Jeg ble bare sånn passe engasjert i I taket lyser stjärnorna av Johanna Thydell. Muligens hadde jeg litt for høye forventninger, da den var varmt anbefalt av en god venninne som ofte har samme smak som meg når det gjelder bøker.
I taket lyser stjärnorna handler om Jenna, som er 13 og har en mor som har kreft. Det er en bok om å være 13 og føle seg nesten voksen det ene øyeblikket og ha lyst til å holde mamma i hånden det neste. Det er en bok om venner, om å vokse fra venner og å få nye og så kanskje finne tilbake til gamle venner igjen. Det er en bok om å være litt utenfor, men også om å være populær.
På Herrelunda högstadium är det fyra lagar som gäller för att man ska vara någon.
1. Du skall dricka öl på helgarna (alternativt cider).2. Du skall ha stora bröst (om du är tjej).
3. Du skall inte plugga.
4. Du skall röka minst varannan rast.
Det går dåligt för Jenna och Susanna. De dricker aldrig, har inte speciellt stora bröst (särskilt inte Jenna), pluggar ordentligt och har aldrig någonsin rökt.
(Side 18) Det er en bok om å ha foreldre som ikke strekker helt til. Og det er en bok om å ha en mamma som er syk slik at alle ser på deg med det der blikket som sier «Hvordan går det? Klarer du deg?» og om å elske sin mamma og være livredd for at hun skal dø, men samtidig ønske at man tilhørte en helt annen familie, en normal en, og så få dårlig samvittighet for tanken.
Og det er en god bok, det er ikke det. Jeg ble bare ikke så engasjert som jeg hadde håpet, og jeg vet ikke hvorfor. Kanskje er det bare for lenge siden jeg var 13, og kanskje er mange av Jennas problemer litt for bundet opp i at hun er 13. Jeg vil tippe at den treffer målgruppa bedre enn den traff meg, og at jeg ville elsket den om jeg altså var 13 når jeg leste den, men akkurat det siste får vi aldri vite.
Utgitt på norsk av Cappelen Damm, oversatt av Kirsti Øvergaard, som I taket lyser stjernene.
Eldorado. Joda. Kan man tenke seg et mer passende navn på en bokhandel, egentlig? Og så er det altså mer eller mindre tilfeldig at navnet ble nettopp Eldorado. I hvert fall går jeg ut fra at om det hadde vært andre lokaler som dukket opp på rett tidspunkt hadde ikke navnet gitt seg selv på samme måte.
Torsdag før Oslo bokfestival åpnet gamle Eldorado kino dørene, gjenoppstått som en annen Fugl Føniks, som «Nordens største bokhandel». Og fredag kveld var vi bokbloggere invitert på et møte med Helene Uri og Eldoradosjef Christian Skrede, en forklaring av konseptet Eldorado og en omvisning i lokalene.
Det startet med at alle så nær som to satte seg på første rad, det måtte selvsagt bemerkes: Hvor ofte skjer det, egentlig? (De to siste satt forøvrig på andre rad og begrunnet det med at de skulle kaste popkorn på oss andre.) Vi satt ved hovedscenen, der det er plass til 100 mennesker og der man har god utsikt over reolene i «voksenavdelingen».
Utsikt fra hovedscenen
Kort oppsummert er konseptet for Eldorado at forlagene leier reoler og selv bestemmer hva som skal stå på dem og hvordan (bortsett fra at bøkene skal stå med forsiden fram, og forlaget forplikter seg til fire møter med Eldorado i året). De vanlige reolene koster 10.000 kroner per år per stykk, et lite forlag kan leie én et stort kan, som f.eks. Aschehoug, leie 10. Det jobbes med løsninger for enda mindre forlag, blandt annet en type settekasse som tanken er at forlaget betaler innkjøpspris for (rundt 2.500 kroner) og så kan de settes på passende steder. Bittesmå forlag, typen med en til to bøker i året får plass i en fellesreol, helt gratis. Inntektene av salget deles 75 % til forlaget 25 % til Eldorado.
Christian Skrede forteller, vi noterer flittig
Noe av problemet slik bokbransjen fungerer i dag, for både forfattere og lesere, er levetid. Kjøpte du ikke den siste boka til Gunnar Staalesen når den kom, men kunne tenke deg den i harback nå, to år senere? Tough. Staalesen får du tross alt i pocket, for forfattere som ikke kommer i pocket er alt håp ute når førsteutgaven har vært på Mammut og det som ikke ble solgt har blitt destruert. Lagerplass er dyrt, må vite. Selvsagt kan du overta restopplaget selv, men da må du ha stor kjeller (som egner seg for oppbevaring av bøker over lengre tid). Ett av målene til Eldorado er å gjøre noe med dette. Første steg er å gi forlagene et sted å selge bøkene, også etter at de forsvinner fra bestselgerlistene, så kan de kanskje se seg råd til å beholde noen hundre eksemplarer på lager likevel.
Noen barnesykdommer må man regne med, de ansatte hadde ikke fått opplæring før åpningen, det ble det rett og slett ikke tid til, og den første journalisten som var innom oppdaget at klassikerene manglet: Hvor var Hamsun, Undset og Bjørnson? Begge deler er fikset nå, men fler problemer vil utvilsomt dukke opp. Forhåpentligvis vil markedet gi Eldorado tid til å bli det de ønsker å bli.
Litt ensformige hyller her?
Når vi var der var det enkelte forlag som lot til å tro at de fortsatt hadde «torg» der bestselgerene skulle stilles ut. Det var visst rett og slett fordi ingen helt hadde regnet på hvor mange bøker man egentlig trengte for å fylle reolene. Det har muligens også rettet seg nå.
Et antikvariat er det også blitt plass til.
Scenene, ja. Det er en hovescene, en barnescene og en kokkescene. Dessuten finnes noen mindre møterom. Disse lokalene kan fritt benyttes av «hvem som helst» innenfor vanlig åpningstid, man må bare avtale med arrangementsansvarlig. Dette er selvsagt bare et «cunning plot» for å trekke folk inn i butikken, men det er jo ingen kjøpsplikt (med mindre gjestene er sånne gale bokmennesker som oss, da, vi var fler som sukket litt over at vi ikke kunne handle under omvisningen).
Slutt på praten, nå kommer selve omvisningen
Ikke alle fasiliteter var helt klare ved åpningen. Ved inngangen kommer et pannekakehus, i bakgården restaurant med alle rettigheter. Barnevennling skal det være, så ammerom er på plass og i barneavdelingen var det teppegulv for at barna skal kunne ligge på gulvet og lese. Puter kommer.
Ammerom, microbølgeovn er formodentlig på plass nå
Siden bøkene er sortert etter forlag, ikke etter sjanger, kan nok enkelte kunder bli frustrerte. For oss som elsker å gå og kikke og oppdage nye bøker ved en tilfeldighet er det hele så nær himmelriket man kan komme (hadde bøkene vært gratis hadde det vel vært himmelriket). Er du ute etter en spesifikk bok kan de ansatte selvsagt hjelpe. De er utstyrt med nettbrett og appen de skal bruke vil også bli tilgjengelig for kunder, der kan du søke på forfatter eller tittel og få opp kart over hvor du må gå for å finne boka.
Man har utnyttet lokalene…
Planer mangler ikke, heller. Først og fremst vil de utvide til Bergen og Stavanger, de må bare finne et brukbart lokale som de får lov til å kjøpe. For det er også en del av forretningsmodellen, lokalet skal eies, ikke leies. «Men Trondheim, da?» skriker vi, selvsagt. Og om du leser dette, Christian: Hovedpostkontoret! Jeg aner riktignok ikke om det er til salgs, men bygningen er i alle fall både spektakulær og sentral.
Et kasseområde det står respekt av
Og i Oslo er ambisjonene om utvidelse allerede tilstede. Først og fremst 300 kvadratmeter med «The English House» (Ja, takk!), men også et mer orginal 1000 kvadratmeters «idétorg», der organisasjoner, religioner og politiske partier skal kunne leie plass på samme måte som forlagene, for å profilere seg selv. En morsom tanke, men akkurat den vet jeg faktisk ikke helt om jeg har tro på. Men for all del, go for it, det kan bli kjempebra.
Minibokhandelen ved inngangen
Tilbake til bøkene: Rett innenfor inngangen ligger en liten avdeling som er organisert mer som en vanlig bokhandel. For de som har dårlig tid, og som bare skulle hatt Jo Nesbøs siste i farten.
En annen type bøker
En avdeling for «ikke akkurat bøker» finnes også, selv om dette altså først og fremst er et sted for bøker. Jeg ble stående og sikle ved Moleskin-reolen, men er det en notatbok du trenger finnes utvalget, også i andre merker, og penner, permer og blyantspissere også. Dessuten en hylle med såkalte «novelty-items» i tilfelle du vil ha en dings å pakke inn sammen med boka du kjøpte til farsdagen.
Sally Ann reolen
Eller hvorfor ikke en pute fra Sally Ann? Frelsesarmeens håndarbeidsorganisasjon har fått plass helt gratis.
Neste dag kom jeg tilbake, med barn på slep, og lot seksåringen gå amok med handlekurv (ja, de har sånne med hjul og uttrekkbart håndtak). Mer om det senere.
På bloggen Flukten fra virkeligheten kan du finne smakebiter fra litt av hvert hver søndag. Jeg er med av og til, når jeg husker det, liksom…
Denne uka har jeg akkurat begynt på Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti, debutdiktsamlingen til Kjersti Wøien Håland som jeg fikk med meg fra bokbloggertreffet. Jeg liker hvordan tittelen gir et hint om at her kommer dét å skrive om seg selv og tro man formidler sannheten til å problematiseres.
Smakebiten er fra side 9:
eg har
elektriske fuglar
klokker med hjartebank
lamper som pustar
kun to levande
meg sjølv
og ei måke
over naboens tak
Banned Books Week 2013 foregår denne uka (22. – 28. september). Det er en amerikansk markering av ytrings- og lesefrihet, først arrangert i 1982 med utgangspunkt i American Library Association (ALA). På begynnelsen av åttitallet så bibliotekarene i USA en økning i bøker som ble forsøkt bannlyst, særlig fra skolebiblioteker og barneavdelinger. Fra 2000 til 2009 ble det registrert over 5000 forsøk på å få fjernet bøker fra bibliotekshyllene. En svært vanlig begrunnelse er at bøkene inneholder seksuelt materiale, og da snakker vi ikke om pornografi, men enten om fiktiv, normal seksuell omgang blant ungdom, sex (eller bare forelskelse/følelser) som faller under LGBT-paraplyen eller ren fakta-basert sexopplysning. Andre vanlige klager er språkbruk og okkultisme (Harry Potter, for eksempel, inneholder jo heksekunst, må vite, og er derfor satanistisk).
Vi kan selvsagt gjerne sitte her i Norge og tro at dette er et amerikansk fenomen og at her bannlyser vi da ikke bøker av trivielle årsaker, men vi skal ikke godte oss for tidlig. Vi har kanskje færre saker, men de forekommer også her. Av de mer spektakulære er selvsagt rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Selv husker jeg godt rabalderet når Jon Michelets ungdomsroman Den flyvende brasilianer utkom i 1987 og en rektor et sted på vestlandet fjernet boka fra skolebiblioteket etter å ha blitt gjort oppmerksom på at den inneholdt… gisp!… sex! Jon Michelet ble selvsagt spurt om kommentar fra avisene og uttalte at det var «Kjempebra! Jeg oppfordrer alle andre rektorer til å gjøre det samme! Det er den beste måten å sørge for at ALLE kommer til å ville lese boka!» (neppe ordrett, da jeg stoler på egen hukommelse i dette tilfellet, men intensjonen er korrekt). Og det hadde han selvsagt rett i i et land der vi har biblioteker utenom skolebiblioteket og de fleste i verste fall har råd til å kjøpe boka. Jeg husker kanskje saken best fordi den var så spesiell, så det kan jo tyde på at det i alle fall sjelden kommer fram i media at slik sensur drives, men jeg lurer på hvor mange bøker som aldri finner veien til skolebiblioteket fordi noen føler at innholdet er tvilsomt?
I alle fall er det en sak vi gjerne kan sette fokus på, og ikke la noen, det være seg myndighetene eller enkeltpersoner, slippe unna med sensur.
I september 2014 skal Bokbloggerprisen deles ut for første gang. Prisen har to kategorier: Roman og Diverse, og alle bøker av norske forfattere utgitt i 2013 kan nomineres. For å kunne nominere og stemme må man ha en norsk bokblogg. Etter at nominasjonsrunden er gjort i januar, lages det en kortliste, og så leser vi (de av oss som har tid og lyst) bøkene på kortlisten fram mot august, og så stemmer vi. Vinnerne annonseres på bokbloggertreffet under Oslo bokfestival 2014. Formålet med prisen er å sette fokus på norsk litteratur, og kanskje løfte fram noen ukjente perler som ikke får så mye oppmerksomhet ellers.
Jeg trenger ikke noen særlig gjennomgang for å konstantere at om jeg skal kunne bidra noe videre må jeg fokusere lesinga mot slutten av året. For så langt har jeg lest Roy Jacobsens De usynlige (som vel fortjener nominasjon, men ikke akkurat er «en ukjent perle som ikke får så mye oppmerksomhet ellers»…) og, ja, i klassen for romaner var vel det alt. I diverse-klassen har jeg nok lest noen barnebøker, i alle fall, men ikke blogget om dem. Det får jeg vel se å gjøre noe med. Og så har jeg tenkt å prøve å få vært med på samlesingen av kortlisten neste år, da får jeg i alle fall bidratt med noe.
Jeg kommer til å tagge alle innlegg, både om aktuelle bøker og generelt om prisen, med Bokbloggerprisen 2013, så blir de lette å finne igjen.
Andre som har skrevet om sin lesing fram mot prisen (tips meg gjerne om fler):
Nå har jeg ca en million tabs åpne i Firefox og omtrent halvparten av dem er bokrelaterte. De er åpne fordi de er ting jeg skal huske å gjøre noe med. Siden det ikke er så praktisk å ha dem åpne i nettleseren på den måten tenkte jeg at jeg skulle teste å samle dem her, så har jeg i alle fall en slags oversikt som jeg kan komme tilbake til…
Så kom jeg meg endelig på bokbloggertreff også! Ok, så har jeg bare gått glipp av ett, siden fjorårets var det første, men det føltes surt i alle fall. Tilbakemelding i fjor hadde vært at det var for dårlig tid til å mingle, så i år hadde komitéen satt av to timer før hovedprogrammet startet til mingling. Jeg ankom sånn halvveis uti de to timene, og følte i grunn at jeg sklei rett inn. Det var ikke noen «hvem er hun nye som vi ikke har sett før» her, nei. Nå er det jo sånn at vi stort sett har vært innom hverandres blogger, selv de vi ikke leser jevnlig, så det er kanskje ikke så rart vi føler det som om vi kjenner hverandre. Så mange bokbloggere finnes det ikke i Norge, tross alt.
Gyldendal hadde vært snille og lånt oss kantinen sin, samt Hamsunsalen til foredragene. Og for en kantine! Hvem ville ikke gjerne spist lunsj i disse omgivelsene til daglig?
Et hus i huset – utsikt fra Gyldendalkantina
Klokka ett startet det formelle programmet, Knirk innledet og så gikk det slag i slag. Jeg skal ikke gjenta alle punktene, du kan heller kikke innom Maris bloghopp (eller se nederst i innlegget her)og lese alle de begeistrede innleggene fra treffet. Her kommer i stedet noen bilder.
Bokbuffé, del 1
Forlagene hadde vært generøse og sørget for at vi hadde en rikelig buffé å velge fra. Vi vant ikke quizen (rundt vårt bord var det enighet om at spørsmålene var både dumme og stusselige, men det kan ha vært et tilfelle av høyt henger de og sure er de), og satt dessuten lite strategisk til, så vi kom oss til bufféen sist. Da var Agnes Ravatns nye borte, den forsvant visst fort, men det var ikke som om det var lite å ta av og jeg fikk plukket med meg en anseelig bunke etterhvert.
Bokbuffé, del 2
Vi var jo også noen som hadde med oss Bookcrossingbøker, så det var det eget bord for.
Bookcrossingbufféen
Når vi hadde flyttet oss til Hamsunsalen fikk vi interessante foredrag.
Elin, Bokelskerinnen, holder innlegg om hvordan få flere lesere
Line, fra Lines bibliotek, holder innlegg om Litteraturkritikk på bloggAnne Fløtaker, redaktør hos Cappelen Damm, forteller om hvordan de jobber med skjønnlitteratur
Alle er lutter øre
Og så måtte jeg desverre forlate selskapet. Neste år satser jeg på å få vært med utover kvelden også.
Jeg elsker egentlig at jeg endelig kan sykle til jobb, det har vært vanskelig de siste årene på grunn av familielogistikk. Men når jeg holder på med en spennende bok har bussen sine klare fordeler, og jeg blir litt glad når jeg har en unnskyldning for å velge buss. Jeg holder på med Min mormor hälser og säger förlåt, men hvordan har det seg at HVER gang jeg leser den på bussen kommer jeg til en episode som får tårene til å renne, når jeg har lest den både hjemme og på hotell i Oslo i helga uten å gråte? Jeg har kommet frem til at den eneste logiske konklusjonen er at Fredrik Backman er ond (og dessuten har imponerende timing).
Nåja. Som du kanskje ser dersom du besøker bloggen når du leser dette, men forhåpentligvis ikke har lagt merke til om du leser via rss, holder jeg på med litt oppussing. WordPress er oppdatert, jeg har skiftet tema til noe som er mer mobile enheter-vennlig og tweaker litt både her og der. Jeg har også endret hovedspråket på bloggen til norsk. Jeg kommer fortsatt til å skrive på engelsk når boka jeg skriver om er på engelsk, men ellers kommer det til å gå i norsk for det meste.
A Fete Worse than Death – Iain Aitch (som forårsaket noen merkelige kommentarer, jeg burde nesten beholde den av sentimentale årsaker…)
Om noen vil overta noen av disse direkte er det bare å gi lyd, ellers slippes de nok «villt».
(Jeg skal ta en runde i hyllene og lete etter flere kandidater, så listen kan bli lenger.)
Forresten, i tillegg har jeg følgende fra 1001-listen som jeg ikke har lest ennå, men som jeg har dårlig samvittighet for å ha beholdt så lenge, så om noen andre vil lese dem og sende dem videre kan jeg ta dem med:
When in doubt, answer a questionnaire.Denne fant jeg hos Lotten.
Author you’ve read the most books from:
Tricky. Det kan være så enkelt som Patrick O’Brien, sdien Aubrey/Maturin-serien er hele 20 (pluss en uferdig) bøker lang (teller man hver lesing av en bok vinner O’Brien hands down). Det kan også være Alexander McCall Smith. Sannsynligvis er det ham. Han spyr jo ut bøker, og det er jo bra, for jeg liker dem.
Best Sequel Ever:
Det er jo fristende å si Harry Potter et eller annet, siden de på mange måter bare ble bedre og bedre, men jeg prøver å komme på noe som ikke nødvendigvis var planlagt som sequel i utgangspunktet… Vel, ok, la meg si The Long Dark Tea-Time of the Soul av Douglas Adams. Genius.
Currently Reading:
Litt for mange bøker på en gang… Men i dag kom denne i posten fra Cappelen Damm og trumfer alt:
Drink of Choice While Reading:
Vann, kaffe, te, øl, vin, sider, whisky. Så lenge det er godt.
E-reader or Physical Book?
Jeg leser mer og mer på Kindelen, fordi det er praktisk, men jeg foretrekker fysiske bøker.
Fictional Character You Probably Would Have Actually Dated In High School:
Jeg ‘datet’ ikke på den tiden, så: Ingen? Jeg klarer ikke å komme på noen sånn på sparket som jeg tror jeg ville hatt ønske om å ‘date’, heller. Jeg var like kresen den gangen som nå.
Glad You Gave This Book A Chance:
Den siste boka jeg kan huske å ha blitt positivt overrasket over er Allahs tårer av Rikard Spets, siden det er en sjanger jeg normalt ikke leser.
Hidden Gem Book:
The Brontes went to Woolworth synes jeg er herlig, og den kom jeg over brukt uten noensinne å ha hørt om den før, så noe ‘hidden’ må den kunne sies å være.
Important Moment in your Reading Life:
Når jeg bestemte meg for å fokusere på nordisk litteratur, i håp om å komme meg på Bokmässan i fjor, kanskje? Jeg har i alle fall lest en haug bøker jeg ikke ville vurdert en gang på grunn av det, og oppdaget noen nye favorittforfattere.
Romaner om virkelige mennesker liker jeg ikke noe særlig. Og paranormale greier, særlig hvis det liksom skal være ‘realistisk’.
Longest Book You’ve Read:
Siden jeg akkurat har deltatt i en utfordring om mursteiner kan jeg i alle fall si at Cecilia av Fanny Burney er den lengste jeg har lest som jeg vet om (med mindre man teller trilogier i ett bind, da vinner nok Tolkien).
Major book hangover because of:
Busman’s Holiday av Dorothy L. Sayers ga meg nesten ekstensiell krise når jeg leste den første gang.
Number of Bookcases You Own:
Aj. 15 som deles med mannen, tre til om du teller de som står på ungenes rom. Alle går til taket, eller nær nok.
One Book You Have Read Multiple Times:
Dem er det også mange av. Boken jeg nok har lest flest ganger er fortsatt The Chronicles of Robin Hood av Rosemary Sutcliff.
Preferred Place To Read:
Sofaen. Ellers leser jeg der jeg måtte befinne meg.
Quote that inspires you/gives you all the feels from a book you’ve read:
A woman at one of mother’s parties once said to me, “Do you like reading?” which smote us all to silence, for how could one tell her that books are like having a bath or sleeping, or eating bread – absolute necessities which one never thinks of in terms of appreciation.
Fra tidligere nevnte The Brontes went to Woolworth.
Reading Regret:
At jeg aldri noensinne kommer til å få lest alle bøkene jeg gjerne skulle lest. På den annen side: Om man hadde kommet dit kunne man jo bare lagt seg ned for å dø, så kanskje det er bra? At jeg ikke kommer overens med Dickens, da, eller Terry Pratchett for den saks skyld. Jeg skulle gjerne sett sjarmen hos begge.
Series You Started And Need To Finish (all books are out in series):
Der må jeg svare som Lotten, jeg skulle ha lest En ufo gör entre og Jenny. Jeg får meg bare ikke helt til å sette i gang, jeg tror nemlig de er så alt for gode og dermed så alt for fæle. Men Gardell kommer til bokfestivalen i Oslo, så kanskje jeg kan komme meg i gang av den grunn?
Three of your All-Time Favorite Books:
Tre? Jeg må nesten få sitere Neil Gaiman: «Picking five favorite books is like picking the five body parts you’d most like not to lose.»
Unapologetic Fangirl For:
Harry Potter, og hele hans univers. Robin Hood, the man and the myth. Mma Ramotswe, Botswanas førstedame. Harry Hole, som er så klisje antihelt at man bare må elske ham. Jane Austen, dear, dear Jane. Jackson Brodie, (not) trying to save the world.
Skal jeg fortsette?
Very Excited For This Release More Than All The Others:
Jeg gleder meg til Min mormor hälsar och säger forlåt, og så var det De usynlige, da.
Worst Bookish Habit:
Jeg lar diagrammet tale for seg:
Whoever came up with this is a genius. Source: All over the interwebz.
X Marks The Spot: Start at the top left of your shelf and pick the 27th book:
Jeg gidder ikke gå så langt, så det blir nærmeste bokhylle: The Four Loves av C. S. Lewis
Your latest book purchase:
Jeg kjøpte The Bookstore av Deborah Meyler til Kindle for et par dager siden.
ZZZ-snatcher book (last book that kept you up WAY late):
Mutton av India Knight hold meg i alle fall våken lenger enn jeg hadde planlagt. Det er lenge siden jeg har lest til langt på natt, selv om det fortsatt skjer en sjelden gang. Før i tiden (mens jeg gikk på skole og universitet, før jeg begynte å jobbe) gjorde jeg det nesten hver kveld.
Ålder då du lärde dig att läsa:
Jeg var vel fyllt seks.
Äldsta boken du har läst (i originalutgivningsår):
Tja. Gilgamesj, tror jeg, i hvert fall om man går ut fra når det er skrevet. Om det ble utgitt noe særlig tidlig, vet jeg ikke. Om det ikke teller så blir det vel Homer, hans epos ble vel utgitt på en eller annen måte svært tidlig.
Överst i din olästa bokhög (d.v.s. vilken bok som du inte har läst innan kommer du att läsa härnäst):
Bortsett fra De usynlige har jeg lyst til å begynne på Hope & Glory av Stuart Maconie. Den har stått på hylla en stund.
Jeg ble bare sånn passe engasjert i I taket lyser stjärnorna av Johanna Thydell. Muligens hadde jeg litt for høye forventninger, da den var varmt anbefalt av en god venninne som ofte har samme smak som meg når det gjelder bøker.
