Når jeg leste innlegget på Bokstavelig talt om skattejakt i bokhylla ble jeg umiddelbart inspirert til å gå på jakt selv. Men siden ting tar tid er det først i dag jeg har kommet meg så langt. I følge Elisabeth er det flere norske bokbloggere som har gjort det før henne, men det har visst gått meg hus forbi, til tross for at Julies bokbabbel er på min faste leseliste og det var Julie som først oversatte oppgavene til norsk. Akk ja.
Finn en bok med en forfatter eller tittel som har bokstaven Z i seg:
Jeg slo til med tre bøker fra samme serie: Azur, Zalt og Tanz av Jon Bing med mesterlige (som alltid) illustrasjoner av Thore Hansen (flinke mannen). Store favoritter (hvordan kan man som bokelsker unngå å like bøker med et biblioteksstjerneskip?) som det er så alt for lenge siden jeg leste. Når jeg plukket dem fram stusset jeg over at det bare var tre, det burde da vitterlig være fire? Akk, jeg mangler Mizt!
Finn en klassiker:
Hurra! En anledning til å vise fram en av mine favorittbøker. Selvsagt hva gjelder innhold, men også hva gjelder format. Dette er Pride and Prejudice utgitt i serien Collins’ Illustrated Pocket Classics en gang før 1930 (jeg finner ikke noe årstall fra forlaget, men den ble gitt til Ann fra Aunt Lucy julen 1930). Den har sin egne lille ‘slipcase’ og er innbundet i skinnimitasjon. Og den er altså illustrert:
Jeg betalte hele 3 pund for herligheten en gang for nesten 15 år siden.
Finn en bok med en nøkkel på omslaget:
Jeg måtte lete litt, men ble reddet av Jeffrey Archer (lurer på hvor mange ganger de ordene er blitt ytret?). A Prisoner of Birth er klassisk Archer. Herlig engasjerende røverhistorie. Anbefales på det varmeste.
Finn noe i bokhylla di som ikke er en bok:
Det har sneket seg inn en og annen ting som ikke er en bok også på våre hyller. Som denne lille samlingen Dr. Who jukselego som har fått plass foran Hamsun.
Finn den eldste boka du har:
Den eldste jeg finner er Maria Edgeworths Patronage. Ikke mindre enn førsteutgaven (så vidt jeg kan finne ut) fra 1814 i fire bind. Det knytter seg en ekte skattejaktshistorie til disse, og en skikkelig «at det går ann å være så sløv»-spark megselv historie… Det hadde seg nemlig slik at jeg i det herrens år to tusen og en bodde i Worthing, en koselig liten by på sørkysten av England. En kveld i uken tok jeg toget til London etter jobb for å gå på bokbinderkurs. Siden vi både øvde på å lage egne bøker fra bunnen av og å restaurere gamle bøker var jeg på utkikk etter noe å øve meg på. Dessuten var jeg da, som nå, uhelbredelig boksamler og benyttet de fleste muligheter for å kjøpe brukte bøker. Så da jeg så annonsert et Lion’s Club boksalg i nabolandsbyen satte jeg meg på sykkelen og syklet dit. Der fant jeg litt av hvert interessant av den mer moderne typen. Bøkene var priset etter hvilket bord de lå på, og jeg plukket med meg noen fra både 20 pence bordet og fra 50 pence bordet. Men så fant jeg en kasse med eldre bøker med skinnbind. En del av dem var i ganske dårlig stand, og jeg tenkte at her kan jeg sikkert plukke opp noen bøker å øve meg på, så jeg begynte å se gjennom dem. Jeg fant både noen som så ut som egnede kandidater for oppussing og noen som var i god stand som jeg kunne tenke meg å kjøpe for å lese. Problemet var at kassen ikke sto ved noe bord og heller ikke var priset, og jeg hadde ikke så veldig mye kontanter. I tillegg var armene mine fulle. Jeg gjorde derfor en nennsomt utvalg, basert på en antagelse om at de sikkert ville være minst på et prisnivå som tilsvarte de dyreste hardbackene ellers i rommet og det jeg kunne bære. Så gikk jeg for å betale. Det ble billigere enn fryktet, og jeg pakket fornøyd bøkene bakpå sykkelen og syklet hjem.
Bjellen ringte ikke før jeg lå og forsøkte å få sove samme kveld. Maria Edgeworth fra 1814? Var det ikke omtrent da hun levde? Jeg måtte stå opp og sjekke utgivelsesåret i den Penguinutgaven jeg hadde av en av hennes andre bøker. Jo, ganske riktig.
Jeg husker ikke om jeg måtte skru på datamaskina der og da og ta meg på nett med mitt trofaste 56K modem eller om jeg klarte å vente til morgenen etter. I alle fall ble det en grundig gjennomgang av bøkene jeg hadde kjøpt og den informasjonen jeg klarte å finne ut om dem ved søk på antikvariater via Abebooks.com.
Edgeworth var den mest kjente av de jeg hadde kjøpt. i 2001 gikk 1814-utgaven av Patronage for noen hundre pund. Jeg hadde også plukket med meg en tre-bindsroman med tittelen Inheritance «by the authour of Marriage» ene og alene fordi de første ordene var «It is a truth universally acknowleged» selv om fortsettelsen ikke var like kjent. Disse var også i god stand. Bøkene jeg hadde plukket med meg fordi de trengte TLC var Life of Scott i ti(!) bind. Den er verdt en del i god stand, jeg turte derfor aldri å øve meg på mine…
Og altså: Det er jo gøy! Jeg regnet etter og kom til at jeg hadde betalt 30 pence per bok. Altså 1 pund 20 pence for Patronage. Ikke ille. Det er jo den typen funn man hopper opp og ned og roper «Jippi!» for. Hvis det ikke var for at jeg ikke klarer å glemme bildet av den haugen med tilsvarende bøker som jeg IKKE kjøpte. Jeg hadde jo hatt penger til alle sammen til den prisen, og i verste fall kunne jeg sikkert funnet en minibank. Jeg husker heldigvis bare vagt hva som faktisk var i den haugen, det hadde vært en pine å kunne slå opp titler og utgivelsesår, men det var definitivt noen Anthony Trollope fra 1800-tallet der, for eksempel. De lot jeg ligge fordi jeg ikke hadde klart å komme inn i den ene Trollope-boka jeg hadde forsøkt meg på. Noe så ergerlig!
Det er vel som med fiskehistorier, den største fisken er den man nesten har fått.
Finn en bok med ei jente/kvinne på omslaget:
Dem er det mange av, men jeg plukket ut den godeste Dorothy. Dette var den første Dorothy Parker samlingen jeg kjøpte, spesialbestilt gjennom Tapir på Dragvoll, om jeg ikke husker helt feil.
Finn en bok som har et dyr i seg (handler om et dyr, eller har illustrasjoner av dyr):
Mange alternativer, men jeg må nesten få trekke fram Gerald Durrell. Jeg ble aldri biolog (jeg hadde nær sagt dessverre, men jeg vet ikke om det er dessverre), men i et eller annet parallelt univers er det en Ragnhild som fnatter rundt på jordkloden i feltarbeid for å observere ville dyr og arbeide med bevaring.
Finn en bok med en mannlig protagonist:
Favorittboka mi, om man kan si at noe slikt finnes, med favoritthelten min: Robin Hood. Jeg ble først kjent med denne gjennom Bokklubbens Barns utgave på norsk, som heter bare Robin Hood, men etter å ha funnet noen andre av Rosemary Sutcliffs bøker brukt på engelsk måtte jeg selvsagt kjøpe favoritten, The Chronicles of Robin Hood. Nå har jeg to, blant annet en førsteutgave, i tillegg til den norske fra barndommen. Dette er en bok jeg leste minst en gang i året før i tiden. Hyppigheten har dabbet av litt, men den står snart for tur igjen…
Finn en bok med bare ord eller bokstaver på omslaget:
Her ble jeg veldig nysgjerrig på de Elisabeth hadde valgt, så de må jeg lese mer om… For min del falt valget på e. e. cummings’ i – six nonlectures. Cummings skrev fantastiske dikt, men denne har jeg tilgode å lese.
Finn en illustrert bok:
Denne boka av Greta Molander kjøpte jeg på det første boksalget Trondheim folkebibliotek avholdt. Jeg husker ikke hva som appelerte til meg, jeg hadde definitivt ikke hørt om hverken bok eller forfatter før, men den ble en ganske umiddelbar favoritt. Dette var fg (før Google) og jeg brukte aldri noe videre tid på å finne ut hvem denne Greta var, men nå ser jeg fra Wikipedia at hun faktisk var rallykjører. Det er jo ganske kult. Nå er det vel nærmere 20 år siden jeg leste boka, så nå når den først er ute fra hylla tror jeg jammen jeg skal lese den igjen. Kanskje jeg til og med får blogget skikkelig om den.
Finn en bok med gullbokstaver på omslaget:
Shakespeares samlede. Kjøpt rimelig billig på salg på Tapir. Lite lest, siden slike tjukke samlede verker egentlig er helt ubrukelige å lese i. Takke meg til istykkerleste Ardenutgaver. Men det er jo praktisk å ha alt av Shakespeare samlet på ett sted når man plutselig begynner å lete etter noe, selvsagt, derfor har den så langt overlevd alle hylleutrenskninger.
Finn en dagbok (ekte eller fiksjonell):
The Noel Coward Diaries er kjøpt brukt i et anfall av optimisme. En av mange særdeles interessante bøker på hylla som jeg aldri har kommet så langt som til å lese. Men én dag…
Finn en bok skrevet av en forfatter med et vanlig navn (f.eks. Smith):
Thore Hansen. Vanlig navn, svært uvanlig talent. Flinke mannen.
Finn en bok som har et nærbilde av noe på omslaget:
Nærbilde er det i alle fall, det er jo faktisk så nært at det er vanskelig å vite akkurat hva det er bilde av. Vi kan vel gå ut fra at det er whisky. En av mange whiskybøker på våre hyller.
Finn den boka hvis handling er satt lengst tilbake i tid i hylla di:
Da ble det Sutcliff igjen. Sun Horse, Moon Horse har handling fra slutten av bronsealderen i England, som Wikipedia kan fortelle meg varte fra ca. 2500 til ca. 800 fvt.
Finn en innbundet bok uten smussomslag (nei, du kan ikke bare ta av omslaget):
Vi har nok en del av disse, men ikke så mange romaner. Her er Helle Helles Ned til hundene. En mesterlig bok.
Finn en turkis eller blå-grønn bok:
En av mange ting jeg (litt halvhjertet) samler på er Ole Brumm på alle mulige språk. Dette er jeg ikke engang helt sikker på hva er for slags språk… Øst-Europeisk, skulle jeg tro, men hva?
Finn en bok med stjerner på omslaget:
Douglas Adams måtte jo få bli med når man først snakker om skatter. Her representert ved Mostly Harmless.
Finn en bok med en annen målgruppe enn “young adults” (ungdom/unge voksne på godt norsk):
En oppgave som får meg til å anta at skattejakten har sin opprinnelse på en blogg som hovedsakelig dreier seg om YA. I alle fall ikke akkurat vanskelig å finne noe på våre hyller, men for å ha en morsom historie å fortelle valgte jeg Petrarcas Sonettar til Laura i Sigmund Skards gjendikting. Et par av disse var på pensum da jeg tok Allmenn litteratur på begynnelsen av nittitallet, og siden jeg av og til morer meg med å lære dikt utenat, ligger denne gjemt i hjernen min:
Er dette ikkje elsk, kva kan det vera?
Og er det elsk, å Gud, kva er det så?
Om godt, kvi er det daudebeiskt å få?
Om vondt, kvi er det endå søtt å bera?
Vil eg det sjølv, kva gagn kan tårer gjera?
Og vil eg ikkje, kvifor græt eg då?
Å daudeliv! å frygd eg flyr ifrå!
Eg strir imot – kor kan du endå tæra?
Og vil eg sjølv, kva tener tårer til?
Slik stormar høgt mitt hav med skumvit båre,
og styrelaus i skrale båten stend eg.
Så vesal er min visdom, dåre, dåre!
at ikkje sjølv eg veit kva sjølv eg vil,
eg frys i varmen og i frosten brenn eg.
I 2002 jobbet jeg for et IT-firma i Oslo og fikk denne sonetten på hjernen, men husket ikke hele. Skrekk og gru. Jeg gav meg derfor til å lete på Antikvariat.net etter en brukbar utgave av samlinga, og jeg fant. Dette var i arbeidstiden (vi hadde ingen oppdrag, så alle satt derfor og surfet, dette var rett før vi alle ble sagt opp…) og jeg kan ha utbrytt et «Juhu!» eller lignende. I alle fall fikk jeg spørsmål om hva jeg var så glad for, og måtte forklare hva jeg akkurat hadde funnet, hvorpå en av mine kolleger tørt bemerker «Å den. Kjøp en til meg også, da.» Han kan ha vært sarkastisk.
Finn en sakprosabok:
Da kan vi jo ta den jeg leser just nu: Ben Goldacres Bad Science. Skremmende lesing, egentlig, her om dagen leste jeg for eksempel et kapittel som tar for seg Matthias Rath og hans, vel, herjinger er dessverre rett ord, i Sør-Afrika rett før jeg skulle legge meg. Det var en dårlig idé, for jeg ble så SINT og det gjorde det vanskelig å sove. Slå det opp om du har lyst til å bli aggressiv…
Finn en bok som enten er kontroversiell eller som er skrevet av en kontroversiell forfatter:
Ha. Vel, Harry Potter er særdeles dårlig likt i visse kretser. Du vet, hekseri og sånt. Ikke bra. Bring back the inquisition. For mange år siden var jeg med på en epostdiskusjonsgruppe – etter å ha blitt invitert vel og merke – der diskusjonen gikk på om Harry Potter-bøkene var onde eller ikke. Jeg forlot gruppen ganske fort, jeg så liksom ikke helt poenget i å forsøke å navigere i diskusjoner om Harry Potters ‘moral’ mellom ortodokse katolikker på den ene siden og wiccanere på den andre. Jeg forsto ærlig talt aldri hvorfor de to grupperingene gadd diskutere med hverandre heller, men det er nå deres sak. I alle fall. Kontroversiell nok?
Finn en bok av en ikke-vestlig forfatter:
Flere kandidater her – heldigvis – men valget faller på Azar Nafisis Reading Lolita in Tehran fordi det er en særdeles interessant bok.
Vi hadde en liten diskusjon i påsken. Mamma hadde lest et intervju med noen – nå husker jeg ikke hvem – som sa at han fikk litt panikk hver gang han gikk inn i en bokhandel og begynte å tenke på alle bøkene han ikke hadde lest ennå og aldri kom til å rekke å lese. Mamma og jeg kjente oss igjen, pappa gjorde ikke det. Vi er en lesende familie, så det er ikke fordi han ikke leser. Vel, jeg begynte å tenke på det når jeg gikk på skattejakt, for jammen kan jeg få samme panikkfølelse bare ved å gå gjennom egne hyller. «Å, den må jeg få lest snart!» gikk igjen, men også «Å, den har jeg lyst til å lese igjen!»
Kan noen gi meg et friår eller ti? Jeg trenger tid til å lese.
