Vips hadde et kvartal gått og vi skriver april og straks har jeg bursdag (whohoo!). Leseåret har startet bra, jeg har lest ferdig 33 bøker og ligger dermed godt an for å nå målet på 100. Det betyr jo også at jeg trygt kan tillate meg å ta fatt på noen litt tykkere bøker. Faktisk har jeg allerede lest noen mursteiner, tre av de 33 er på mer enn 500 sider, og da er jeg altså på god vei til målet om minst 7 bøker på 500+ sider.
De andre målene, da? Vel, jeg har opprettholdt streaken på The Storygraph, og det er «bare» 904 bøker som er markert som TBR i biblioteksregnearket mitt, enda jeg har kjøpt bøker både på Mammut og ellers. Jeg har nesten en hel bingo på Shrek Quest (den nederste raden) og har krysset av en del ruter ellers også. Men mest sjokkerende (?) har jeg fullført 6 av 10 på The Storygraph Reads the World. Jeg mangler altså fire land, Kenya har jeg en plan for, Belgia, Nederland og Fillippinene må jeg skaffe en plan for (Belgia kan enkelt løses ved å lese Tintin), men med ni måneder igjen av året bør jeg klare det (så lenge jeg husker det).
Delvis på grunn av den utfordringen ser verdenskartet mitt grønnere ut enn det pleier:
Jeg skal definitivt forsøke å gjøre det enda grønnere før året er omme. Ikke helt urelatert til fordelingen på kartet ligger jeg på nesten 50 % «Ja» på spørsmålet «noen mangfoldstrekk», noe jeg også er særs fornøyd med.
Om 2024 ble gjenlesingens år er 2025 så langt preget av uvanlig stor andel nye-for-meg bøker. Bare to av de 33 har jeg lest før. I den forbindelse er kanskje det mest overraskende – for meg, i det minste – at jeg så langt i år har lest ni (9!) helt nye for meg romaner. Til sammenligning leste jeg 12 i hele 2024 og bare 5 i 2023. Jeg skal ikke slå fast at skjønnlitteraturstørken er over for min del, det ville vel være å friste skjebnen, men jeg er forsiktig optimist.
Jeg svingte innom min «lokale» Ark (Brunhjørnet i Trondheim, ligger midt mellom jobb og bussholdeplass) og fikk med meg Mammutkatalogen i avisform denne gangen. Det er jo på en måte bortkastet papir, men det er også noe nostalgi over å bla seg gjennom og sette ring rundt bøker jeg er interessert i. Sist det var Mammut kjøpte jeg to bøker fra katalogen, pluss noen fra bokhandlernes egne lager. Av dem har jeg bare lest én, og den viste det seg jo at jeg faktisk hadde kommet så langt som til å kjøpe før, så det var jo umåtelig vellykket.
Jeg skal forsøke å unngå den fadesen denne gangen, men jeg lover ingenting.
Først de bøkene som har fanget min interesse denne gangen:
Ingunn Birkeland syr (katalognr 25). Denne har jeg stått med i hendene og nesten kjøpt før, så det er litt no-brainer å slå til nå når jeg kan få den for 229 i stedet for 449.
Resten av kandidatene mine finner vi under «historie, politikk, debatt og samfunn».
Din vilje skje av Anne-Britt Harsem (katalognr 206) skal jeg vurdere. Jeg har lest en bok om oppvekst i en religiøs famile i USA nylig (Educated av Tara Westover) og holder på med en til (Priestdaddy av Patricia Lockwood) så kanskje jeg skulle balansere med litt norsk galskap?
På samme side finner vi Blokka på Bjerke av Bjørn Hatterud (katalognr 207). Den har jeg lest, men den var såpass bra at jeg kanskje skal benytte sjansen til å få den inn i egne hyller. Den finnes forøvrig i pocket, men den utgaven koster femti kroner mer enn innbundet gjør på Mammutsalget, så da blir jo valget lett (det er en liten bok som gjør seg bra i innbundet, ellers er jeg egentlig glad i pocket, altså, men den er jo sikkert også sånn juksepocket med «dansk bind» som er min absolutt minst foretrukne måte å binde inn bøker på).
Slaveri, kolonihandel og rasisme av Roar Løken (katalognr 264) er fristende, men jeg har Nordmenn i slavefart liggende ulest, så det er mulig jeg skulle ha prioritert å lese den heller enn å kjøpe en til bok om temaet?
Min skam av Nadia Ansar (katalognr 295) burde jeg jo lest, siden jeg har lest både Abid Rajas Min skyld (som også er på Mammutsalget, katalognr 319) og Abida Rajas Frihetens øyeblikk, men jeg tror kanskje det er en låne-på-biblioteket-bok for meg. Likevel, den vurderes.
Jeg har faktisk satt spørsmålstegn ved enda flere titler i katalogen, men nå får det nesten holde.
Så har vi de bøkene som jeg har lest og kan anbefale om du selv har penger som klør i lomma:
Varslerne av Heidi Helene Sveen (katalognr 232) var fantastisk (jeg vurderer å skaffe meg den og, men er usikker på om det er en sånn bok jeg kommer til å lese om igjen), nå kan du sikre deg den for bare 149 kr. Og med en viss trønder på full fart tilbake i rikspolitikken kan tydeligvis ganske mange ha godt av en gjennomgang av hva saken faktisk handlet om (nei, det var ikke bare klønete forsøk på flørting).
Vi fattigfolk av Anna-Sabina Soggiu (katalognr 229) kan også varmt anbefales, særlig om du (som meg) har vokst opp med trygge økonomiske rammer.
Herrene sendte oss hit av Elin Anna Labba (katalognr 261) var også på Mammut i 2023, men den er fortsatt virkelig verdt hver en krone, så om du ennå ikke har lest den så bør du slå til nå.
Pageboy av Elliot Page (katalognr 318) er en av en rekke selvbiografier av folk som er trans jeg har lest de siste årene, og slett ikke den dårligste.
Fri: En oppvekst ved historiens ende av Lea Ypi (katalognr 326) hørte jeg som lydbok (på engelsk) og det var virkelig en fascinerende beretning om en paralell virkelighet midt i Europa. Jeg antar jeg ikke er den eneste som har lest lite om Albania, her er sjansen til å gjøre noe med det!
Jeg har funnet en ny utfordring jeg har tenkt å delta på, og i den anledning passer det godt å prate litt om podcaster igjen.
Fra Pocket Cast sin 2024 oppsummering.
Books Unbound er fortsatt den podcasten jeg hører mest på (riktignok delvis fordi de andre favorittene mine oppdaterer sjeldnere), en episode i uka er egentlig ikke nok, så jeg har begynt å vurdere å starte på backloggen på nytt. Vi får se. Men til poenget: Raeleen Lemay, den ene verten, har laget seg et bingobrett for 2025 med temaet Shrek. Som er såpass unhinged at jeg bare kan applaudere og hive meg med. Noen av oppgavene er veldig spesifikke for Raeleen, så jeg må gjøre noen tilpassinger, men Raeleen selv har ikke definert noen nedre grense for når utfordringen er «fullført», og understreker at hovedbudskapet er «read like an ogre, don’t care what other people think», og det passer meg jo utmerket. Her er bingobrettet:
Siden Raeleen nettopp har flyttet er hennes Far Far Away spesifikk for den situasjonen, jeg har omformulert til «Read in 3 new-to-me places outside the home», og jeg antar det blir til å lage noe grønt som nær nok til «craft something shrek-y». Hårfarging og shrek t-skjorte har jeg ikke tatt stilling til hvordan jeg ev skal håndtere ennå.
Jeg regnet som sikkert at det var flere enn meg som både er Books Unbound-lyttere og bruker The Storygraph, så jeg sjekket om noen allerede hadde lagt inn bingobrettet som en utfordring der, og det hadde noen selvsagt, nærmere bestemt karennaftel: Shrek Quest. Hen har også gjort tilpasninger slik at alle rutene kan løses ved å lese en bok, så vil du f.eks. ikke farge håret grønt og ønsker at noen andre formulerer et alternativ kan du sjekke der.
Blir det bingo før året er omme, eller går jeg for fullt brett? Vi får se.
Sist jeg snakket om podcaster nevnte jeg You’re Wrong About og If Books Could Kill. Førstnevnte har jeg hørt lite på siden, nettopp fordi Michael Hobbes ikke er vert lenger (men jeg vurderer å høre de tidligere episodene der han er med på nytt etter hvert). If Books er fortsatt blant favorittene, og jeg hører alt, inkludert Patreon-bonusepisoder. De podcastene jeg nevnte i dette innlegget, derimot, hører jeg ikke på noen av lenger…
Men siden sist har jeg oppdaget:
Maintenance Phase: Enda ett prosjekt fra Michael Hobbes (jeg har vel konkludert med at jeg liker alt han lager), med co-host Aubrey Gordon. Om slanking-, helse- og «wellness-industrien» og om hvordan samfunnets fettfobi gjør langt mer skade enn nytte. Grundig researchet og vitenskapelig fundert, men også lattervekkende og underfundig (er også Patreon for denne for bonus-materialets skyld). Anbefales på det varmeste.
Det handler ikke om deg: Norsk podcast av og med Fuchsia Blix og Malin Kulseth (og av og til gjester). Særdeles woke og godhetsposerende. Har snart hørt hele backloggen (dessverre).
5-4: En podcast om USAs høyesterett og hvor mye skade avgjørelsene der har gjort på landet. Verter er Peter Shamshiri (fra If Books, som er sånn jeg oppdaget 5-4), Michael Liroff og Rhiannon Hamam. Lett å bli både sint og lattermild (de er morsomme, ok?) av denne.
Behind the Bastards: Robert Evans forteller en gjest om livet og virket til noen av de frykteligste menneskene i historien. Hvor bra episodene er varierer noe med hvem som er gjesten, men nivået er generelt høyt. Også denne kan du bli både eitrenes forbannet og svært lattermild av, gjerne samtidig. Hovedproblemet med denne er at jeg ikke har klart å finne noen måte å betale meg ut av reklamen på (please just take my money!).
Reading Glasses: Kom opp som forslag i et «podcaster som ligner på Books Unbound»-søk. Ikke like bra som BU, men tidvis interessant og har fordelen at den har laaaang backlog. Har også reklame, dessverre.
The Rest is History: Jeg holder på å høre serien om Nelson, og liker det så langt, så jeg kommer sikkert til å teste noen av de andre etter hvert.
Ologies: Alie Ward snakker med eksperter om det de er eksperter på. Har bare hørt noen få episoder, men har planer om å høre flere. Igjen varierer kvaliteten noe med gjestene, og samtalene føles egentlig hakket for redigert for min smak (men det er en veldig personlig pet-peeve).
Backlisted: John Mitchinson og Andy Miller snakker om bøker med gjester. Hver episode tar for seg en bok, gjerne en som det er lenge siden ble utgitt, derav «backlisted». Her har jeg bare hørt én episode, den om Hitch-Hiker’s Radio Scripts, men den var veldig bra. Kommer nok til å høre på noen flere, men vil holde meg til de som handler om bøker jeg har lest.
Jeg har testet andre også, men av dem vil jeg bare nevne én, nemlig Books and Betches [sic] som også dukket opp på en liste sammen med Books Unbound. Jeg hørte på en ok episode som viste seg å være en uvanlig episode for dem siden det var en mer generell samtale. Vanligvis tar de for seg en enkelt bok, så jeg tenkte, ok, la meg høre på den om Pride & Prejudice. Men da en av vertene (som hevdet å like boka) tidlig i episoden erklærte at «ingen elsker denne boka som den er, den har alt for vanskelig språk» (parafrasert, men det var budskapet) gadd jeg ikke fortsette. Den slags omvendt snobberi orker jeg ikke.
Det som jo er problemet med dette utvalget er mye av det samme som med lesingen: Det blir veldig fort veldig anglosfærisk og ganske hvitt. Så jeg er veldig åpen for tips om podcaster (på engelsk, norsk, dansk eller svensk) enten om litteratur fra et minoritetssynspunkt eller om politikk og historie andre steder i verden enn USA eller av folk som ikke er hvite amerikanere (eller briter).
Når 2024 er oppsummert er det vel på tide å tenke framover. Jeg kjører på med samme antall- og sideantallsmål, dvs 100 og 30 000. Ellers er det definitivt et generelt mål å havne nærmere 30 enn 50 prosent på gjenlesingen – og kanskje gjenlese noen bøker som jeg bare har lest én gang før, snarere enn om igjen de jeg har lest 20+ ganger?
Storygraph Reads the World 2025 er på plass med ti nye land (Australia, Belgia, Kina, Egypt, Island, Kenya, Malaysia, Mexico, Nederland og Filippinene), og jeg melder meg ufortrødent på. Målet må vel bli å slå fjorårets patetiske 1/10, tenker jeg. Jeg har gode kandidater for lesing fra egne hyller for Kina, Belgia, Island og Egypt i alle fall.
Antallet bøker jeg har på hylla jeg har tenkt å lese for første gang er nå 906, som nevnt i oppsummeringen. Blir det mer eller mindre enn det når vi skriver 2026? Vi får se. Det er i det minste et tall det er interessant å følge med på.
En gang i løpet av 2024 endret jeg kriteriet for «streak» på The Storygraph fra «minst en side per dag» til «minst 100 sider i uka», og det er jeg fornøyd med at jeg gjorde, det passer måten jeg leser på mye bedre, og jeg har ikke egentlig noe behov for å ha som mål at jeg skal lese hver dag. Jeg er på 106 uker nå (jeg mistenker det er «uker siden de innførte streaks»), innen 2025 er over håper jeg tallet er 158, så jeg i alle fall kan sies å ha lest jevnlig gjennom året.
Det dukker vel fort opp noen nye utfordringer jeg hiver meg på, jeg regner f.eks. med å være med på Sakprosaseptember igjen, men som nyttårsforsett skal jeg nøye meg med: Lese flere bøker på 500+ sider i år enn i fjor. Det vil si: Minst 7.
Dette har vært et merkelig år. I september hadde jeg snudd trenden på gjenlesing slik at jeg lå på 52 bøker gjenlest og 62 lest for første gang og innbilte meg at jeg skulle fortsette å nærme meg normalen, men det har ikke skjedd, årets siste måneder ble vel så mye preget av gjenlesing som årets første.
Så veldig overrasket burde jeg ikke være, høsten har vært eksepsjonelt full av ekstraforpliktelser. Noen har jeg meldt meg til frivillig i anfall av optimisme, men i hovedsak har det handlet om at mamma kjøpte seg leilighet med overtakelse i oktober, så hele høsten har vært preget av prosjekt «Rydde og tømme eneboligen». Jeg var nok forberedt på at det ville bli slitsomt, men ikke på hvor slitsomt det faktisk er. En ting er rent fysisk, alle dagene tilbragt med å pakke og bære ting opp og ned trapper og inn og ut av hus og biler har krevd både energi og tid. I tillegg er det alle avgjørelsene som må tas, noe som er mentalt slitsomt i seg selv. «Skal jeg ta vare på denne?» «Har vi egentlig bruk for dette?» «Hvor kan jeg få plass til denne?» Og det er bare steg en, for når svaret på de spørsmålene er «Nei.» «Nei.» og «Det går faktisk ikke.» kommer spørsmålene «Skal vi prøve å selge dette, og i så fall hvor?» «Kjenner vi noen som ønsker å overta denne?» «Er det verdt å sende denne på loppemarked, eller kan den like gjerne bare kastes?» Etterfulgt av jobben med å selge, gi bort eller kaste. Når du legger til at nesten hver eneste hylle du rydder, kasse du åpner, skuff du kikker i inneholder minner skrus det mentale energiforbruket opp enda noen hakk.
Nesten alle de bøkene jeg hadde tenkt å lese i høst har jeg satt på vent. De fleste kveldene jeg ikke har vært opptatt har jeg vært for sliten både til å lese nye ting og til å se på tv, så da har det atter en gang gått i gjenlesing av gamle favoritter. Og det bærer statistikken preg av.
Likevel, jeg har lest 84 nye-for-meg-bøker i år, det er jo i aller høyeste grad et respektabelt tall (det dobbelte av totalen i 2019, men da førte jo også tallet til en eksistensiell mini-krise). Blant disse har jeg kommet meg gjennom et par mursteiner som har stått på hylla alt for lenge, nemlig A Little Life og Høyt, og det er jeg veldig fornøyd med. Og jeg fikk lest ferdig Ron Chernows biografi om Alexander Hamilton som jeg begynte på i 2023. Jeg er egentlig glad i lange bøker, så det at jeg ikke har kommet meg til å gripe fatt i bøker på 500+ sider i noen særlig grad de siste årene har irritert meg.
Om jeg nå innfinner meg med at gjenlesing er gjenlesing, så er det jo faktisk sånn at det er i nye-for-meg-bøkene at de fleste andre lesemål enn rene tall er relevante. I år har jeg derfor lagd meg en egen fane i regnearket der alle måltall først tar som utgangspunkt at «Gjenlesing = Nei».
Sant og si er målet «noe mangfold?» helt ok også når jeg tar med gjenlesing, rundt 50/50, men når jeg ser på bare nye bøker ser jeg jo at jeg har vært rimelig flink til å plukke:
Som nevnt tidligere fikk målet om å redusere uleste bøker i egne hyller seg en knekk når mamma begynte å kvitte seg med bøker. Tallet jeg helst skulle under var 878 2. januar 2024. Men jeg oppdaget flere bøker jeg ikke hadde registrert i løpet av året – inkludert Høyt, som jeg jo nå faktisk har lest – hele 14, faktisk. Så tallet 2. januar burde vært 892. Og tallet i dag? 906. Uten bøkene fra mamma, jeg endte med 21 til slutt (og seriøst, det var VELDIG flinkt av meg å ikke ende med 210), ville jeg nådd målet, men det er jo ikke poenget, poenget er å ikke anskaffe flere bøker enn jeg leser (eller kvitter meg med, det er helt innafor å kvitte seg med bøker man ikke lenger har lyst til å lese). Nuvel. Jeg skal fortsette å holde rede på dette tallet, selv om det uansett ikke er sånn at målet er å slutte å kjøpe bøker, noen må jo kjøpe bøkene ellers blir det ikke utgitt flere. Jeg vil egentlig bare minne meg selv på at jeg har en mengde bøker allerede som jeg faktisk har lyst til å lese, så kanskje jeg skulle lest noen av dem?
Jeg feilet enda mer spektakulært på Storygraph Reads the World-utfordringen i år enn i fjor. Ett eneste land fikk jeg krysset av, og det var Tyskland, som jo strengt tatt ikke er det mest eksotiske på lista en gang. Men i «lese mer fra land jeg ikke ofte leser fra» fikk jeg jo inn en god del finske bøker i år, så det er et pluss i margen. Og noen grønne flekker er det da utenom Norge-UK-Irland-USA når vi ser på verdenskartet:
I Nora Dåsnes’ lille bingo har jeg krysset av seks av ni ruter. Hadde høsten vært mer «produktiv» hadde jeg nok klart alle, men sånn ble det ikke. Jeg noterer at den eldste boka jeg har lest i år er fra 1930, som er 6 år for sent til å være «mer enn 100 år gammel», jeg føler at det er uvanlig til meg å være, men det er mulig jeg tar feil.
Siden jeg er litt i siget på blogginga tenkte jeg det passet bra å gjøre The End of the Year Book Tag* sammen med en liten generell statusoppdatering. Jeg hører fortsatt trofast på Books Unbound, og Ariel og Raeleen svarte – tradisjonen tro – på denne «taggen» i episode 259 som kom denne uka.
Siden jeg stort sett blogger på norsk for tiden tar jeg meg den frihet å oversette spørsmålene.
1 – Er det noen bøker du har startet på i år som du trenger å lese ferdig?
Flere. Det er til og med noen jeg startet på i fjor som jeg ikke offisielt har sluttet å lese. Men jeg kan nevne to: Jeg leste en side eller to i Helen DeWitts The Last Samurai i april før jeg kom på at jeg skulle lese finske bøker fram mot ferien. Den bør jeg få lest ferdig i høst. Og så har jeg lånt Brev fra min barndom av Emma Reyes to ganger i Bookbites når jeg plutselig var strandet noe sted uten bok og lest ca en fjerdedel til sammen. Den vil jeg også gjerne fullføre.
2 – Har du en høstlig bok som kan fungere som overgang inn i årets siste måneder?
Ingen som «ligger klar», liksom. Akkurat nå går det jo ekstra mye i sakprosa, og jeg vet ikke om jeg kan komme på noe sakprosa som er spesifikt «høstlig». Derimot er høstværet kommet til Trondheim, så det ligger an til å bli flere gode anledninger til å krølle seg opp under et teppe med en god bok framover.
3 – Er det noen nye utgivelser du fortsatt venter på?
Siden vi er på vei inn i høysesongen for bokutgivelser i Norge er det nesten et litt rart spørsmål i norsk sammenheng. Jeg gleder meg storveis til Erika Fatlands nye bok, Sjøfareren, som skal komme i oktober (den er selvsagt forhåndsbestilt). Det kommer en ny Nordlys-bok som jeg også har bestilt (og som det er noe lavere terskel for å få lest enn mursteinen til Fatland).
4 – Nevn tre bøker du har lyst til å lese før årets slutt.
Vel, jeg har planer om å starte på Fatland når den kommer. Høyt klarte jeg å kjøpe når den kom og så ikke lese før i år, og det er jo bare dumt. De nærmeste ukene har jeg planer om å få lest Nordmenn i slavefart av Per Ivar Hjeldsbakken Engevold og Seilas med døden: norske krigsseilere forteller av Leif Vetlesen som del av sakprosaseptember.
5 – Er det en bok du tror fortsatt kan overraske deg og kapre plassen som årets beste?
Jeg har bare gitt en håndfull (nye for meg) bøker fem stjerner så langt i år, så det er jo gode muligheter. Fatland kan jo slå ut seg selv, om jeg klarer å få lest Sjøfareren også. Og så har jeg egentlig tro på The Last Samurai, siden The English Understand Wool var så bra.
6 – Har du allerede begynt å legge leseplaner for neste år?
Nei, det har jeg vel egentlig ikke. Jeg legger ikke så mye leseplaner, så det ville vært rart. Jeg kommer nok til å ha et mål om å lese fra egne hyller i 2025 også, men det er et så generelt mål at det nesten ikke teller.
Status ellers? Siden forrige statusmelding i april har jeg ikke krysset av flere land på Storygraph Reads the World-utfordringen, så der trengs det skjerpings. Jeg har lest flere bøker på svensk, så den ruten på Nora Dåsnes sitt bingobrett kan krysses av, og jeg kan kanskje godta Else Koss Furuseth som «en ny sjanse til en forfatter jeg ikke liker», selv om det føles som litt juks.
Jeg har fått utjevnet nylest vs gjenlest litt, jeg ligger på 52 bøker gjenlest og 62 lest for første gang. Sannsynligvis blir forholdet enda litt nærmere det normale «en tredjedel gjenlesing» innen året er omme. Mangfoldsmålet mitt ser ikke så verst ut:
Angående målet om å redusere antallet uleste bøker i hylla var det ikke helt med i beregningen at mamma skal flytte og derfor rydder gjennom boksamlingen. 878 var tallet jeg skulle havne under, nå ligger jeg på 883, og siden jeg (så langt) har tatt med meg 8 bøker fra opphavets hyller (det blir flere før året er omme, tro meg) så synes jeg jeg har vært ganske flink (at jeg bare har tatt med meg 8 av de som er ryddet ut så langt er VELDIG flinkt). Uansett skal jeg ha fokus på å lese fra egne hyller utover høsten.
__________________
*Poenget er altså ikke at det er slutt på året ennå, men at du skal svare på spørsmål om leseplaner for de siste månedene, sånn at du har tid til å følge opp før året er omme.
Vi er et stykke ut i april, så det er kanskje lurt med en liten statusrapport?
Jeg startet året med å pløye gjennom Trebizon-serien for ørtiende gang, og siden det er korte bøker gjorde det underverker for statistikken på begynnelsen av året. Så leste jeg Heartstopper 1-4 om igjen før jeg leste nr 5, det gjorde underverker for mangfoldsstatistikken min. Deretter røk jeg på Aubrey/Maturin igjen (ikke like bra for mangfold, skal sies) – det tok meg januar-mars – men for første gang har jeg klart å lese andre ting samtidig. I det hele tatt har jeg lest mye, jeg er oppe i 62 bøker allerede, mer enn dobbelt så mange som jeg hadde trengt å lese for å være on track for å nå målet på 100 i løpet av året i følge The Storygraph (jeg ligger godt an på antall sider også, selv om noen av bøkene har vært korte, jeg ganske nøyaktig halvveis til målet på 30 000).
Statistikken for gjenlesing er riktignok off the charts, da:
Såeh. Ja. Jeg skal vel neppe fortsette sånn.
Andre mål?
Vel. Jeg leste Natten av Elie Wiesel, fordi noen andre hadde lagt den til Storygraph Reads the World for Polen. Men selv om historien ender i Polen er jeg ikke helt happy med den plasseringen i og med at Wiesel er fra Ungarn og mye av handlingen foregår der, så jeg fjernet den fra utfordringen. Det var uansett en bok jeg har tenkt på å lese lenge, og fra et land jeg ikke akkurat har lest mye fra, så det var jo slett ikke bortkastet. Av de andre landene på lista har jeg så langt bare krysset av Tyskland.
Nora Dåsnes sitt «bingobrett» har jeg fyllt fire ruter på, så det går bedre: En bok jeg har eid minst tre år uten å lese (I Was Born for This), En sakprosabok som er relevant for eget fagfelt (Maskiner som tenker), Bok jeg ikke har lest fra en forfatter jeg elsker (Heartstopper 5) og Lese en barndomsfavoritt på nytt (Serafin og hans makeløse mesterverk).
Og målet om å redusere uleste bøker i hylla? Der ligger jeg faktisk også greit an: Det var 878 bøker på lista på starten av året, nå er det 876 (selv om det har kommet nye bøker til har jeg altså også lest fra hylla). Så gjelder det bare å fortsette sånn…
I episode 225 av Books Unbound snakker Ariel og Raeleen om bøker de har fått til jul (eller kjøpt rett etter) og deretter går de gjennom statistikk fra lytterne, resultatet av et Google Forms-spørreskjema vi ble invitert til å fylle ut før jul. Et av spørsmålene var «fortell oss ditt beste minne fra en ny bokhandel du besøkte i år» og jeg delte en liten snutt som Ariel valgte ut til opplesing i episoden. Historien min gikk omtrent som sånn (bare at på engelsk):
Vi reiste med tog gjennom Tyskland i sommer og i Ulm spiste vis frokost på kafeen inne på Hugendubel. Mens vi ventet på at kaféen skulle åpne kikket vi oss rundt i bokhandelen og den hadde et interessant utvalg bøker på engelsk i tillegg tillegg til et enormt utvalg bøker på tysk, men det mest minneverdige var avdelingen for boktilbehør. Jeg kjøpte en liten kost som er spesifikt beregnet på å tørke støv av bøker. Jeg tror det er en kjede, så du finner dem sannsynligvis i flere tyske byer.
Ariel hadde stor moro av tanken på at jeg bar med meg denne lille kosten i ryggsekken gjennom resten av ferien, og det var jo nettopp det jeg gjorde. Og det bærer esken den kom i preg av. Men hvordan skulle jeg kunne motstå denne her, hæ?
Som nevnt i oppsummeringen av leseåret 2023 har jeg satt de to overordnede målene 100 bøker og 30.000 sider også for 2024. Det virker som et greit overkommelig mål så lenge jeg aksepterer at jeg er en «mood reader» og ikke prøver å lese bøker jeg ikke egentlig har lyst til å lese (eller i alle fall ikke egentlig har lyst til å lese akkurat der og da).
Skal jeg ta konsekvensen av den selvinnsikten er det heller ikke noen særlig vits i å sette veldig konkrete mål for lesingen ellers. Jeg kommer fortsatt til å prøve å øke andelen «ja» på «noen mangfoldstrekk?» og i den grad jeg skal lete etter bøker å lese kommer jeg til å prøve å plukke fra andre land enn Norge, Storbritannia og USA. I 2023 meldte jeg meg på «The Storygraph Reads the World»-utfordringen og feilet spektakulært med bare fem av ti land lest (og ett av de fem var Norge). Det kommer litt av at noen av bøkene jeg valgte traff meg mye dårligere enn jeg hadde håpet, noe som var en smule demotiverende. Men nå er det månedsvis siden jeg leste de ikke fullt så bra bøkene og The Storygraph har kommet med en ny liste land, så vi går på med ny giv. Landene i 2024 er Chile, Tyskland, Ghana, Indonesia, Jamaica, Libanon, Polen, Sri Lanka, Sudan og Venezuela, og selv om jeg ikke klarer alle i år heller, er selv en eneste bok fra disse landene en bok fra et land jeg sjelden leser noe fra, så ethvert resultat mer enn null er bra.
Nå skulle jeg sjekke hvilke bøker jeg har på hylla som passet til den utfordringen, og fant INGEN og ble veldig forvirret helt til jeg innså at regnearket allerede var filtrert på «utgitt 1986». Når jeg fikk fjernet det filteret ser jeg jo at jeg faktisk kan slå to fluer i ett smekk og lese både fra egne hyller og fra landene på lista:
Venezuela er faktisk det ene landet jeg mangler, Tyskland var det såpass mange titler fra at jeg droppet å ta det med i skjermdumpen. Jeg tenker kanskje jeg må finne en annen bok for Polen, siden noe av poenget er at (i alle fall noe av) handlingen skal foregå i det aktuelle landet, men ellers ligger alt til rette for litt geografisk spredning.
Et annet mål er å lese litt flere bøker fra egne hyller, eller i alle fall holde en slags track på hvor mange uleste bøker jeg har stående som jeg har tenkt å lese. Nå som jeg har biblioteket nogenlunde kartlagt burde det være mulig. Jeg har allerede en kolonne for «lest?» og nå har jeg gått gjennom og oppdatert den sånn at jeg kan filtrere bort det jeg HAR lest og ikke minst de bøkene jeg faktisk ikke har noen planer om å lese – i alle fall ikke fra perm til perm. Det inkluderer sånt som kokebøker, hobbybøker og andre oppslagsbøker, mange av ungenes bøker (jeg har lest én Wimpy Kid, jeg har ikke tenkt å lese flere) og de fleste av Arves bøker (vi har overlapp i hva vi leser, men også noen sjangre som vi er enige om å være uenige om). Og da sitter jeg igjen med 878 uleste bøker (av 3117 rader i regnearket pt) som jeg i bunn og grunn har tenkt å lese. Nå har jeg absolutt ingen ambisjon om å lese 100 av disse i 2024, men målet er at 31.12.2024 skal tallet være mindre enn 878. Så får vi se.
En liten utfordring til skal jeg hive meg med på: Nora Dåsnes delte denne på Instagram i dag, og den var for fin til å motstå:
Og nå har jeg brukt nok tid på å skrive om året som gikk og året som kommer, NÅ må jeg lese.
Siden jeg er litt i siget på blogginga tenkte jeg det passet bra å gjøre The End of the Year Book Tag* sammen med en liten generell statusoppdatering. Jeg hører fortsatt trofast på Books Unbound, og Ariel og Raeleen svarte – tradisjonen tro – på denne «taggen» i 
