Kategori: Aardvark – on books in general, booklinks, bookmemes and such

Og de beste

Mirthful Leave a comment

Jeg får vel ta en sving innom lista over favoritter også. Den komplette lista finner du hos Beate, her er mine inntrykk:

Noen av mine absolutte favoritter er på lista:
The Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
Pride and Prejudice – Jane Austen
Sense and Sensibility – Jane Austen
Waiting for Godot – Samuel Beckett
Ivanhoe – Sir Walter Scott
Den uendelige historie – Michael Ende
High Fidelity – Nick Hornby
Skipper Worse – Alexander Kielland
The Chronicles of Narnia – C.S. Lewis
Brødrene Løvehjerte – Astrid Lindgren
Pippi Langstrømpe – Astrid Lindgren
Ronja Røverdatter – Astrid Lindgren
Hundre års ensomhet – Gabriel Garcia Marques
Harry Potter serien – J.K. Rowling
A Town Like Alice – Nevil Shute

Jonas – Jens Bjørneboe
Bevegende. Lenge siden jeg leste den, 1.-gym eller noe sånt. Nå som jeg har Bjørneboes samlede kan jeg kanskje få lest den igjen.

Lillelord – Johan Borgen
Vi leste Lillelord-trilogien på videregående. Det vil si, vi skulle vel bare lese Lillelord, ikke De mørke kilder og Vi har ham nå, men jeg leste alle og elsket dem. Står også på lista over bøker jeg hadde tenkt jeg skulle lese igjen snart.

Jane Eyre – Charlotte Brontè
En utrolig fengende bok, men jeg blir irritert når folk utroper den til feministisk manifest og/eller den største kjærlighetsromanen noensinne.

Wuthering Heights – Emily Brontè
Blir også jevnlig utropt til den største kjærlighetsromanen noensinne. Vrøvl. Jane Eyre er da i det minste romantisk, det er ikke Wuthering Heights. Men det er fortsatt en ganske god bok.

Beatles – Lars Saabye Christensen
Bly – Lars Saabye Christensen
Skal snart leses om igjen før siste bok i trilogien leses for første gang. Bra bøker.

And then there were none – Agatha Christie
Klassisk krim.

The heart of darkness – Joseph Conrad
Lest for lenge siden og høyt elsket.

Danny, Champion of the World – Roald Dahl
The Witches – Roald Dahl
Mathilda – Roald Dahl
Roald Dahl er en av barnelitteraturens konger, og leste du dem ikke som barn er det ingen grunn til ikke å gi seg i kast med dem som voksen, da de er av den klassen barnebøker som like gjerne kan leses av voksne.

Oliver Twist – Charles Dickens
Har bare lest første halvpart. Kommer ikke overens med Dickens.

American Gods – Neil Gaiman
Neverwhere – Neil Gaiman
Har fått øynene opp for Neil Gaiman i det siste. Fantastiske bøker.

Sofies verden – Jostein Gaarder
Bra som innføring i filosofi, ikke fullt så bra som roman.

Pan – Knut Hamsun
Sult – Knut Hamsun
Hamsun skriver med nerve. Man burde sikkert lest fler.

Odysseen – Homer
Verdt å lese.

Les Miserables – Victor Hugo
Mangler noen sider på å ha lest den ferdig, og vet ikke hvor den ble av. Tidenes beste musical, forresten.

The Secret Life of Bees – Sue Monk Kidd
Blogget her. Har ved ettertanke blitt litt ukomfortabel med klisjéframstillingen av kjønn og «rase», men historien er bra.

Tilværelsens uutholdelige letthet – Milan Kundera
Meh.

Naiv. Super – Erlend Loe
Forsøkte å høre den på lydbok lest av forfatteren selv. Måtte slutte i frykt for å gå postal på bussen i ren irritasjon.

Elskede – Toni Morrison
Meh. Påvirket av at jeg leste den som del av «feministisk litteratur» på universitetet.

Rødstrupe – Jo Nesbø
Er Nesbø-fan.

Populærmusikk fra Vittula – Mikael Niemi
Jeg lo så jeg grein.

Animal Farm – George Orwell
Alle er like men noen er likere enn andre. Joda.

Ut og stjæle hester – Per Petterson
Ikke helt blown away.

Shantaram – Gregory David Roberts
Definitivt blown away.

The Catcher in the Rye – J.D. Salinger
Joda.

Sagaen om Isfolket – Margit Sandemo
Ga meg etter bok 27 eller noe sånt. Var i ferd med å vokse fra den typen bøker omtrent når jeg begynte å lese serien, har ikke vært fristet siden.

The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society – Mary Ann Schaffer og Annie Barrows
Nok en bok jeg tydeligvis har glemt å blogge om. Elsket den. Skikkelig feelgood-bok.

The Thirteenth Tale – Diane Setterfield
Og enda en. Ikke rart det er dårlig med faktiske bokomtaleinnlegg her på bloggen når jeg glemmer å blogge så mange av bøkene jeg leser. Tsk.

Tortilla Flat – John Steinbeck
Jøss, den har jeg blogget om, gitt.

The Hobbit – JRR Tolkien
Lord of the Rings – JRR Tolkien
Har lest dem, kommer neppe til å lese dem igjen.

Krig og fred – Lev Tolstoj
Lenge siden nå. Husker den som ganske fascinerende, men men noen litt langdryge krigsscener.

Isslottet – Tarjei Vesaas
Denne fattet jeg ikke. Meh.

Tora trilogien – Herbjørg Wassmo
Har bare lest Huset med den blinde glassveranda. Hadde tenkt å lese resten. Setter det på huskelisten.

Mrs. Dalloway – Virginia Woolf
To the Lighthouse – Virginia Woolf
Klassikere.

The Book Thief – Markus Zusak
Også blogget.

Våre verste bøker

Mirthful 2 Comments

Jeg kom aldri så langt som til å bidra til Beates «bokelskeres favorittbøker», ei heller til Elins tilhørende prosjekt om de verste bøkene, men jeg kan jo blogge om det allikevel?

Først vil jeg framsette en teori om at dette ikke er en liste over de verste bøkene folk har lest, men over de mest oppskrytte. Den verste boka jeg har prøvd å lese i det siste har jeg ennå ikke klart å blogge om, så grusomt dårlig var den, men den type bok dukker i liten grad opp på denne lista. Her er derimot flust av den typen bøker som «alle» sier er så fantastiske og så forsøker du å lese den og tenker «Meh». Og boka er kanskje ikke egentlig spesiellt dårlig, den er bare så usannsynlig mye mindre interessant enn alle skal ha det til, og så blir du irritert og bestemmer deg for at du skal i alle fall IKKE skryte av at denne boka er så bra. Nå har jeg jo ikke lest alle bøkene på lista, på langt nær, så det er mulig at noen av dem faktisk er riktig elendige, men de jeg kjenner igjen og som jeg ikke liker har jeg i hvert fall det forholdet til. Wuthering Heights, for eksempel. Det er en ganske god bok, egentlig, men når folk tar av og bejubler den som den største kjærlighetsromanen noensinne (og det gjør de, tar av, altså, og bejubler) da tenker jeg at dette vil jeg ikke være med på, blir sur og gretten og sier noe sånt som at det er en av de verste bøkene jeg har lest. Men det er altså ikke sant, for Wuthering Heights inneholder en fascinerende historie og til dels utmerkede personskildringer i tillegg til å bruke noen virkelig interessante fortellertekniske grep. Men romantisk er det IKKE.

At jeg ikke har lest fler av bøkene på lista tror jeg nok kommer av en kombinasjon av at jeg skyr bøker som blir «hypet» av frykt for nettopp motreaksjonen beskrevet over og at jeg har en viss nese for hva slags bøker jeg kommer til å like (eller kanskje helst for hva slags bøker jeg IKKE kommer til å like).

Nuvel. Den komplette listen kan dere lese på Elins blogg, men her kommer mine betraktninger om de bøkene jeg har lest:

5. Behn, Ari – Trist som faen
Jeg gjorde et forsøk på å høre lydboka. Konklusjonen var at tittelen stemte. Dette VAR trist som faen.

10. Brontë, Emily – Wuthering Heights
Se over.

17. Clarke, Susanna – Jonathan Strange and Mr Norrell
Denne elsket jeg, og jeg kan nok ha kommet i skade for å skryte uhemmet av den til en eller annen ulykksalig person som deretter forsøkte seg på å lese den og tenkte «Meh» og ble irritert.

22. Conrad, Joseph – The Hearth of Darkness
Det er leeeenge siden jeg leste Heart of Darkness, men jeg husker den som en fantastisk bok.

25. Dickens, Charles – Oliwer Twist
Jeg har lest ca. første halvpart. Jeg og Dickens kommer ikke overens, men verste bok? Nei.

29. Fielding, Helen – Bridget Jone’s Diary
Jeg er Bridget-fan, men skjønner at dette ikke funker for alle, særlig fortellerstilen kan nok bli ganske irriterende.

30. Flaubert, Gustave – Madame Bovary
Å så enig. Traurig roman. Hvorfor dette er en klassiker har jeg aldri skjønt.

36. Golding, William – Fluenes herre
Jeg tok med denne på ferie og skummet mesteparten, men rakk ikke lese den ferdig før vi skulle hjem. Dumpet boka uten å ha lest slutten og følte vel ikke at jeg hadde gått glipp av noe videre.

50. Kafka, Franz – Prosessen
Denne har jeg også bare lest halvparten av. Flere ganger. En fryktelig interessant bok å diskutere, men av en eller annen grunn klarer jeg altså aldri å lese hele. Kanskje jeg skal lage meg et lite «les ferdig Prosessen»-prosjekt?

54. Keyes, Marian – Angels in L.A.
En av Keyes’ dårligere bøker, hovedsakelig spolert av en elendig slutt.

65. Loe, Erlend – Naiv, super
Jeg har forsøkt å høre på Naiv, super på lydbok lest av forfatteren selv og måtte slutte før jeg gikk postal på bussen av ren irritasjon.

66. Loe, Erlend – L
Meh.

72. Moliere – Misantropen
Elsker.

82. Petterson, Per – Ut og stjæle hester
Litt meh. Har visst glemt å blogge om den, men har skrevet følgende på Bookcrossing: Jeg ble nok en gang minnet om hvorfor jeg leser så lite norsk samtidslitteratur. Synes slett ikke dette var dårlig, men det var liksom ikke helt den store opplevelsen heller.

91. Salinger, J. D. – The catcher in the rye
Joda. Bra bok, men kanskje ikke det uforlignelige mesterverket enkelte skal ha det til. Har lest bedre bøker, for å si detsånn.

101. Tolkien, J. R. R. – Lord of the Rings
The Fellowship of the Ring var meh, Two Towers var fantastisk, Return of the King var gudsjammerlig langdryg.

104. Undset, Sigrid – Kristin Lavransdatter
Vi leste Kristin Lavransdatter på videregående og jeg mener å huske at jeg skrev en boklogg (ikke blogg, nei) der jeg sammenlignet deler av den med Margit Sandemo sine bøker og konkluderte med at sistnevnte gjorde en bedre jobb. Det var riktignok mest for å provosere norsklæreren, men jeg hatet virkelig Kristin Lavransdatter.

Bøkenes ABC – R er for Ragnhild

Mirthful 1 Comment

Lilla O har kommet frem til «min» bokstav:

Har du läst någon bok som kretsar kring en rättegång?

Kafkas Prosessen handler jo om en slags rettergang, eller kanskje «urettergang», men jeg kan vel ikke skryte av å ha lest den siden jeg fortsatt bare har lest første halvpart to ganger (men to halve blir jo en hel?). Jeg er svært glad i filmer som har rettssaker som sentralt tema, så jeg skulle jo tro at bøker med slikt ville fenge også, men kommer ikke på så mange. Men, jo, en har jeg da lest, Jeffrey Archers A Prisoner of Birth, som er akkurat sånn «på kanten av setet» spennende som rettssalsdramaer skal være (selv om man jo vet at det går bra til slutt).

Har du någon romantisk favoritbok?

Å, ja, da. Mange. Jane Austen er vel på topp, men akkurat nå skal jeg nevne The Shell Seekers og September av Rosamunde Pilcher som ikke bare er romantiske i betydningen «jente finner gutt og forelsker seg», men i den mer generelle «se verden gjennom rosenrøde briller», og som anbefales som skikkelig feel-good litteratur.

Religion påverkar oss antingen vi är troende eller inte. Berätta om en bok där religionen har betydelse.

Siden Lilla O selv nevner Persepolis (som jeg nettopp har lest, men ikke skrevet om ennå) skal jeg heller trekke fram en gammel favoritt: The Chosen og The Promise av Chaim Potok, fantastiske bøker om å vokse opp med religion – i dette tilfellet jødedommen. Potok skriver bedre enn de fleste og selv om han holder seg mye til samme tema går jeg aldri lei, og variasjonen er likevel der. Jeg kunne like gjerne nevne The Book of Lights eller bøkene om Asher Lev. 

Slutligen vill jag att du berättar om en riktigt rolig bok!

Da får jeg vel trekke fram en av komediens store konger: P. G. Wodehouse, for eksempel Right Ho, Jeeves, som blandt annet innholder dette bildet som har festet seg uutviskelig på netthinnen min:

It isn’t often that Aunt Dahlia, lets her angry passions rise, but when she does, strong men climb trees and pull them up after them.

Wodehouse er i det hele tatt full av den typen karakteristikker som uavvergelig får meg til å humre høyt, også om jeg leser ute blant folk.

Bøkenes ABC – Q er for Mamma Mø

Mirthful 2 Comments

Ok, det er vel juks, men det får være. Vi er dypt inne i Mamma Mø og Kråka i heimen for tiden.

Det er i alle fall tid for Q i Lilla Os bokalfabet:

Qvinna i världen av Inger Frideborgsdotter handlar om sex kvinnor med olika levnadsöden i olika tider, på olika platser. Berätta om en annan bok som handlar om en kvinna i världen som du tycker är läsvärd!

Ja, skal vi se… Den første jeg kommer på er Tales of a Female Nomad av Rita Golden Gelman. Hun er virkelig «i verden», og boken er i høyeste grad verd å lese.

The queen and I är en fantastisk bok om hur kungafamiljen i Storbritannien får omvärdera sitt liv då landet blir republik. Boken är skriven av Adrian Moles morsa Sue Townsend. Berätta om en annan bok som handlar om en drottning!

Jeg synes The Queen and I hadde vært langt bedre uten det siste kapittelet (der dronningen våkner og oppdager at alt var en drøm), men nå var det altså en annen dronning vi var ute etter. Ikke en bok, men et eventyr: Snødronningen av H. C. Andersen er fantastisk, skummelt, grufult og rørende på en og samme tid. Faktisk tror jeg kanskje det er på tide å lese det igjen.

Qué? Berätta om en bok som du inte alls förstod dig på.

Slike bøker leser jeg sjelden helt ferdig, så det kan bli vanskelig, men det må da være noe jeg leste som pensum på universitetet som kunne klassifisere, i alle fall… Første gangen jeg leste Aristoteles’ Poetikken forsto jeg fint lite (noe karakteren jeg fikk på muntlig eksamen etter at jeg hadde fått spørsmål om nettopp Aristoteles’ teorier er et bevis på), men neste semester satt jeg meg ned og leste litt mer konsentrert og da ble alt så mye klarere. Ellers har jeg lest mange bøker som jeg ikke forsto hvorfor andre var så begeistret for og hvorfor de skulle fortjene klassikerstatus, selvsagt, men det blir vel noe litt annet.

Och till sist gör jag det lite lätt för mig och ber dig berätta om en författare eller bok på Q.

Det skulle vel la seg gjøre. Jeg tror jeg skal gjøre det litt enkelt for meg selv, jeg også, og nevne Q, mannen som Helene Hanff valgte som sin litterære guide. Hans egentlige navn var (Sir) Arthur Thomas Quiller-Couch, så man kan jo forstå at han valgte et noe enklere «pseudonym». Hans forelesninger om litteratur i bokform er lesverdige, men krever, som Helene Hanff oppdaget (les Q’s Legacy) et velassortert bibliotek (i egen stue, helst, om du liker å skrive i margen, noe både jeg og den godeste Helene gjør) om man ikke skal føle seg fortapt.

Bøkenes ABC – P er for Pappa

Mirthful 4 Comments

Pappa har bursdag på fredag og jeg har ingen gode idéer til hva han kan få. Meeeen, vi finner vel på noe. Vi har i alle fall kommet til P i Lilla Os alfabet:

Pseudonymer används ibland av författare. Vad tycker du om det? Vilken pseudonym skulle du rekommendera oss att läsa?

Jeg har forståelse for at forfattere bruker pseudonymer i en del sammenhenger, men blir irritert dersom det gjøres et stort nummer av det – f.eks. rundt slike bøker som Primary Colors og Kongepudler. Før i tiden var det jo vanlig med mannsnavn eller kjønnsnøytrale navn som pseudonymer for kvinnelige forfattere, søstrene Bronte som ble til brødrene Bell, f.eks. Ikke er den praksisen helt borte nå heller, det er fortsatt ganske vanlig innenfor sci-fi og fantasy vet jeg. Andre forfattere velger å bruke pseudonym når de skal skrive i en annen genre enn de har gjort før. Noen ganger kan man vel mistenke at det har noe med oppfattelsen av seriøs vs. kiosklitteratur å gjøre, og da er kanskje ikke motivet det mest prisverdige, men jeg synes allikvel det kan være litt nyttig, da det gjør det lett for den potensielle leseren å skille mellom den ene og den andre typen bøker av en og samme forfatter.

Det finnes mange gode bøker utgitt under pseudonym, en jeg kan anbefale er Bernhard Borges De dødes tjern. Jeg er også stor fan av Robin Hobb, som også har gitt ut bøker under et annet pseudonym, Megan Lindholm. Om det står det ene eller det andre på boken er det ganske sikkert en bok verdt å lese.

Vem är din favoritpappa i litteraturens värld?

Tja. Den jeg leser oftest om for tiden er Barbapapa. Ellers har jeg stor sans for Mr. Bennet, selv om han nok ikke egentlig gjør alt som han burde i forhold til døtrene sine ender det jo godt til slutt – og han er i det minste i besittelse av god, gammeldags engelsk «wit».

Popularitet vs. kvalitet. Vad har du för åsikter om detta dilemma?

Det er vel ingen motsetning mellom de to, selv om jeg alltid blir litt skeptisk når en bok blir veldig populær. Det er mye av det som ligger på toppen av bestselgerlistene som jeg ikke har lyst til å lese, men på den annen side er det mye som det selges lite av som jeg heller ikke har lyst til å lese. Problemet når noe blir for populært er også at mine forventninger kan bli for høye i forhold til det boka klarer å innfri, slik at leseropplevelsen blir en skuffelse selv om boka egentlig er ganske bra – ganske, men ikke så fantastisk som alle skal ha det til.

Pocket eller inbunden?

Jeg samler på bøker av enkelte forfattere, og da skal det helst være innbundet og førsteutgave. Før ville jeg helst ha innbundet av alt annet også, men nå har jeg innsett at pocket tar mindre plass og er lettere å bære, så nå kjøper jeg ofte heller det (og av og til heller en innbundet, gjerne førsteutgave, i bruktbokhandel senere, om jeg finner ut at jeg vil ha boka på hylla til «evig tid»). Men det skal være ekte pocket, ikke bastarden kalt «trade paperback» som er minst like stor og tung som den innbundne utgaven og dessuten nesten like dyr.

Bøkenes ABC – O for OL endelig over

Mirthful 2 Comments

Det er ikke så lett å være uinteressert i sport i OL-tider, men nå er det slutt for denne gang. Og Lilla O har kommet til O:

Ännu ett bokpris den här veckan, ett endast för kvinnor Orange Prize for Fiction som delats ut sedan 1996. Vet du något om priset? Har du läst böcker av någon pristagare? Är det bra med ett pris för kvinnliga författare?

Jeg har hørt om prisen, delvis fordi jeg tross alt har bodd i Storbritania, og der omtales det selvsagt i avisen (i tillegg har jeg studert kvinnelitteratur, og de foreleserne var nok mer enn gjennomsnittlig opptatt av denne prisen…). Jeg forstår forsåvidt intensjonen bak en «egen» pris for kvinnelige forfattere, men føler at det kanskje også er med på å marginalisere bøker skrevet av kvinner – som om de automatisk faller i en annen kategori enn bøker skrevet av menn, eller som om de ikke kan konkurrere på lik linje. Men som et middel for å fremheve gode kvinnelige forfattere er det selvsagt brukbart. Jeg har ikke lest noen av de tidligere vinnerene, men jeg har lest noen av de som dukker opp på kortlistene, blandt annet Zadie Smiths debutroman White Teeth (2000), som var meget god. Smith vant i 2006 med On Beauty, og den står på skulle-lest-lista mi.

Berätta om en bok som du tyckte mycket om, trots att du inte trodde att du skulle gilla den. En oväntad favorit alltså!

Tja. Det er sjelden jeg leser bøker jeg på forhånd ikke tror jeg kommer til å like, så jeg må visst tenke litt på den.

Jag är inget fan av Peter Harrysson, men tänker ändå sno ett av hans favorituttryck. Jag vill att du berättar om en bok som var olidligt spännande!

Jeg kan i hvert fall si at ventetiden mellom hver Harry Potter-bok var ulidelig. Det var hyggelig å lese hele serien i ett jafs her nylig og ha muligheten til å ta seg god tid fordi jeg allerede visste hvordan det kom til å slutte.

Och slutligen vill jag höra om en bok om ett mindre trevligt ämne. Har du läst någon bok om otrohet som du tycker är bra?

Det korte svaret er vel nei. Jeg har en tendens til å miste all sympati for folk som er involvert i utroskap (ikke de uskyldig skadelidende, selvsagt, men av en eller annen grunn pleier ikke de å være senter i bøker som har utroskap som tema), og da blir boka rett og slett ikke særlig interessant.

Bøkenes ABC – N for nys

Mirthful 2 Comments

Jeg er forkjølet og både hoster og nyser mer enn normalt. Det er tid for N i Lilla Os bokalfabet:

Det går inte riktigt att undvika Nobelpriset i litteratur den här veckan. Alla tycker någon om priset i fråga. Vad har du för relation till priset och pristagarna?

Jeg kan ikke si at jeg har lest så mange nobelprisvinnere, og har hatt litt blandede opplevelser i forhold til de jeg har lest. Men det er klart man følger litt med for å se hvem som vinner hvert år, og som regel fører utnevnelsen til en utvidelse av ting-jeg-skal-lese-en-ganglista.

Vem är din nordiska favoritförfattare?

Tja. Det må vel bli Jo Nesbø, tror jeg. I hvert fall blandt de nålevende.

Vem är den senaste nykomling du läst?

Oi. Husker jeg det, da? Eh, jo, selvsagt, jeg har jo akkurat lest ferdig I sin hånd av Heidi Halvorsen, og hun er jo debutant.

Finns det någon författare du inte läst, men är nyfiken på?

Selvsagt. En laaaaang liste. En jeg definitivt skal lese noe av ganske snart er Gert Nygårdshaug.

Enkät

Mirthful Leave a comment

Bokdama har hentet en enkät over kjølen, på norsk blir det vel noe sånn som «spørreskjema», et mye lengre ord, vi holder oss til enkät:

Som leser er jeg: Rimelig altetende temamessig, men lett å irritere, særlig med språklige finurligheter.
Som blogger er jeg: Ustabil. Det går i bølger om jeg skriver noe, og særlig her på bokbloggen er det et problem siden den er ment like mye for meg selv – slik at jeg har en oversikt over hva jeg har lest og kort om hva jeg synes – som for andre. Det blir vel mange samleposter, desverre.
Sist leste bok: Norske helter av Vetle Lid Larsen, på lydbok.
Sist kjøpte bok/bøker: Anne McCaffrey, en stabel kjøpt på pocketsalg på Øksendal.
Favorittkrimforfatter:  Jo Nesbø, Gunnar Staalesen, P.D. James, Kate Atkinson
Jeg leser alt av:  De overnevnte, Alexander McCall Smith, J.K. Rowling, Douglas Coupland, Bill Bryson, Jeffrey Archer (dvs, all skjønnlitteratur), Jasper Fforde, Marian Keyes, Richard Russo
Jeg leser helst ikke (genre/forfatter): Har aldri klart å lese Dickens, ellers leser heller ikke jeg selvhjelpsbøker.
I hylla for faglitteratur leter jeg etter:  Bøker om bøker, reiseskildringer, biografier/memoarer, bøker om whisky, kokebøker.
I tillegg til norsk leser jeg gjerne: Engelsk, svensk, dansk.
Øverst i min å-lese-stabel ligger akkurat nå: Heidi Halvorsens I sin hånd, må bare bli ferdig med This Thing of Darkness først.
Øverst på min bok-ønkeliste akkurat nå: Flere bøker om Tambar, når de kommer. Ellers har jeg så fryktelig mange bøker i haugen av tings som skal leses at jeg ikke kommer på noe jeg går rundt og ønsker meg.
På antikvariater leter jeg etter: Bøker av og om A. A. Milne, bøker om Jane Austen og Oscar Wilde, bøker av Gerald Durrell, førsteutgaver av gode romaner  (i Storbritania, går sjelden på antikvariater her hjemme)

Bøkenes ABC – M for Mumin

Mirthful 2 Comments

I dag har jeg gitt blod, og da får man jo en liten gave. Normalt kan man velge seg et Mumin-krus fra Arabia, men i dag hadde de ingen. Stor skuffelse. Det ble led-lommelykt i stedet, noe ungen sikkert setter pris på. Og så fikk jeg jo gjort dagens gode gjerning, så jeg kan jo ikke klage.

Vi har kommet til M i Lilla Os ABC:

Berätta om en bok där mat har stor betydelse.

Jeg kommer ikke på noen virkelig gode eksempler, men en bok, eller helst serie bøker, som har gjort meg nysgjerrig på det hovedpersonene spiser er Patrick O’Brians Aubrey/Maturin-serie (som jeg vel har nevnt en par millioner ganger før…), navn på matretter som «boiled baby» og «floating islands» er nok til å gjøre meg nysgjerrig, altså.

Vems memoarer skulle du helst av allt vilja läsa?

Jeg er ikke voldsomt glad i memoarer, men det finnes unntak. Noen av de beste jeg har lest har vært av journalister eller mediepersonligheter som jeg ikke i utgangspunktet viste noe særlig om. Derfor blir det litt vanskelig å peke på noen jeg vil lese… Skulle jeg drive med ønsketekning skulle jeg gjerne sett at noen på et loft fant Jane Austens memoarer bortgjemt, men jeg tror sjansen er svært liten. Men ellers, tja, Stephen Fry kunne vel skrevet en fornøyelig beretning om eget liv, skulle jeg tro.

Man Booker Prize for Fiction har delats ut till en författare inom det fd. brittiska samväldet sedan 1969. Här finns alla vinnarna. Här du någon favorit?

Oj. Jeg må med en liten smule skam innrømme at jeg kun har lest en: Paddy Clarke Ha Ha Ha av Roddy Doyle, og var vel ikke voldsomt begeistret for den. Den som står øverst på lese-listen av de andre er Ishiguro’s Remains of the Day. Jeg har riktignok sett filmen, noe som er litt ødeleggende for leseopplevelsen, men Never Let Me Go av samme forfatter var såpass fantastisk at hans andre bøker MÅ leses.

Jag söker också en bok om makt.

Jeg tror jeg skal trekke frem English Passengers. Den klarer å vise mange sider av kolonimakt, de aller, aller fleste av dem negative, men på en svært lesverdig og til tider morsom måte.

Bøkenes ABC – L for lei

Mirthful 3 Comments

Jeg er lei driftsproblemer. Men L kan selvsagt stå for mye annet, for eksempel Lilla O:

Jag älskar listor och har listat lästa böcker sedan 1999. Hur kommer du ihåg vilka böcker du läst? Skriver du listor?

Jeg skriver lister, men de blir som regel ganske ufullstendige. Jeg forsøker å holde oversikten over hva jeg har lest via denne bloggen, og har da også en huskeliste over ting jeg skal lese her. Dessuten har jeg en tag i delicious for boktips og en del bøker markert som «ønsker meg» på bokelskere.no. Og på bokelskere blir det en stadig mer oppdatert liste over alt jeg har lest også, selv om mye mangler.

Lyrik ligger mig också varmt om hjärtat. En genre som hemska svensklärare har förstört för allt för många. Vad är din relation till lyriken? Har du någon favoritpoet eller favoritdikt?

Jeg elsker lyrikk, men jeg leser alt for lite.

Ledamöterna i Svenska Akademien är aderton till antalet. Vem är din favorit bland nuvarande och gamla ledamöter? Har du någon du inte förstår dig på?

Oj, dette ble litt svensk… Hva er ledamöter? Wikipedia til unnsetning (hva gjorde vi før wikipedia?). Dette ble mest en påminnelse om hvor fryktelig lite svensk jeg egntlig har lest… Jeg har en bok av Pär Lagerkvist, teller det? Jeg har vel til og med lest litt i den, men jeg husker ikke hva den heter, så så veldig imponerende kan man ikke si innsatsen min er. Og Selma Lagerlöf står selvsagt på «skal leses» listen min, men jeg har bare så vidt bladd i det fine eksemplaret mitt av Nils Holgersson. Jeg skammer meg…

Sjung långsamhetens lov eller inte. Jag vill i alla fall att du ska berätta om en riktigt långsam bok som du läst.

Alexander McCall Smiths serie om Mma Ramotswe – The No 1 Ladies Detective Agency – fra Botswana er de tregeste page-turnerene jeg vet om. Til tross for at bøkene er spennende og jeg knapt klarer å legge dem fra føles tempoet som en båt som driver ned en lat elv. Et imponerende stykke fortellerkunst.

Det kommer forresten bloggposter om bøker jeg har lest snart, altså. Men jeg er midt i This Thing of Darkness og har ikke hatt så mye tid til å lese, så det tar litt tid. Ellers begynte jeg å høre på Norske helter på lydbok i går. Stor var lettelsen når jeg ankom jobb og oppdaget at jeg hadde hatt spilleren på random play, jeg syntes nemlig at historien var litt oppstykket og forvirrende. På hjemveien begynte jeg på nytt med alt i rett rekkefølge og da ble alt så meget bedre… Denne teknikken, De, den er ikke alltid like enkel.