tro. Med Borges skulle jeg pratet om bøker som fenomen, om biblioteker og om boksamlinger. Der hadde nok den kjære Oscar også kunnet bidra.