Aschehoug presenterer

Onsdag 2. oktober inviterte Aschehoug til presentasjon av årets bøker på Byscenen i Trondheim, og jeg troppet selvsagt opp med notatbok og kamera.

Vi fikk møte 6 utskremte forfattere og Even H. Kaalstad, Vegard Bye og Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl representerte forlaget på scenen. De byttet på å presentere bøker, og ga inntrykk at de til en viss grad hadde fått ansvar for egne favoritter. I tillegg var det filmsnutter på storskjerm med flere forfattere som ble intervjuet eller leste fra og fortalte om egne bøker.

Det hele startet med barnebøkene. Fra Irene Marienborgs bøker om Nora for de aller minste gikk det slag i slag. Et innslag på video med Hilde og Klaus Hagerup som forsøkte å forklare litt om skriveprosessen sin fikk latteren i gang i salen, særlig når Klaus famlet etter et ordfor å beskrive hvordan skrivingen foregikk rent praktisk og kom opp med «snerk». «Stafett! Stafett, mener jeg!» utbrøt han like etterpå. Den aktuelle boka – Mesterdetektiv Tim & Co nr 3: Pil og Bue-mysteriet – var den boka jeg fikk med meg hjem fra arrangementet, noe  jeg var særs fornøyd med siden jeg regnet med at den vil falle i smak hos seksåringen.

Rett etterpå kom Hilde Hagerup i egen høye person for å lese fra Spøkelsene på Frostøy: Den kalde vinden. Også dette er tredje bok i en serie. Smakebiten vi fikk var spennende, og dette er nok en serie jeg skal huske når ungene blir litt eldre.

Hilde Hagerup
Hilde Hagerup

Så kom en forfatter som tidligere har skrevet for voksne, men nå har kommet med sin første ungdomsbok, og her slo min begrensede kjennskap til krim- og spenningssjangeren til, for jeg kan ikke huske å ha hørt om Johan B. Mjønes før. Ja, ja. Biten han leste fra boka Død manns kiste var i alle fall spennende nok.

Johan B. Mjønes
Johan B. Mjønes

Neste forfatter ut var Mahmona Khan, hvis bok Skitten snø er den mest lånte ungdomsboka på norske bibliotek, i følge forlagets reklame. Årets bok heter Fra Oslo til Lahore og er en frittstående oppfølger, der en av de norsk-pakistanske jentene går med på å giftes bort i Pakistan, selv om venninnene hennes mener hun er gal, hun er jo alt for ung. Jeg tenkte at dette må man jo lese, men ble litt i tvil etter at Khan hadde lest sitt utdrag, jeg synes språket virket litt hakkete og litt klisjepreget, men siden man jo ikke kan forlange at forfattere skal være eksperter på å lese høyt skal jeg nok gi Khans bøker en sjanse i alle fall.

Mahmona Khan
Mahmona Khan

På storskjermen flimret bøkene forbi i raskt tempo, men Sprengt monster av Christian Valeur, en bok om rabiat pubertet, hørtes såpass vill ut at jeg noterte meg at den må sjekkes ut.

Vi kom til sakprosa, der jeg hang meg mest opp i to bøker om Afghanistan: Qais Akbar Omars Og festningen hadde ni tårn som er en oppvekstskildring og Kristin Solbergs Livets skole om en jordmorskole. Vi fikk også presentert den boka fra Aschehougs høstliste det er minst sjanse for at noen vil få meg til å lese, nemlig Åndenes makt. Men jeg tok pliktskyldigst bilde av Tom Strømnæss i alle fall, selv om jeg ikke vil ta i hverken boka hans eller tv-programmet den er basert på med ildtang.

IMG_4378
Tom Strømnæss

Han var forøvrig langt den proffeste presentøren på scenen denne kvelden, inkludert forlagsfolkene, det skal han ha.

Etter en pause der det var pizza å få begynte vi på det lange lerretet skjønnlitteratur for voksne.

Den føste boka jeg noterte «må sjekkes» på var en diktsamling av Lars Olav Seljestad: Storspring – fabrikkdikt, utdraget vi fikk på storskjerm ga mersmak.

SeljestadJan Kjærstads siste bok heter Menneskets vidde, som han sa i videoen vi fikk se «fordi jeg tenker at vi forfattere har brukt nok tid på å utforske menneskets dybde.» Det fikk meg til å trekke på smilebåndet, det gjorde også omslagsdesignen til Menneskets vidde, jeg får nesten lyst til å kjøpe boka for å ha den på utstilling.

KjaerstadJeg noterte igjen at jeg har lyst til å lese Cathrine Evelid. Om det blir Dinglen & Ramona, som er årets bok, eller Mamma er en countrysang som kom ut i fjor jeg plukker opp først vil vise seg.

Det var tid for nok en lys levende forfatter, denne snakket dansk og het Christian Jungersen. Hans bok Du forsvinner tar opp noe av det samme temaet som Saturday av Ian McEwan som jeg nettopp leste, nemlig spørsmålet om identitet i skjæringspunktet når nevrologiske sykdommer slår inn.

IMG_4379
Christian Jungersen

Sist ut av de lys levende forfatterene var Sidsel Dalen som med boka 21 dager har skapt en spenningsroman om korrupsjon i oljebransjen.

Sidsel Dalen
Sidsel Dalen

Via særdeles fake live-link fra New York (ok, det var ganske godt lagd, men jeg tror ikke et øyeblikk at det var live) kunne Jo Nesbø «avsløre» at han jobbet med finpussen på en frittstående roman med tittelen Sønnen. Jeg har fortsatt ikke lest Gjenferd og Politi, så jeg har ikke Nesbø-abstinens, men kanskje noen andre har?

Live-link, du liksom
Live-link, du liksom

En inspirerende kveld var det, jeg håper jeg får til å være med på flere slike etterhvert. Neste år skal jeg følge bedre med på hva forlagene melder om slikt.

Jeg kikket etter andre bloggere, men så ingen jeg kjente igjen, men så var det også ganske mye folk tilstede. Gråblekka var i alle fall også der, og har blogget om de bøkene hun ble mest nysgjerrig på.

I taket lysar stärnorna – Johanna Thydell

thydellJeg ble bare sånn passe engasjert i I taket lyser stjärnorna av Johanna Thydell. Muligens hadde jeg litt for høye forventninger, da den var varmt anbefalt av en god venninne som ofte har samme smak som meg når det gjelder bøker.

I taket lyser stjärnorna handler om Jenna, som er 13 og har en mor som har kreft. Det er en bok om å være 13 og føle seg nesten voksen det ene øyeblikket og ha lyst til å holde mamma i hånden det neste. Det er en bok om venner, om å vokse fra venner og å få nye og så kanskje finne tilbake til gamle venner igjen. Det er en bok om å være litt utenfor, men også om å være populær.

På Herrelunda högstadium är det fyra lagar som gäller för att man ska vara någon.

1. Du skall dricka öl på helgarna (alternativt cider).2. Du skall ha stora bröst (om du är tjej).
3. Du skall inte plugga.
4. Du skall röka minst varannan rast.

Det går dåligt för Jenna och Susanna. De dricker aldrig, har inte speciellt stora bröst (särskilt inte Jenna), pluggar ordentligt och har aldrig någonsin rökt.

(Side 18) Det er en bok om å ha foreldre som ikke strekker helt til. Og det er en bok om å ha en mamma som er syk slik at alle ser på deg med det der blikket som sier «Hvordan går det? Klarer du deg?» og om å elske sin mamma og være livredd for at hun skal dø, men samtidig ønske at man tilhørte en helt annen familie, en normal en, og så få dårlig samvittighet for tanken.

Og det er en god bok, det er ikke det. Jeg ble bare ikke så engasjert som jeg hadde håpet, og jeg vet ikke hvorfor. Kanskje er det bare for lenge siden jeg var 13, og kanskje er mange av Jennas problemer litt for bundet opp i at hun er 13. Jeg vil tippe at den treffer målgruppa bedre enn den traff meg, og at jeg ville elsket den om jeg altså var 13 når jeg leste den, men akkurat det siste får vi aldri vite.

Utgitt på norsk av Cappelen Damm, oversatt av Kirsti Øvergaard, som I taket lyser stjernene.

Mitt Eldorado

Eldorado. Joda. Kan man tenke seg et mer passende navn på en bokhandel, egentlig? Og så er det altså mer eller mindre tilfeldig at navnet ble nettopp Eldorado.  I hvert fall går jeg ut fra at om det hadde vært andre lokaler som dukket opp på rett tidspunkt hadde ikke navnet gitt seg selv på samme måte.

eldorado-24

Torsdag før Oslo bokfestival åpnet gamle Eldorado kino dørene, gjenoppstått som en annen Fugl Føniks, som «Nordens største bokhandel». Og fredag kveld var vi bokbloggere invitert på et møte med Helene Uri og Eldoradosjef Christian Skrede, en forklaring av konseptet Eldorado og en omvisning i lokalene.

Det startet med at alle så nær som to satte seg på første rad, det måtte selvsagt bemerkes: Hvor ofte skjer det, egentlig? (De to siste satt forøvrig på andre rad og begrunnet det med at de skulle kaste popkorn på oss andre.) Vi satt ved hovedscenen, der det er plass til 100 mennesker og der man har god utsikt over reolene i «voksenavdelingen».

eldorado-6
Utsikt fra hovedscenen

Kort oppsummert er konseptet for Eldorado at forlagene leier reoler og selv bestemmer hva som skal stå på dem og hvordan (bortsett fra at bøkene skal stå med forsiden fram, og forlaget forplikter seg til fire møter med Eldorado i året). De vanlige reolene koster 10.000 kroner per år per stykk, et lite forlag kan leie én et stort kan, som f.eks. Aschehoug, leie 10. Det jobbes med løsninger for enda mindre forlag, blandt annet en type settekasse som tanken er at forlaget betaler innkjøpspris for (rundt 2.500 kroner) og så kan de settes på passende steder. Bittesmå forlag, typen med en til to bøker i året får plass i en fellesreol, helt gratis. Inntektene av salget deles 75 % til forlaget 25 % til Eldorado.

Christian Skrede forteller, vi noterer flittig
Christian Skrede forteller, vi noterer flittig

Noe av problemet slik bokbransjen fungerer i dag, for både forfattere og lesere, er levetid. Kjøpte du ikke den siste boka til Gunnar Staalesen når den kom, men kunne tenke deg den i harback nå, to år senere? Tough. Staalesen får du tross alt i pocket, for forfattere som ikke kommer i pocket er alt håp ute når førsteutgaven har vært på Mammut og det som ikke ble solgt har blitt destruert. Lagerplass er dyrt, må vite. Selvsagt kan du overta restopplaget selv, men da må du ha stor kjeller (som egner seg for oppbevaring av bøker over lengre tid). Ett av målene til Eldorado er å gjøre noe med dette. Første steg er å gi forlagene et sted å selge bøkene, også etter at de forsvinner fra bestselgerlistene, så kan de kanskje se seg råd til å beholde noen hundre eksemplarer på lager likevel.

Noen barnesykdommer må man regne med, de ansatte hadde ikke fått opplæring før åpningen, det ble det rett og slett ikke tid til, og den første journalisten som var innom oppdaget at klassikerene manglet: Hvor var Hamsun, Undset og Bjørnson? Begge deler er fikset nå, men fler problemer vil utvilsomt dukke opp. Forhåpentligvis vil markedet gi Eldorado tid til å bli det de ønsker å bli.

Litt ensformige hyller her?
Litt ensformige hyller her?

Når vi var der var det enkelte forlag som lot til å tro at de fortsatt hadde «torg» der bestselgerene skulle stilles ut. Det var visst rett og slett fordi ingen helt hadde regnet på hvor mange bøker man egentlig trengte for å fylle reolene. Det har muligens også rettet seg nå.

Et antikvariat er det også blitt plass til.
Et antikvariat er det også blitt plass til.

Scenene, ja. Det er en hovescene, en barnescene og en kokkescene. Dessuten finnes noen mindre møterom. Disse lokalene kan fritt benyttes av «hvem som helst» innenfor vanlig åpningstid, man må bare avtale med arrangementsansvarlig. Dette er selvsagt bare et «cunning plot» for å trekke folk inn i butikken, men det er jo ingen kjøpsplikt (med mindre gjestene er sånne gale bokmennesker som oss, da, vi var fler som sukket litt over at vi ikke kunne handle under omvisningen).

Slutt på praten, nå kommer selve omvisningen
Slutt på praten, nå kommer selve omvisningen

Ikke alle fasiliteter var helt klare ved åpningen. Ved inngangen kommer et pannekakehus, i bakgården restaurant med alle rettigheter. Barnevennling skal det være, så ammerom er på plass og i barneavdelingen var det teppegulv for at barna skal kunne ligge på gulvet og lese. Puter kommer.

Ammerom, microbølgeovn er formodentlig på plass nå
Ammerom, microbølgeovn er formodentlig på plass nå

Siden bøkene er sortert etter forlag, ikke etter sjanger, kan nok enkelte kunder bli frustrerte. For oss som elsker å gå og kikke og oppdage nye bøker ved en tilfeldighet er det hele så nær himmelriket man kan komme (hadde bøkene vært gratis hadde det vel vært himmelriket). Er du ute etter en spesifikk bok kan de ansatte selvsagt hjelpe. De er utstyrt med nettbrett og appen de skal bruke vil også bli tilgjengelig for kunder, der kan du søke på forfatter eller tittel og få opp kart over hvor du må gå for å finne boka.

Man har utnyttet lokalene...
Man har utnyttet lokalene…

Planer mangler ikke, heller. Først og fremst vil de utvide til Bergen og Stavanger, de må bare finne et brukbart lokale som de får lov til å kjøpe. For det er også en del av forretningsmodellen, lokalet skal eies, ikke leies. «Men Trondheim, da?» skriker vi, selvsagt. Og om du leser dette, Christian: Hovedpostkontoret! Jeg aner riktignok ikke om det er til salgs, men bygningen er i alle fall både spektakulær og sentral.

Et kasseområde det står respekt av
Et kasseområde det står respekt av

Og i Oslo er ambisjonene om utvidelse allerede tilstede. Først og fremst 300 kvadratmeter med «The English House» (Ja, takk!), men også et mer orginal 1000 kvadratmeters «idétorg», der organisasjoner, religioner og politiske partier skal kunne leie plass på samme måte som forlagene, for å profilere seg selv. En morsom tanke, men akkurat den vet jeg faktisk ikke helt om jeg har tro på. Men for all del, go for it, det kan bli kjempebra.

Minibokhandelen ved inngangen
Minibokhandelen ved inngangen

Tilbake til bøkene: Rett innenfor inngangen ligger en liten avdeling som er organisert mer som en vanlig bokhandel. For de som har dårlig tid, og som bare skulle hatt Jo Nesbøs siste i farten.

En annen type bøker
En annen type bøker

En avdeling for «ikke akkurat bøker» finnes også, selv om dette altså først og fremst er et sted for bøker. Jeg ble stående og sikle ved Moleskin-reolen, men er det en notatbok du trenger finnes utvalget, også i andre merker, og penner, permer og blyantspissere også. Dessuten en hylle med såkalte «novelty-items» i tilfelle du vil ha en dings å pakke inn sammen med boka du kjøpte til farsdagen.

Sally Ann reolen
Sally Ann reolen

Eller hvorfor ikke en pute fra Sally Ann? Frelsesarmeens håndarbeidsorganisasjon har fått plass helt gratis.

Nå skal jeg gi meg for i kveld, men om du vil lese mer om Eldorado kan du lese denne artikkelen i Dagbladet eller denne kommentaren på Minervanett.

Neste dag kom jeg tilbake, med barn på slep, og lot seksåringen gå amok med handlekurv (ja, de har sånne med hjul og uttrekkbart håndtak). Mer om det senere.

Smakebit på søndag: Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti

kjerstiPå bloggen Flukten fra virkeligheten kan du finne smakebiter fra litt av hvert hver søndag. Jeg er med av og til, når jeg husker det, liksom…

Denne uka har jeg akkurat begynt på Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti, debutdiktsamlingen til Kjersti Wøien Håland som jeg fikk med meg fra bokbloggertreffet. Jeg liker hvordan tittelen gir et hint om at her kommer dét å skrive om seg selv og tro man formidler sannheten til å problematiseres.

Smakebiten er fra side 9:

eg har
elektriske fuglar
klokker med hjartebank
lamper som pustar
kun to levande
meg sjølv
og ei måke
over naboens tak

 

Banned Books Week 2013

bannedbooks

Banned Books Week 2013 foregår denne uka (22. – 28. september). Det er en amerikansk markering av ytrings- og lesefrihet, først arrangert i 1982 med utgangspunkt i American Library Association (ALA). På begynnelsen av åttitallet så bibliotekarene i USA en økning i bøker som ble forsøkt bannlyst, særlig fra skolebiblioteker og barneavdelinger. Fra 2000 til 2009 ble det registrert over 5000 forsøk på å få fjernet bøker fra bibliotekshyllene. En svært vanlig begrunnelse er at bøkene inneholder seksuelt materiale, og da snakker vi ikke om pornografi, men enten om fiktiv, normal seksuell omgang blant ungdom, sex (eller bare forelskelse/følelser) som faller under LGBT-paraplyen eller ren fakta-basert sexopplysning. Andre vanlige klager er språkbruk og okkultisme (Harry Potter, for eksempel, inneholder jo heksekunst, må vite, og er derfor satanistisk).

Vi kan selvsagt gjerne sitte her i Norge og tro at dette er et amerikansk fenomen og at her bannlyser vi da ikke bøker av trivielle årsaker, men vi skal ikke godte oss for tidlig. Vi har kanskje færre saker, men de forekommer også her. Av de mer spektakulære er selvsagt rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Selv husker jeg godt rabalderet når Jon Michelets ungdomsroman Den flyvende brasilianer utkom i 1987 og en rektor et sted på vestlandet fjernet boka fra skolebiblioteket etter å ha blitt gjort oppmerksom på at den inneholdt… gisp!… sex! Jon Michelet ble selvsagt spurt om kommentar fra avisene og uttalte at det var «Kjempebra! Jeg oppfordrer alle andre rektorer til å gjøre det samme! Det er den beste måten å sørge for at ALLE kommer til å ville lese boka!» (neppe ordrett, da jeg stoler på egen hukommelse i dette tilfellet, men intensjonen er korrekt). Og det hadde han selvsagt rett i i et land der vi har biblioteker utenom skolebiblioteket og de fleste i verste fall har råd til å kjøpe boka. Jeg husker kanskje saken best fordi den var så spesiell, så det kan jo tyde på at det i alle fall sjelden kommer fram i media at slik sensur drives, men jeg lurer på hvor mange bøker som aldri finner veien til skolebiblioteket fordi noen føler at innholdet er tvilsomt?

I alle fall er det en sak vi gjerne kan sette fokus på, og ikke la noen, det være seg myndighetene eller enkeltpersoner, slippe unna med sensur.

Vi oppfordres til å markere uka ved å lese bannlyste bøker, og ALA har flere lister på sine sider som kan hjelpe, for eksempel Hyppigst klagd inn per år 2001-2012 og Forbudte klassikere, i tillegg finnes mange andre lister som tar utgangspunkt i et tema, for eksempel denne fra Huffington Post: 16 Books that were challenged for having LGBT content.

Bokbloggerprisen 2013

I september 2014 skal Bokbloggerprisen deles ut for første gang. Prisen har to kategorier: Roman og Diverse, og alle bøker av norske forfattere utgitt i 2013 kan nomineres. For å kunne nominere og stemme må man ha en norsk bokblogg. Etter at nominasjonsrunden er gjort i januar, lages det en kortliste, og så leser vi (de av oss som har tid og lyst) bøkene på kortlisten fram mot august, og så stemmer vi. Vinnerne annonseres på bokbloggertreffet under Oslo bokfestival 2014. Formålet med prisen er å sette fokus på norsk litteratur, og kanskje løfte fram noen ukjente perler som ikke får så mye oppmerksomhet ellers.

Bakgrunn og vedtekter kan du lese mer om hos Bokelskerinnen. Elin har laget oversikter over norske utgivelser i 2013 på Norske bokbloggere-bloggen, slik at det skal være lett å finne ut hvilke bøker som kan nomineres. Line har også skrevet en del om tankene bak prisen.

Jeg trenger ikke noen særlig gjennomgang for å konstantere at om jeg skal kunne bidra noe videre må jeg fokusere lesinga mot slutten av året. For så langt har jeg lest Roy Jacobsens De usynlige (som vel fortjener nominasjon, men ikke akkurat er «en ukjent perle som ikke får så mye oppmerksomhet ellers»…) og, ja, i klassen for romaner var vel det alt. I diverse-klassen har jeg nok lest noen barnebøker, i alle fall, men ikke blogget om dem. Det får jeg vel se å gjøre noe med. Og så har jeg tenkt å prøve å få vært med på samlesingen av kortlisten neste år, da får jeg i alle fall bidratt med noe.

Jeg kommer til å tagge alle innlegg, både om aktuelle bøker og generelt om prisen, med Bokbloggerprisen 2013, så blir de lette å finne igjen.

Andre som har skrevet om sin lesing fram mot prisen (tips meg gjerne om fler):

Huskelapp

Nå har jeg ca en million tabs åpne i Firefox og omtrent halvparten av dem er bokrelaterte. De er åpne fordi de er ting jeg skal huske å gjøre noe med. Siden det ikke er så praktisk å ha dem åpne i nettleseren på den måten tenkte jeg at jeg skulle teste å samle dem her, så har jeg i alle fall en slags oversikt som jeg kan komme tilbake til…

Siljes skriblerier har et høsttema med 8 spørsmål som jeg tenkte jeg skulle svare på.

Rose-Marie har laget et kjempenyttig innlegg ifm bokbloggerprisen med oversikt over aktuelle bøker hun har lest og skrevet om.

Anette Garpestad har skrevet om boka Bryllup og begravelser av Jens M. Johansson. Den vil jeg lese.

To innlegg om Bea Uusmas Expeditionen: Min kärlekshistoria, Bokhora og Beroende av böcker. Den vil jeg også lese.

Karin Hjulströms Kajas resa ligger i skal-lese-haugen. Når jeg har lest den vil jeg finne igjen dette innlegget fra Tidningsida.

Og så skal jeg sjekke ut Hoot Suite.

Ok, så var det ikke en halv million, men det var greit å få lukket de fanene i alle fall…

 

Bokbloggertreffet 2013

Så kom jeg meg endelig på bokbloggertreff også! Ok, så har jeg bare gått glipp av ett, siden fjorårets var det første, men det føltes surt i alle fall. Tilbakemelding i fjor hadde vært at det var for dårlig tid til å mingle, så i år hadde komitéen satt av to timer før hovedprogrammet startet til mingling. Jeg ankom sånn halvveis uti de to timene, og følte i grunn at jeg sklei rett inn. Det var ikke noen «hvem er hun nye som vi ikke har sett før» her, nei. Nå er det jo sånn at vi stort sett har vært innom hverandres blogger, selv de vi ikke leser jevnlig, så det er kanskje ikke så rart vi føler det som om vi kjenner hverandre. Så mange bokbloggere finnes det ikke i Norge, tross alt.

Gyldendal hadde vært snille og lånt oss kantinen sin, samt Hamsunsalen til foredragene. Og for en kantine! Hvem ville ikke gjerne spist lunsj i disse omgivelsene til daglig?

Et hus i huset - utsikt fra Gyldendalkantina
Et hus i huset – utsikt fra Gyldendalkantina

Klokka ett startet det formelle programmet, Knirk innledet og så gikk det slag i slag. Jeg skal ikke gjenta alle punktene, du kan heller kikke innom Maris bloghopp (eller se nederst i innlegget her)og lese alle de begeistrede innleggene fra treffet. Her kommer i stedet noen bilder.

Bokbuffét, del 1
Bokbuffé, del 1

Forlagene hadde vært generøse og sørget for at vi hadde en rikelig buffé å velge fra. Vi vant ikke quizen (rundt vårt bord var det enighet om at spørsmålene var både dumme og stusselige, men det kan ha vært et tilfelle av høyt henger de og sure er de), og satt dessuten lite strategisk til, så vi kom oss til bufféen sist. Da var Agnes Ravatns nye borte, den forsvant visst fort, men det var ikke som om det var lite å ta av og jeg fikk plukket med meg en anseelig bunke etterhvert.

Bokbuffé, del 2
Bokbuffé, del 2

Vi var jo også noen som hadde med oss Bookcrossingbøker, så det var det eget bord for.

Bookcrossingbufféen
Bookcrossingbufféen

Når vi hadde flyttet oss til Hamsunsalen fikk vi interessante foredrag.

 

Elin, Bokelskerinnen, holder innlegg om hvordan få flere lesere
Elin, Bokelskerinnen, holder innlegg om hvordan få flere lesere

 

Line, fra Lines bibliotek, holder innlegg om Litteraturkritikk på blogg
Line, fra Lines bibliotek, holder innlegg om Litteraturkritikk på blogg
Anne Fløtaker, redaktør hos Cappelen Damm, forteller om hvordan de jobber med skjønnlitteratur
Anne Fløtaker, redaktør hos Cappelen Damm, forteller om hvordan de jobber med skjønnlitteratur

 

Alle er lutter øre
Alle er lutter øre

Og så måtte jeg desverre forlate selskapet. Neste år satser jeg på å få vært med utover kvelden også.

Takk til komitéen for en super jobb!

Work in progress

Jeg elsker egentlig at jeg endelig kan sykle til jobb, det har vært vanskelig de siste årene på grunn av familielogistikk. Men når jeg holder på med en spennende bok har bussen sine klare fordeler, og jeg blir litt glad når jeg har en unnskyldning for å velge buss. Jeg holder på med Min mormor hälser og säger förlåt, men hvordan har det seg at HVER gang jeg leser den på bussen kommer jeg til en episode som får tårene til å renne, når jeg har lest den både hjemme og på hotell i Oslo i helga uten å gråte? Jeg har kommet frem til at den eneste logiske konklusjonen er at Fredrik Backman er ond (og dessuten har imponerende timing).

Nåja. Som du kanskje ser dersom du besøker bloggen når du leser dette, men forhåpentligvis ikke har lagt merke til om du leser via rss, holder jeg på med litt oppussing. WordPress er oppdatert, jeg har skiftet tema til noe som er mer mobile enheter-vennlig og tweaker litt både her og der. Jeg har også endret hovedspråket på bloggen til norsk. Jeg kommer fortsatt til å skrive på engelsk når boka jeg skriver om er på engelsk, men ellers kommer det til å gå i norsk for det meste.

Bookcrossing på bokfestivalen

Disse bøkene tar jeg med meg til Oslo for å slippe:

Om noen vil overta noen av disse direkte er det bare å gi lyd, ellers slippes de nok «villt».

(Jeg skal ta en runde i hyllene og lete etter flere kandidater, så listen kan bli lenger.)

Forresten, i tillegg har jeg følgende fra 1001-listen som jeg ikke har lest ennå, men som jeg har dårlig samvittighet for å ha beholdt så lenge, så om noen andre vil lese dem og sende dem videre kan jeg ta dem med:

  • Native Son – Richard Wright
  • The Jungle – Upton Sinclair
  • The Ambassadors – Henry James