Bøkenes ABC – P er for Pappa

Pappa har bursdag på fredag og jeg har ingen gode idéer til hva han kan få. Meeeen, vi finner vel på noe. Vi har i alle fall kommet til P i Lilla Os alfabet:

Pseudonymer används ibland av författare. Vad tycker du om det? Vilken pseudonym skulle du rekommendera oss att läsa?

Jeg har forståelse for at forfattere bruker pseudonymer i en del sammenhenger, men blir irritert dersom det gjøres et stort nummer av det – f.eks. rundt slike bøker som Primary Colors og Kongepudler. Før i tiden var det jo vanlig med mannsnavn eller kjønnsnøytrale navn som pseudonymer for kvinnelige forfattere, søstrene Bronte som ble til brødrene Bell, f.eks. Ikke er den praksisen helt borte nå heller, det er fortsatt ganske vanlig innenfor sci-fi og fantasy vet jeg. Andre forfattere velger å bruke pseudonym når de skal skrive i en annen genre enn de har gjort før. Noen ganger kan man vel mistenke at det har noe med oppfattelsen av seriøs vs. kiosklitteratur å gjøre, og da er kanskje ikke motivet det mest prisverdige, men jeg synes allikvel det kan være litt nyttig, da det gjør det lett for den potensielle leseren å skille mellom den ene og den andre typen bøker av en og samme forfatter.

Det finnes mange gode bøker utgitt under pseudonym, en jeg kan anbefale er Bernhard Borges De dødes tjern. Jeg er også stor fan av Robin Hobb, som også har gitt ut bøker under et annet pseudonym, Megan Lindholm. Om det står det ene eller det andre på boken er det ganske sikkert en bok verdt å lese.

Vem är din favoritpappa i litteraturens värld?

Tja. Den jeg leser oftest om for tiden er Barbapapa. Ellers har jeg stor sans for Mr. Bennet, selv om han nok ikke egentlig gjør alt som han burde i forhold til døtrene sine ender det jo godt til slutt – og han er i det minste i besittelse av god, gammeldags engelsk «wit».

Popularitet vs. kvalitet. Vad har du för åsikter om detta dilemma?

Det er vel ingen motsetning mellom de to, selv om jeg alltid blir litt skeptisk når en bok blir veldig populær. Det er mye av det som ligger på toppen av bestselgerlistene som jeg ikke har lyst til å lese, men på den annen side er det mye som det selges lite av som jeg heller ikke har lyst til å lese. Problemet når noe blir for populært er også at mine forventninger kan bli for høye i forhold til det boka klarer å innfri, slik at leseropplevelsen blir en skuffelse selv om boka egentlig er ganske bra – ganske, men ikke så fantastisk som alle skal ha det til.

Pocket eller inbunden?

Jeg samler på bøker av enkelte forfattere, og da skal det helst være innbundet og førsteutgave. Før ville jeg helst ha innbundet av alt annet også, men nå har jeg innsett at pocket tar mindre plass og er lettere å bære, så nå kjøper jeg ofte heller det (og av og til heller en innbundet, gjerne førsteutgave, i bruktbokhandel senere, om jeg finner ut at jeg vil ha boka på hylla til «evig tid»). Men det skal være ekte pocket, ikke bastarden kalt «trade paperback» som er minst like stor og tung som den innbundne utgaven og dessuten nesten like dyr.

Bøkenes ABC – O for OL endelig over

Det er ikke så lett å være uinteressert i sport i OL-tider, men nå er det slutt for denne gang. Og Lilla O har kommet til O:

Ännu ett bokpris den här veckan, ett endast för kvinnor Orange Prize for Fiction som delats ut sedan 1996. Vet du något om priset? Har du läst böcker av någon pristagare? Är det bra med ett pris för kvinnliga författare?

Jeg har hørt om prisen, delvis fordi jeg tross alt har bodd i Storbritania, og der omtales det selvsagt i avisen (i tillegg har jeg studert kvinnelitteratur, og de foreleserne var nok mer enn gjennomsnittlig opptatt av denne prisen…). Jeg forstår forsåvidt intensjonen bak en «egen» pris for kvinnelige forfattere, men føler at det kanskje også er med på å marginalisere bøker skrevet av kvinner – som om de automatisk faller i en annen kategori enn bøker skrevet av menn, eller som om de ikke kan konkurrere på lik linje. Men som et middel for å fremheve gode kvinnelige forfattere er det selvsagt brukbart. Jeg har ikke lest noen av de tidligere vinnerene, men jeg har lest noen av de som dukker opp på kortlistene, blandt annet Zadie Smiths debutroman White Teeth (2000), som var meget god. Smith vant i 2006 med On Beauty, og den står på skulle-lest-lista mi.

Berätta om en bok som du tyckte mycket om, trots att du inte trodde att du skulle gilla den. En oväntad favorit alltså!

Tja. Det er sjelden jeg leser bøker jeg på forhånd ikke tror jeg kommer til å like, så jeg må visst tenke litt på den.

Jag är inget fan av Peter Harrysson, men tänker ändå sno ett av hans favorituttryck. Jag vill att du berättar om en bok som var olidligt spännande!

Jeg kan i hvert fall si at ventetiden mellom hver Harry Potter-bok var ulidelig. Det var hyggelig å lese hele serien i ett jafs her nylig og ha muligheten til å ta seg god tid fordi jeg allerede visste hvordan det kom til å slutte.

Och slutligen vill jag höra om en bok om ett mindre trevligt ämne. Har du läst någon bok om otrohet som du tycker är bra?

Det korte svaret er vel nei. Jeg har en tendens til å miste all sympati for folk som er involvert i utroskap (ikke de uskyldig skadelidende, selvsagt, men av en eller annen grunn pleier ikke de å være senter i bøker som har utroskap som tema), og da blir boka rett og slett ikke særlig interessant.

Bøkenes ABC – N for nys

Jeg er forkjølet og både hoster og nyser mer enn normalt. Det er tid for N i Lilla Os bokalfabet:

Det går inte riktigt att undvika Nobelpriset i litteratur den här veckan. Alla tycker någon om priset i fråga. Vad har du för relation till priset och pristagarna?

Jeg kan ikke si at jeg har lest så mange nobelprisvinnere, og har hatt litt blandede opplevelser i forhold til de jeg har lest. Men det er klart man følger litt med for å se hvem som vinner hvert år, og som regel fører utnevnelsen til en utvidelse av ting-jeg-skal-lese-en-ganglista.

Vem är din nordiska favoritförfattare?

Tja. Det må vel bli Jo Nesbø, tror jeg. I hvert fall blandt de nålevende.

Vem är den senaste nykomling du läst?

Oi. Husker jeg det, da? Eh, jo, selvsagt, jeg har jo akkurat lest ferdig I sin hånd av Heidi Halvorsen, og hun er jo debutant.

Finns det någon författare du inte läst, men är nyfiken på?

Selvsagt. En laaaaang liste. En jeg definitivt skal lese noe av ganske snart er Gert Nygårdshaug.

Enkät

Bokdama har hentet en enkät over kjølen, på norsk blir det vel noe sånn som «spørreskjema», et mye lengre ord, vi holder oss til enkät:

Som leser er jeg: Rimelig altetende temamessig, men lett å irritere, særlig med språklige finurligheter.
Som blogger er jeg: Ustabil. Det går i bølger om jeg skriver noe, og særlig her på bokbloggen er det et problem siden den er ment like mye for meg selv – slik at jeg har en oversikt over hva jeg har lest og kort om hva jeg synes – som for andre. Det blir vel mange samleposter, desverre.
Sist leste bok: Norske helter av Vetle Lid Larsen, på lydbok.
Sist kjøpte bok/bøker: Anne McCaffrey, en stabel kjøpt på pocketsalg på Øksendal.
Favorittkrimforfatter:  Jo Nesbø, Gunnar Staalesen, P.D. James, Kate Atkinson
Jeg leser alt av:  De overnevnte, Alexander McCall Smith, J.K. Rowling, Douglas Coupland, Bill Bryson, Jeffrey Archer (dvs, all skjønnlitteratur), Jasper Fforde, Marian Keyes, Richard Russo
Jeg leser helst ikke (genre/forfatter): Har aldri klart å lese Dickens, ellers leser heller ikke jeg selvhjelpsbøker.
I hylla for faglitteratur leter jeg etter:  Bøker om bøker, reiseskildringer, biografier/memoarer, bøker om whisky, kokebøker.
I tillegg til norsk leser jeg gjerne: Engelsk, svensk, dansk.
Øverst i min å-lese-stabel ligger akkurat nå: Heidi Halvorsens I sin hånd, må bare bli ferdig med This Thing of Darkness først.
Øverst på min bok-ønkeliste akkurat nå: Flere bøker om Tambar, når de kommer. Ellers har jeg så fryktelig mange bøker i haugen av tings som skal leses at jeg ikke kommer på noe jeg går rundt og ønsker meg.
På antikvariater leter jeg etter: Bøker av og om A. A. Milne, bøker om Jane Austen og Oscar Wilde, bøker av Gerald Durrell, førsteutgaver av gode romaner  (i Storbritania, går sjelden på antikvariater her hjemme)

Bøkenes ABC – M for Mumin

I dag har jeg gitt blod, og da får man jo en liten gave. Normalt kan man velge seg et Mumin-krus fra Arabia, men i dag hadde de ingen. Stor skuffelse. Det ble led-lommelykt i stedet, noe ungen sikkert setter pris på. Og så fikk jeg jo gjort dagens gode gjerning, så jeg kan jo ikke klage.

Vi har kommet til M i Lilla Os ABC:

Berätta om en bok där mat har stor betydelse.

Jeg kommer ikke på noen virkelig gode eksempler, men en bok, eller helst serie bøker, som har gjort meg nysgjerrig på det hovedpersonene spiser er Patrick O’Brians Aubrey/Maturin-serie (som jeg vel har nevnt en par millioner ganger før…), navn på matretter som «boiled baby» og «floating islands» er nok til å gjøre meg nysgjerrig, altså.

Vems memoarer skulle du helst av allt vilja läsa?

Jeg er ikke voldsomt glad i memoarer, men det finnes unntak. Noen av de beste jeg har lest har vært av journalister eller mediepersonligheter som jeg ikke i utgangspunktet viste noe særlig om. Derfor blir det litt vanskelig å peke på noen jeg vil lese… Skulle jeg drive med ønsketekning skulle jeg gjerne sett at noen på et loft fant Jane Austens memoarer bortgjemt, men jeg tror sjansen er svært liten. Men ellers, tja, Stephen Fry kunne vel skrevet en fornøyelig beretning om eget liv, skulle jeg tro.

Man Booker Prize for Fiction har delats ut till en författare inom det fd. brittiska samväldet sedan 1969. Här finns alla vinnarna. Här du någon favorit?

Oj. Jeg må med en liten smule skam innrømme at jeg kun har lest en: Paddy Clarke Ha Ha Ha av Roddy Doyle, og var vel ikke voldsomt begeistret for den. Den som står øverst på lese-listen av de andre er Ishiguro’s Remains of the Day. Jeg har riktignok sett filmen, noe som er litt ødeleggende for leseopplevelsen, men Never Let Me Go av samme forfatter var såpass fantastisk at hans andre bøker MÅ leses.

Jag söker också en bok om makt.

Jeg tror jeg skal trekke frem English Passengers. Den klarer å vise mange sider av kolonimakt, de aller, aller fleste av dem negative, men på en svært lesverdig og til tider morsom måte.

Bøkenes ABC – L for lei

Jeg er lei driftsproblemer. Men L kan selvsagt stå for mye annet, for eksempel Lilla O:

Jag älskar listor och har listat lästa böcker sedan 1999. Hur kommer du ihåg vilka böcker du läst? Skriver du listor?

Jeg skriver lister, men de blir som regel ganske ufullstendige. Jeg forsøker å holde oversikten over hva jeg har lest via denne bloggen, og har da også en huskeliste over ting jeg skal lese her. Dessuten har jeg en tag i delicious for boktips og en del bøker markert som «ønsker meg» på bokelskere.no. Og på bokelskere blir det en stadig mer oppdatert liste over alt jeg har lest også, selv om mye mangler.

Lyrik ligger mig också varmt om hjärtat. En genre som hemska svensklärare har förstört för allt för många. Vad är din relation till lyriken? Har du någon favoritpoet eller favoritdikt?

Jeg elsker lyrikk, men jeg leser alt for lite.

Ledamöterna i Svenska Akademien är aderton till antalet. Vem är din favorit bland nuvarande och gamla ledamöter? Har du någon du inte förstår dig på?

Oj, dette ble litt svensk… Hva er ledamöter? Wikipedia til unnsetning (hva gjorde vi før wikipedia?). Dette ble mest en påminnelse om hvor fryktelig lite svensk jeg egntlig har lest… Jeg har en bok av Pär Lagerkvist, teller det? Jeg har vel til og med lest litt i den, men jeg husker ikke hva den heter, så så veldig imponerende kan man ikke si innsatsen min er. Og Selma Lagerlöf står selvsagt på «skal leses» listen min, men jeg har bare så vidt bladd i det fine eksemplaret mitt av Nils Holgersson. Jeg skammer meg…

Sjung långsamhetens lov eller inte. Jag vill i alla fall att du ska berätta om en riktigt långsam bok som du läst.

Alexander McCall Smiths serie om Mma Ramotswe – The No 1 Ladies Detective Agency – fra Botswana er de tregeste page-turnerene jeg vet om. Til tross for at bøkene er spennende og jeg knapt klarer å legge dem fra føles tempoet som en båt som driver ned en lat elv. Et imponerende stykke fortellerkunst.

Det kommer forresten bloggposter om bøker jeg har lest snart, altså. Men jeg er midt i This Thing of Darkness og har ikke hatt så mye tid til å lese, så det tar litt tid. Ellers begynte jeg å høre på Norske helter på lydbok i går. Stor var lettelsen når jeg ankom jobb og oppdaget at jeg hadde hatt spilleren på random play, jeg syntes nemlig at historien var litt oppstykket og forvirrende. På hjemveien begynte jeg på nytt med alt i rett rekkefølge og da ble alt så meget bedre… Denne teknikken, De, den er ikke alltid like enkel.

Bøkenes ABC – K for kruttsterk

Denne uken har Lilla O kommet til bokstaven K. Og kruttsterk er det jeg skulle ønske kaffen på kontoret var. Desverre er den mer som kaffefarget oppvaskvann, så jeg ender med å drikke bøttevis i håp om at det skal kvele tørsten på ordentlig kaffe, noe det selvsagt ikke gjør. Men, over til ukens spørsmål:

Självklart måste det bli K som i kärlek idag. Berätta om ett kärlekspar i litteraturen som du tycker om.

Lord Peter og Harriet i Dorothy L. Sayers bøker er for meg det ultimate paret. De har respekt for hverandre og lytter til hverandre, samt at de har en svært så realistisk intern humor gående. I tillegg til at det er lassevis med kjemi mellom dem, selvsagt.

Krig är inte lika muntert, men jag vill ändå att du berättar om en bok som på något sätt handlar om krig.

Flere av de jeg kommer på først har jegn nevnt tidligere (A Town Like Alice, Small Wars Permitting), så kanskje jeg skal trekke fram en av mine trofaste favoritter: The Last Battle av C. S. Lewis. Det er boken som rent kronologisk avslutter historien om Narnia, og den siste striden er i aller høyeste grad en krig mellom godt og ondt. Fryktelig fascinerende.

Berätta om en bok där korrespondens via mail, brev, sms eller något annat spelar en stor roll.

84 Charing Cross Road. Ingen over, ingen ved siden. Det er den ultimate boken for bokelskere og har dessuten blitt til en aldeles utmerket film der de har fått til brevform på lerretet.

Vem är din favoritförfattare av kåserier och/eller krönikor?

Jeg liker flere av forfatterne som skriver jevnlig for A-magasinet: Elin Ørjaseter, Christine Koht og Vetle Lid Larsen, selv om jeg ikke alltid er enig i det de skriver er det som regel en fornøyelse å lese dem. Min mangeårige favoritt, India Knight, er tilbake hos The Times og kan leses online.

Bøkenes ABC – J for jubel

Jeg jubler litt i dag for at omgangssjuken ser ut til å slippe taket – jeg har bare litt vondt i magen og matlysten er på vei tilbake. Det er i alle fall på tide med J-spørsmål i Lilla Os alfabet.

Jag tycker att det är svårt att läsa böcker skrivna i jag-form då det krävs en del av författaren för att det ska bli bra. Berätta om någon bok skriven i första person som du gillar eller inte gillar.

Jeg liker jeg-form, forsåvidt, men er enig at det er en krevende fortellerstil.

Berätta om en bok om eller av en journalist.

Small Wars Permitting av Christina Lamb var en av de beste bøkene jeg leste i fjor. Den anbefales!

Jante styr Sverige och jag vill att du berättar om en bok där jantelagen gäller.

Litt juks kanskje, men A Town Like Alice synes jeg er en bra bok om å trosse janteloven.

Vad jiddrar du om? Det hade jag en elev som brukade fråga när han tyckte att jag snackade obegripligheter eller ren skit. Berätta om en bok som du tycker är rent jidder.

Lessons from the Land of Pork Scratchings av Greg Gutfeld var for det meste vrøvl fra ende til annen, ispedd en mengde – og jeg mener en mengde – misogynistiske vitser som strakk seg fra de relativt uskyldige «alle kvinner liker å stå i kø fordi de kan benytte tiden til å sjekke hverandre ut» til de rent ut skremmende «hvorfor er jenter med rygsekk så attraktive? Jeg tror det er fordi at hvis de blir borte en uke er det ingen som etterlyser dem». Grøss og gru.

Bøkenes ABC – I for iskald

Det er kaldt på kontoret i dag, så jeg er iskald på fingrene. Og så har jeg lest ferdig Shantaram, så etterhvert blir det en post om den, men nå får dere nøye dere med svarene på Lilla Os I-spørsmål:

Förra veckan handlade det om en huvudperson du tycker om, nu undrar jag vilken person i böckernas värld som du identifierar dig med mest?

Ai. Vel, noen dager føler jeg at jeg ligner svært mye på Emma (Jane Austen), dvs. at samme hvor intelligent jeg egentlig er gjør og sier jeg mye dumt, samt at jeg kan være svært så uobservant.

Internatskolor är populära att skriva om. Berätta om en bok som utspelar sig på en sådan.

Jeg har lest mange bøker fra forskjellige internatskoler, særlig da jeg var 10-15 år. Jeg liker svært godt Enid Blytons to serier – Mallory Towers og St. Clare’s – og det er ikke så mange år siden jeg leste dem igjen. Stor litteratur er det ikke, men man får ta det for det det er. For noen år siden kom jeg over en samling Puk-bøker – på dansk – i Fjærland, noe som førte til gjenlesing av Puk-serien og innkjøp av det meste av resten av serien (på dansk) over nett. Og jeg kunne jo nevne Harry  Potter, også…

Berätta om en bok som handlar om identitet och sökande efter detsamma!

Tja, en bok jeg nevnte forrige uke handler om søken etter identitet, nemlig Taran Wanderer av Lloyd Alexander.

Vilka bokrelaterade sidor på internet besöker du oftast?

Favoritten når for tiden er bokelskere.no, ellers leser jeg en del bokblogger per rss og er innom bookcrossing ganske jevnlig.

Bøkenes ABC – H

Vilken huvudperson i en bok tycker du mest om?

Akkurat nå er jeg svært glad i Lin, fortelleren i Shantaram. Det er litt mot min vilje at jeg liker ham så godt, egentlig (han er ikke akkurat mors beste barn, tross alt). Ellers blir jeg ofte betatt av hovedpersonene i bøkene jeg leser, nær sagt alltid – dersom jeg ikke liker hovedpersonen må jeg ofte slite litt for å orke å lese videre (og lar derfor ofte være). Alle heltene og heltinnene jeg nevner i de to neste svarene er jeg overmåte glad i, såpass at jeg ikke alltid husker at de er fiktive.

Vem är den ultimata hjälten i böckernas värld?

Samwise Gamgee er en god helt fordi han er den han er. Taran i Chronicles of Prydain er en god helt fordi han virkelig lærer noe i løpet av serien. Ellers synes jeg jo at Jane Austen har svært gode helter, muligens med unntak av Edmund (som jeg ikke helt klarer å se sjarmen med). Både Stephen Maturin og Jack Aubrey er helter på hver sin måte. Og Robin Hood er den ultimate helten i nesten alle versjoner av historien.

Och den ultimata hjältinnan?

Hvis Robin er den ultimate helten er vel Marion den ultimate heltinnen, særlig i de versjonene der hun får være litt aktiv. Ellers kan jeg nevne i fleng: Anne i Persuasion og navnesøsteren Anne i L. M. Montgomery sine bøker, både Althea og Malta i Robin Hobbs Liveship Traders Trilogy, Florentyna Kane i The Prodigal Daughter, Mma Ramotswe i serien om The No 1 Ladies Detective Agency og Jean Paget fra A Town like Alice. For eksempel.

Vilken är den bästa historiska roman du läst?

Patrick O’Brians Aubrey/Maturin-serie (ok, så det er 20 romaner, men pytt). Ingen over, ingen ved siden.