Hurra for oss!

Det er verdens bokdag i dag, og da må man jo ha lov til å rope litt hurra, vel? Selv har jeg feiret med måte, kan man si, jeg har ikke engang hatt tid til å lese noe videre.

Noen bloggere feirer med å gi bort bøker, blant annet Av en annen verden, Flukten fra virkeligheten, Beates bokhylle og Bokelskerinnen. Sistnevnte gir bort When God was a Rabbit, som jeg leste på tampen av 2011 og jeg anbefaler på det varmeste at du prøver å vinne den. Siden jeg akkurat har oppdaget at jeg har dobbelt opp av en særdeles bra bok, tenkte jeg at jeg jo kunne benytte anledningen jeg også. Så, up for grabs: When Will There Be Good News? av Kate Atkinson.

atkinson_goodnews(Utgaven jeg har å gi bort ser litt annerledes ut, men jeg går ut fra at innholdet er det samme.) Dette er tredje boken i en serie, men bøkene er frittstående og kan fint leses i «feil» rekkefølge. Atkinson er en av mine yndlingsforfattere – en av dem jeg leser ALT av – så dette er ikke en hvilken som helst bok.

Siden jeg er så sein i avtrekkeren trekker jeg ikke før fredag, og alt du må gjøre for å være med er å legge igjen en kommentar på dette innlegget.

Ellers kan du jo feire ved å melde deg inn i gruppa Norske bokbloggere på Facebook. Ja, om du har en bokblogg og er på Facebook, da. Er du derimot på Google+ vil jeg gjerne ha deg i Bokfolk-sirkelen min. Den er liten foreløbig, men tåler å vokse.

Som en liten avslutning, her er et dikt som muligens handler om å lese…

Light

I live for books
and light to read them in.
Waterlilies
reaching up
from the depths of the pond
algae dark,
the frog loves a jell of
blue-green water,
the bud
scales
a rope of stem,
the floats in sunshine. Like soap
in the morning bath.
This book I read
floats in my hand like a waterlily
coming out of the nutrient waters
of thought
and light shines on us both,
the morning’s breviary.

Diktet er skrevet av Diane Wakoski, og jeg har det i en samling som heter Poems on the Underground, som forøvrig anbefales, mange gode dikt i den. Jeg burde lest mer av Wakoski, føler jeg.

Tematrio: Bokreatips

tematrioLyran spør denne uken om våre reatips, hvilke tre bøker anbefaler vi fra den kommende Bokrean?

1. Vad är så skört att det bryts om du säger dess namn? er en vakker liten bok av Bjørn Sortland, og 20 svenske kroner er så lite penger at ALLE burde kjøpe og lese denne. Jeg leste den på norsk i høst, og har ikke helt klart å blogge om den, fordi temaet er så vanskelig å formulere noe fornuftig rundt. Ære være Bjørn Sortland som har klart å skrive en bok om døden uten å falle i noen av de vanlige fellene.

2. Jeffrey Archers And Thereby Hangs A Tale har jeg selv bestilt. Archer er en mesterforteller, og selv om jeg foretrekker romanene hans er novellene også svært bra. En innbundet utgave til 59 kroner er ikke til å kimse av.

3. Jeg har også bestilt to barnebøker, Albin Viking og Albin Riddare av Ulf Löfgren. Albin-bøkene er herlige saker og disse to har vi ikke selv, vi har bare lånt dem på biblioteket.

Dersom du er norsk kan du kjøpe reabøkene på f.eks. capris.no, men det er lettere å få oversikt over hva som faktisk er på rea på søstersiten adlibris.se – den norske fokuserer mer på Mammutsalget.

Bloggbursdag – trekning

Jeg har den ære
å gratulere
min kjære blogg
som fyller ti år.

I dag er dagen. Det føles litt rart, ti år er ganske lenge og det kjennes slett ikke sååååå lenge siden at jeg skrev de første innleggene. Jeg satser på ti år til – minst – og på at jeg klarer å opprettholde litt jevnere aktivitet de neste ti årene enn jeg har gjort de foregående ti.

Nå skal her gis bort bøker.

De to Adams-bøkene og The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society er det bare Mari som har ønsket seg, så da får hun dem. Resten må trekkes på forsvarlig måte, det vil si papirlapper i skål og mannen som uttrekker.

Arven: Hilde

Uten en tråd: Isabella

Et stort øde landskap: K

Vindens skygge: Isabella

Presten: Isabella

En tid for alt: Tao

Teach yourself writing a novel: Jengeno

Og da kan vi konkludere med at Isabella burde spille lotto denne uken, i tilfelle det er en «lucky streak». Nå skal jeg forsøke å få sendt dere epost for å be om adresser…

Boktema: Den morsomste boken jeg har lest

Mange av bokbloggene jeg leser fast skriver innlegg basert på et tema lansert av Anette hver uke. Denne gangen føler jeg meg kallet til å delta, Temaet er «Den morsomste boken jeg har lest» og minst to av mine favoritter ikke er nevnt av noen andre, så langt jeg kan se.

boktema

Jeg har selvsagt lest mange morsomme bøker, og jeg husker sikkert ikke alle i farten. Jeg vet i alle fall at jeg ved flere anledninger har skremt sidemannen på bussen ved å begynne å le høyt av boken jeg holdt på med. Noen av de jeg har ledd av har også andre skrevet om. Douglas Adams, for eksempel. Både Julie, Astridterese og Nina har skrevet om The Hitch-Hikers Guide to the Galaxy. Jeg ville kanskje heller valgt Dirk Gently’s Holistic Detective Agency og The Long Dark Tea-Time of the Soul dersom jeg skulle plukket den morsomste Adams-serien, men Hitch-Hiker er utvilsomt også høyt på listen over verdens morsomste (og ellers beste) bøker. Mari har blandt annet valgt Bridget Jones’ Diary, som også har fått meg til å hikste av latter. Mai Lene nevner Doktor Proktor, og jeg kan godt være enig i at de bøkene fortjener en plass på listen. I samme slengen burde man selvsagt nevne Roald Dahls bøker, som Nesbø utvilsomt er inspirert av, mye å le av der.

Litt i samme gata som Hitch-Hiker er Red Dwarf serien. Hitch-Hiker startet som et hørespill for radio, mens Red Dwarf startet som tv-serie, i begge tilfeller anbefales det både å høre/se og å lese, for bøkene følger slett ikke direkte handlingen i andre medier. Den første boka i Red Dwarf serien heter Infinity Welcomes Careful Drivers og har forfatternavnet Grant Naylor (som egentlig er etternavnene til de to forfatterene Robert Grant og Doug Naylor). Morsomme er bøkene i alle fall.

Den andre boka jeg vil nevne er også er slags serie, jeg har de tre bøkene som har kommet samlet i ett bind under tittelen The 2 1/2 Pillars of Wisdom. Den består av de tre bøkene Portugese Irregular Verbs, The Finer Points of Sausage Dogs og At the Villa of Reduced Circumstances og handler om Moritz-Maria von Igelfeld, som er professor i filologi og utrettelig misfornøyd med oppmerksomhten arbeidet hans får – særlig sammenlignet med arbeidet til hans to kolleger Dr Dr Florianus Prinzel og Dr Detlev Amadeus Unterholzer. Bøkene er skrevet av Alexander McCall Smith, som er mest kjent for The No. 1 Ladies Detective Agency, men selv om sistnevnte definitivt får meg til å trekke på smilebåndet er det The 2 1/2 Pillars of Wisom som bokstavelig talt har fått meg til å le høyt og da særlig den midterste i rekken, The Finer Points of Sausage Dogs. Anbefales på det varmeste.

PS: I anledning av at denne bloggen snart er ti år gir jeg bort bøker. Se dette innlegget.

Bloggbursdag!

20. februar 2002 publiserte jeg det første innlegget på denne bokbloggen. Om bare litt over en uke er det 10 år siden. Det er helt sprøtt. I den anledning har jeg lagt av en del av bøkene vi sorterte ut som «kan gis bort» i fjor, og nå skal de gis bort her, dersom noen vil ha dem.

Reglene er ikke så vanskelige: Skriv en kommentar med de bøkene du har lyst på – du kan ønske deg én eller alle eller hva du nå vil. De bøkene flere melder interesse for trekker jeg en vinner av 20. februar – på 10-årsdagen – er det bare du som ønsker deg en bok får du den. Det er ikke noe krav om å bo i Norge (selv om de fleste av bøkene er på norsk), jeg sender hvor som helst (altså: jeg betaler porto). Og kanskje det dukker opp noen overraskelser sammen med bøkene, det skal vi ikke se bort fra.

(For English, see the bottom of the post.)

IMG_9769

Fra venste:

  • Arven av Katherine Webb – Helt ny, mannen vant den før jul, vi leser ikke engelske bøker oversatt til norsk
  • Uten en tråd av Jens Bjørneboe – Lest, men duplikat, siden vi har Bjørneboes samlede
  • Nød av Are Kalvø – Jeg liker Kalvø, men klarte ikke helt å komme inn i denne. Skumlest.

IMG_9770

  • Et stort øde landskap av Kjell Askildsen – Duplikat, denne kopien ulest, men litt slitt omslag. Fantastisk bok, anbefales på det varmeste.
  • O jul med din glede av John Grisham – Bokklubbeksemplar, ikke lest siden vi altså ikke leser engelsk oversatt til norsk.
  • Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón – Julegave, påbegynt men fanget meg ikke. Håper den kan glede noen andre.

IMG_9771

  • Presten av Hanne Ørstavik – Lest, men ikke likt, til tross for at det er en Brageprisvinner. Signert eksemplar (se neste bilde).
  • En tid for alt av Karl Ove Knausgård – Har vært hyllevarmer en stund, og nå har jeg ikke lenger lyst til å lese Knausgård, i hvert fall ikke i de nærmeste tiårene og så lenge gidder jeg ikke å ha den på hylla.
  • Teach yourself writing a novel – Paperback, probably useful if you want to write a novel. I don’t, I’ll stick to reading them.
Signatur i <em>Presten</em>
Signatur i Presten

IMG_9773IMG_9774

  • Cirkus verdensteater av John Dos Passos – Fra den gule serie. Jeg begynte å samle på den gule serie en gang, men fant etterhvert ut at det var meningsløst siden jeg jo altså ikke vil lese engelske bøker oversatt til norsk… Dette er den siste resten av samlingen.

IMG_9776

  • The Restaurant at the End of the Universe by Douglas Adams – Duplicate, paperback.
  • Mostly Harmless by Douglas Adams – Duplicate, paperback.
  • In Pursuit of the Proper Sinner – Shelf-warmer which I’ve finally given up the thought of ever reading. Paperback.
  • Oh, and one more, though I forgot to take a picure: The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society by Mary Ann Shaffer and Annie Barrows. A lovely little novel, also a duplicate paperback – as new, never read copy.

To recap in English: The bookblog turns ten on February 20th, and to celebrate I am giving away these books. If you see anything you’d like, leave a comment saying which one(s) (any or all) and I’ll do a draw – if neccessary – on the birthday date. No restrictions on where you live, I’ll mail them anywhere (I pay the postage), and there may be surprises in the package as well, you never know.

Bokbloggsjerka: Samlergenet

Denne helgen spør Annika:

Om du hittar en bok du gillar går du då bananas för att få tag på samtliga böcker som denna författare har skrivit?

Og svaret er ubetinget: JA. I hvert fall er første punkt på dagsorden når jeg har lest ut en bok av en ny-for-meg-forfatter som jeg liker å gjøre søk, først på amazon og deretter på ABEbooks for å finne ut hva mer jeg har gått glipp av. Men av og til slår fornuften inn, selvsagt, og jeg nøyer meg med å kjøpe en eller to i første omgang. Før eller senere blir likevel de fleste av «samlingene» mine komplette. Når jeg skulle liste opp favorittene mine i forbindelse med julklappsbytet før jul måtte jeg jo si som sant var:

* Favoritförfattare? (Har du alla titlar eller har du läst alla titlar; alltså, är det idé att skicka något av just den författaren..?)
Jane Austen, Jasper Fforde, Jeffrey Archer, Oscar Wilde, J. K. Rowling, Bill Bryson – har allt av alla. Jag köper många böcker…

U- Historier om djevelskap – Carl Jóhan Jensen

u-jensenAltså: Dette er juks. Jeg har ikke kommet lenger enn til side 276 av 908, så jeg kan selvsagt ikke skrive en fullverdig anmeldelse av Carl Jóhan Jensens murstein. Men jeg synes jeg skal få for innsatsen. Og jeg har tenkt å lese boka ferdig, det blir bare ikke i januar.

Det er fler grunner til at jeg nå har holdt på med denne i tre uker og ikke har kommet lenger. For det første – og strengt tatt viktigst: Den er rett og slett for tung, helt bokstavelig talt. Jeg orker ikke å bære den med meg i sekken for å lese på bussen og jeg orker nesten ikke å lese den i sofaen engang. Helst skulle jeg sittet ved et bord og lest slik at boka kunne ligge på bordet, men slik sitter jeg ikke og leser. Så det er et ork å plukke den opp, og derfor har det blitt til at jeg har lest andre ting innimellom. Bøker jeg kan holde med en hånd samtidig som jeg også holder asjetten med frokostskiva på, slik at jeg kan spise med den andre. Du skjønner hva jeg mener? Bra.

Boka er fra 2005 og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. Den norske oversettelsen er fra 2010 og et utgitt på Samlaget. Jeg har forøvrig stilt et spørsmål til Samlaget på twitter om boka kommer i pocket eller som ebok, gjør den det løser det vektproblemene i alle fall.

Den er forsåvidt relativt tung i oveført betydning også. Det at den er oversatt til nynorsk er ikke det største problemet, men det er en del av ordene som brukes som jeg ikke er overvettes familiær med for å si det slik. Historien i seg selv er en utfordring for meg, dårlig som jeg er til å huske navn. Her er det nemlig et vell av personer å holde styr på og som om ikke det var ille nok i seg selv er det fotnoter som motsier det hovedfortellingen forteller og som sper på med fler detaljer og andre varianter av navnene.

Noe å sette tenna i, altså. Jeg må derfor være tilnærmet våken når jeg skal lese i den, og det begrenser potensiell lesetid enda mer i tillegg til de fysiske utfordringene.

Men samtidig. Samtidig er det noe som tiltaler meg. Det er noe som drar meg videre i boka og som gjør at jeg ikke vil gi slipp, selv om det hadde vært det enkleste. Så jeg skal lese videre. Snart må jeg fornye lånet på biblioteket, kanskje må jeg fornye flere ganger før jeg blir ferdig, men ferdig skal jeg bli.

Da kommer kanskje en skikkelig anmeldelse, i mellomtiden får dette klare seg.

Bokbloggsjerka: Omslag

Helgens jerka handler om det som finnes på utsiden:

Jag hör till de få (vad det verkar i alla fall) som inte kunde bry mig mindre om en boks omslag och jag har verkligen försökt förstå varför så många älskar omslag så mycket att de faktiskt köper en bok enbart för att den har ett omslag som de gillar. Hör du till dem? Vilket är i så fall ditt favoritomslag i dag? Dela  med dig av en bild och förklara vad det är som gör just detta omslag så speciellt.

Om du ställer dig på min sida: berätta varför du inte ägnar bokomslag någon större uppmärksamhet. 

Jeg tror faktisk aldri jeg har kjøpt en bok kun på grunn av omslaget. Eller jo, det har jeg, jeg har kjøpt et par pene romaner på loppemarked i England fordi de hadde så innmari fin forside – sånne gamle, stoffinnbundne bøker med trykt art nouveauish design på forsiden. Jeg hadde vel forsåvid tenkt at de skulle leses en gang, men har ikke kommet så langt.

Jeg ER designinteressert, så fine bokomslag tiltaler meg, selvsagt. Men jeg tror ikke jeg noensinne ville finne på å kjøpe en bok jeg ikke hadde interesse av å lese fordi omslaget er fint, bøker er tross alt til for å leses, og jeg har ikke så god plass at det er noe annet enn ryggen som synes i hylla uansett (og den er jo sjelden like fin som forsiden). Når jeg bare går og kikker på bøker hender det at jeg plukker opp en pga utseended for å sjekke hva den handler om, virker den interessant kjøper jeg den kanskje. Men det er oftere jeg henger meg fast i tittelen og plukker opp boka av den grunn. Og en interessant bok kan ha så stygt omslag den bare vil, det forhindrer ikke kjøp. Står jeg og velger mellom to utgaver, derimot, plukker jeg nok den peneste (om ikke prisen er avskrekkende).

Så en litt blandet reaksjon fra meg.

Just nu

Har man ikke noe annet å si, kan man jo svare på spørsmål. Enligt O har denne gjennomgangen med jevne mellomrom, og vi andre slenger oss på…

Vid sängen: Har jeg lest Persuasion av Jane Austen, men er ferdig. Leser egentlig ikke så ofte på senga, så jeg vet ikke om den blir erstattet.

På toaletten: Pondus eller Nemi.

I väskan: Ligger Kindelen, og der leser jeg for tiden Mercury Falls av Robert Kroese.

På iPaden: Har ingen. Se Kindle over.

För att fortbilda mig: Travels of a T-Shirt in the Global Economy av Pietra Rivoli står og venter i hylla.

På jobbet: The Data Warehouse Toolkit – The Complete Guide to Dimensional Modeling av Ralph Kimball

Utmaningsbok: U- av Carl Jóhan Jensen

Läser emellanåt: A. A. Milne av Thomas Burnett Swann

På is: Shakespeare: The Invention of the Human av Harold Bloom. Skal nok leses ferdig, men krever litt konsentrasjon.

Längtar efter att läsa: Fortsettelsen til Only Time Will Tell av Jeffrey Archer, som skal komme i april.

Bokbloggsjerka: Julegaver

Myk start på året med bokbloggsjerkans spørsmål i dag:

fick du några bokliga julklappar i år?

Det gjorde jeg! Etter en del år der jeg nesten aldri fikk bøker til jul har ting tatt seg opp igjen. Som nevnt før har pappa funnet ut at han jo kan kjøpe en bok til hver av oss i julegave, noe som er svært hyggelig, særlig fordi han som regel velger bra bøker. Det er dessuten perfekt for ham, for bokhandler er vel de eneste butikkene han egentlig går i frivillig. Siden vi stort sett får penger av mamma og pappa (det er som regel et eller annet stor vi ønsker oss «bidrag til») som hovedpresang, er det hyggelig med en pocketbok å pakke opp. I år fikk jeg Ghost Light av Joseph O’Connor, som jeg ikke har lest noe av før. Mannen fikk Between Assasinations av Aravind Adiga.

Av broren min fikk vi også bøker begge to, jeg fikk Will Selfs Dorian, ikke helt tilfeldig valgt skulle jeg tro, siden min bror og jeg deler kjærligheten til Oscar Wilde og Dorian Gray. Mannen fikk The Watchmen, som jeg også har svært lyst til å lese.

Av mannen fikk jeg The Sandman vol 2 The Doll’s House og vol 3 Dream Country, samt tre norske seriealbum: Mira – Atten av Arne Bye og to Walk of Life album av Trond J Stavnås.

Vi har forsøkt å ønske oss norske serier fra familen før, men vekslende hell (særlig mannens famile synes det er fryktelig vanskelig å finne riktige bøker, visst, samme hvor tydelige «instruksjoner» vi gir), så vi har gitt opp det. Derfor benyttet jeg sjansen når jeg ikke hadde noen gode gaveidéer til mannen ellers med å supplere samlingen vår av Kollektivet med bind 3, 4 og 5.

Når jeg har tatt med hva mannen fikk er det selvsagt fordi vi jo har felles boksamling nå til dags og at jeg sikkert kommer til å lese de han fikk også – jeg har allerede lest flere av hans tidligere julegaver, blandt annet denne.