Forfatter: Mirthful

Bøkenes ABC – U er for uggen

Mirthful 2 Comments

Jeg har en konstant bittersmak i munnen, verre når jeg spiser, sannsynligvis på grunn av et parti dodgy pinjekjerner (har skrevet mer om det på matbloggen). Det får meg til å føle meg uggen.

Vi har kommet til U i Lilla Os bokalfabet:

Vilken ungdomsbok skulle du rekommendera till vuxna läsare?

Ja, vi kan jo begynne med Harry Potter-serien. Hvis du ikke har lest den alt begynner det å bli på tide.

Finns det några böcker som du undviker?

Vampyrbøker. Grøss. Og ikke et frydefult grøss, altså, mer et «herlighet så dårlig» grøss. Jeg holder meg langt unna (og spiser hvitløk). Ei heller spøkelseshistorier (altså av typen «realistiske» bøker som forutsetter at spøkelser finnes, spøkelsene i Harry Potter, f.eks. blir noe helt annet). Og jeg leser nesten ikke chicklit lenger. I hvert fall ikke den typen som kun følger formelen «jente møter gutt – komplikasjoner oppstår – jente og gutt lever lykkelig alle sine dager» og ikke har et videre perspektiv. Og jeg leser ikke selvhjelpsbøker. Eller kvasivitenskap/-filosofi/-religion/-psykologi (à la Coehlo, Byrne, HKH Märtha Louise osv.).

Berätta om en riktigt underhållande bok!

Helena har nevnt Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, så da tar jeg en annen favoritt: Red Dwarf (og påfølgende). Fra hvilket man kanskje kan slutte at jeg liker komedie og sci-fi i kombinasjon. Men det er de to eneste tilfelle jeg vet om, så det statistiske grunnlaget er tynt. Red Dwarf er i alle fall usannsynlig underholdende – og tv-serien anbefales også.

Och slutligen vill jag att du tipsar om en bok som är alldeles underbar!

Never Let Me Go av Kazuo Ishiguro er «underbar», om enn på en litt dystopisk måte. Vakker og mørk på samme tid.

Bæsj – Stephanie Blake

Mirthful Leave a comment

kaninVi oppdaget denne boka i påsken. Det vil si, poden hadde nok lest den før, formodentlig har de den i barnehagen. Hen kom i hvert fall gledesstrålende fra bokhyllen til det svensktalende vertskapet vårt og sa:

«Kan vi lese kaninen sier BÆSJ?»

Og det kunne vi selvsagt. På svensk sier kaninen forøvrig «Bajskorv», noe som visst stemmer bedre med den franske orginalen, men jeg tror nok at den norske oversetteren, Cornelius Jakhelln, har gjort det rette valget, for det er noe utrolig tilfredsstillende i å lese «Det var en gang en liten kanin som bare kunne si en ting» og så bla om til neste side og si, i  kor med treåringen, med fynd og klem: «Bæsj!»

Og det er da også bokas raison d’être, tilfredsstillelsen man (særlig de av oss som fortsatt av og til er tre år) får ved å si «Bæsj!» Det er i det hele tatt et ord som trykker på alle de rette knappene, og man kan si det kort og kraftig med gusto eller trekke ut æ’en slik at man virkelig får understreket det ekle – (b)ææææææsj.

Kort oppsummert er handlingen slik: En liten kanin sier aldri noe annet enn «bæsj». En dag spør en ulv om han kan spise kaninen og kaninen svarer selvsagt «bæsj», hvorpå ulven spiser ham. Etter det sier plutselig ulven også bare «bæsj». Men han får vondt i magen, og når legen – som er kaninens far – kommer skjønner han fort at ulven må ha spist den lille kaninen og haler ham ut av magen til ulven. Da kan kaninen plutselig konstruere kompliserte setninger og er nesten overdrevet høflig. Men neste dag sier han plutselig «Promp».

Jeg måtte love poden at vi skulle se etter et eget eksemplar av boka, så neste dag var vi innom et par bokhandlere for å lete. I den ene ble hen opptatt av andre bøker, men i nummer to, etter at vi hadde kikket litt i barneavdelingen, løp hen bort til en av de som jobbet der og ropte «Vi lete etter kaninen sier BÆSJ!» Dessverre hadde de den ikke, så vi måtte vente til vi kom tilbake til Trondheim etter påske med å skaffe oss dette mesterverket til egen hylle.

Dette er nok ikke en barnebok at den typen jeg ville kjøpt til meg selv. Illustrasjonene er sjarmerende og litt naivistiske, og jeg har særlig sans for ansiktsuttrykkene til ulven, men ikke av den typen som gir meg lyst til å kjøpe et ekstra eksemplar for å kunne demontere og henge bildene på veggen. Og selv om treåringen i meg synes det er svært så gøy å si «Bæsj!» med fynd og klem er det først og fremst podens glede over boka som gjør meg glad, det hadde ikke vært det samme å sitte der alene og si «Bæsj!» Hens begeistring strekker seg forøvrig til å kunne boka mer eller mindre utenat, slik at hen kan «lese» den for Max (dokka) og «lese» ordene sammen med oss når vi leser for hen. Pussig nok insisterer hen på å kalle ulven «rev» til tross for at hen altså kan resten av teksten nesten ordrett.

I det hele tatt er dette en bok som anbefales på det varmeste dersom du har en tre-åring i livet ditt.

Bøkenes ABC – T er for trøtt

Mirthful 2 Comments

Jeg kom meg alt for sent i seng i går. Dorothy L. Sayers er vanskelig å legge fra seg… Vi er kommet til T i LillaOs bokalfabet:

Berätta om en bok som handlar om turism!

Turisme. Hm. Noen roman som handler om turisme kommer jeg ikke på i farten, men jeg liker jo reisebeskrivelser, så jeg kan jo for eksempel trekke fram Bill Bryson. Både Notes from a Small Island og Neither Here Nor There er blandt favorittbøkene mine, og alle bøkene hans er høyst lesverdige.

Har du någon favoritbok som blivit tv-serie?

Ja, og to av dem er blitt aldeles utmerkede tv-serier, noen av de andre har det vel ikke gått fullt så bra med. Den eldste (serie, ikke bok) av de to er Brideshead Revisited av Evelyn Vaugh, i tv-serien fra 1981 spiller blandt andre Jeremy Irons og Anthony Andrews. Laurence Olivier gjør fin figur som Lord Marchmain og John Gielgud er ubetalelig som Charles Ryders far. Den andre er selvsagt Pride & Prejudice og BBCs versjon fra 1995. Ingen over, ingen ved siden.

Vilken är din favorittitel?

Lett! I still miss my man but my aim is getting better – av Sarah Shankman. Jeg elsker den.

Berätta om en bok där tillfälligheter spelar stor roll.

Det var ikke like lett. Skal vi se… Tja, jeg kan jo velge Five Red Herrings av Dorothy L. Sayers som er årsaken til at jeg er så trøtt i dag. Som vanlig blir Lord Peter Wimsey innblandet i å løse en mordgåte. En mann er død, seks menn har motiv og tilfeldigvis har de alle svært underlige alibier eller mangel på sådanne.

Bøkenes ABC – S er for slappe av

Mirthful 1 Comment

For det er jo slappe av man burde gjøre i ferien? Ikke at det alltid føles som om det er det man har gjort når man kommer hjem, men… Vi har kommet til S i LillaOs bokalfabet:

Jag är en språknörd. Lika bra att erkänna att en boks språk har stor betydelse för vad jag tycker om den. Vilken författare har det bästa språket enligt dig?

Det beste? Det var vanskelig… Men en av de som har et språk som bidrar til at jeg vil lese bøkene igjen og igjen er Patrick O’Brian.

 Det vimlar av syskon i böckernas värld. Vilka är dina favoriter?

Weasley-søskenene i Harry Potter-serien er vel knapt til å slå. Ellers er søster-forholdene i Jane Austens Pride & Prejudice og Sense & Sensibility interessante som litterære virkemidler i tillegg til å være realistiske og til dels rørende.

 Sagor hör bandomen till, men funkar även för vuxna. Vilken saga tyckte du bäst om som barn? Har du samma favorit nu?

Jeg var svært glad i Snødronningen som barn, delvis fordi vi hadde en tegneserieversjon av den som appelerte til meg. Det er så lenge siden jeg har lest historien nå at det knapt kan kalles noen favoritt lenger, i det hele tatt skulle jeg gjenlest mesteparten av H. C. Andersen.

Jag läste Fallet Vincent Franke för någon vecka sedan och Christoffer Carlsson har gjort ett soundtrack till den. En spotifylista som du hittar här. Gör ett soundtrack till en favoritbok. En låt, fem, tio eller kanske fler.

Jeg må melde pass sånn foreløbig, jeg har ikke tid, men jeg skal tenke på det…

Og de beste

Mirthful Leave a comment

Jeg får vel ta en sving innom lista over favoritter også. Den komplette lista finner du hos Beate, her er mine inntrykk:

Noen av mine absolutte favoritter er på lista:
The Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
Pride and Prejudice – Jane Austen
Sense and Sensibility – Jane Austen
Waiting for Godot – Samuel Beckett
Ivanhoe – Sir Walter Scott
Den uendelige historie – Michael Ende
High Fidelity – Nick Hornby
Skipper Worse – Alexander Kielland
The Chronicles of Narnia – C.S. Lewis
Brødrene Løvehjerte – Astrid Lindgren
Pippi Langstrømpe – Astrid Lindgren
Ronja Røverdatter – Astrid Lindgren
Hundre års ensomhet – Gabriel Garcia Marques
Harry Potter serien – J.K. Rowling
A Town Like Alice – Nevil Shute

Jonas – Jens Bjørneboe
Bevegende. Lenge siden jeg leste den, 1.-gym eller noe sånt. Nå som jeg har Bjørneboes samlede kan jeg kanskje få lest den igjen.

Lillelord – Johan Borgen
Vi leste Lillelord-trilogien på videregående. Det vil si, vi skulle vel bare lese Lillelord, ikke De mørke kilder og Vi har ham nå, men jeg leste alle og elsket dem. Står også på lista over bøker jeg hadde tenkt jeg skulle lese igjen snart.

Jane Eyre – Charlotte Brontè
En utrolig fengende bok, men jeg blir irritert når folk utroper den til feministisk manifest og/eller den største kjærlighetsromanen noensinne.

Wuthering Heights – Emily Brontè
Blir også jevnlig utropt til den største kjærlighetsromanen noensinne. Vrøvl. Jane Eyre er da i det minste romantisk, det er ikke Wuthering Heights. Men det er fortsatt en ganske god bok.

Beatles – Lars Saabye Christensen
Bly – Lars Saabye Christensen
Skal snart leses om igjen før siste bok i trilogien leses for første gang. Bra bøker.

And then there were none – Agatha Christie
Klassisk krim.

The heart of darkness – Joseph Conrad
Lest for lenge siden og høyt elsket.

Danny, Champion of the World – Roald Dahl
The Witches – Roald Dahl
Mathilda – Roald Dahl
Roald Dahl er en av barnelitteraturens konger, og leste du dem ikke som barn er det ingen grunn til ikke å gi seg i kast med dem som voksen, da de er av den klassen barnebøker som like gjerne kan leses av voksne.

Oliver Twist – Charles Dickens
Har bare lest første halvpart. Kommer ikke overens med Dickens.

American Gods – Neil Gaiman
Neverwhere – Neil Gaiman
Har fått øynene opp for Neil Gaiman i det siste. Fantastiske bøker.

Sofies verden – Jostein Gaarder
Bra som innføring i filosofi, ikke fullt så bra som roman.

Pan – Knut Hamsun
Sult – Knut Hamsun
Hamsun skriver med nerve. Man burde sikkert lest fler.

Odysseen – Homer
Verdt å lese.

Les Miserables – Victor Hugo
Mangler noen sider på å ha lest den ferdig, og vet ikke hvor den ble av. Tidenes beste musical, forresten.

The Secret Life of Bees – Sue Monk Kidd
Blogget her. Har ved ettertanke blitt litt ukomfortabel med klisjéframstillingen av kjønn og «rase», men historien er bra.

Tilværelsens uutholdelige letthet – Milan Kundera
Meh.

Naiv. Super – Erlend Loe
Forsøkte å høre den på lydbok lest av forfatteren selv. Måtte slutte i frykt for å gå postal på bussen i ren irritasjon.

Elskede – Toni Morrison
Meh. Påvirket av at jeg leste den som del av «feministisk litteratur» på universitetet.

Rødstrupe – Jo Nesbø
Er Nesbø-fan.

Populærmusikk fra Vittula – Mikael Niemi
Jeg lo så jeg grein.

Animal Farm – George Orwell
Alle er like men noen er likere enn andre. Joda.

Ut og stjæle hester – Per Petterson
Ikke helt blown away.

Shantaram – Gregory David Roberts
Definitivt blown away.

The Catcher in the Rye – J.D. Salinger
Joda.

Sagaen om Isfolket – Margit Sandemo
Ga meg etter bok 27 eller noe sånt. Var i ferd med å vokse fra den typen bøker omtrent når jeg begynte å lese serien, har ikke vært fristet siden.

The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society – Mary Ann Schaffer og Annie Barrows
Nok en bok jeg tydeligvis har glemt å blogge om. Elsket den. Skikkelig feelgood-bok.

The Thirteenth Tale – Diane Setterfield
Og enda en. Ikke rart det er dårlig med faktiske bokomtaleinnlegg her på bloggen når jeg glemmer å blogge så mange av bøkene jeg leser. Tsk.

Tortilla Flat – John Steinbeck
Jøss, den har jeg blogget om, gitt.

The Hobbit – JRR Tolkien
Lord of the Rings – JRR Tolkien
Har lest dem, kommer neppe til å lese dem igjen.

Krig og fred – Lev Tolstoj
Lenge siden nå. Husker den som ganske fascinerende, men men noen litt langdryge krigsscener.

Isslottet – Tarjei Vesaas
Denne fattet jeg ikke. Meh.

Tora trilogien – Herbjørg Wassmo
Har bare lest Huset med den blinde glassveranda. Hadde tenkt å lese resten. Setter det på huskelisten.

Mrs. Dalloway – Virginia Woolf
To the Lighthouse – Virginia Woolf
Klassikere.

The Book Thief – Markus Zusak
Også blogget.

Våre verste bøker

Mirthful 2 Comments

Jeg kom aldri så langt som til å bidra til Beates «bokelskeres favorittbøker», ei heller til Elins tilhørende prosjekt om de verste bøkene, men jeg kan jo blogge om det allikevel?

Først vil jeg framsette en teori om at dette ikke er en liste over de verste bøkene folk har lest, men over de mest oppskrytte. Den verste boka jeg har prøvd å lese i det siste har jeg ennå ikke klart å blogge om, så grusomt dårlig var den, men den type bok dukker i liten grad opp på denne lista. Her er derimot flust av den typen bøker som «alle» sier er så fantastiske og så forsøker du å lese den og tenker «Meh». Og boka er kanskje ikke egentlig spesiellt dårlig, den er bare så usannsynlig mye mindre interessant enn alle skal ha det til, og så blir du irritert og bestemmer deg for at du skal i alle fall IKKE skryte av at denne boka er så bra. Nå har jeg jo ikke lest alle bøkene på lista, på langt nær, så det er mulig at noen av dem faktisk er riktig elendige, men de jeg kjenner igjen og som jeg ikke liker har jeg i hvert fall det forholdet til. Wuthering Heights, for eksempel. Det er en ganske god bok, egentlig, men når folk tar av og bejubler den som den største kjærlighetsromanen noensinne (og det gjør de, tar av, altså, og bejubler) da tenker jeg at dette vil jeg ikke være med på, blir sur og gretten og sier noe sånt som at det er en av de verste bøkene jeg har lest. Men det er altså ikke sant, for Wuthering Heights inneholder en fascinerende historie og til dels utmerkede personskildringer i tillegg til å bruke noen virkelig interessante fortellertekniske grep. Men romantisk er det IKKE.

At jeg ikke har lest fler av bøkene på lista tror jeg nok kommer av en kombinasjon av at jeg skyr bøker som blir «hypet» av frykt for nettopp motreaksjonen beskrevet over og at jeg har en viss nese for hva slags bøker jeg kommer til å like (eller kanskje helst for hva slags bøker jeg IKKE kommer til å like).

Nuvel. Den komplette listen kan dere lese på Elins blogg, men her kommer mine betraktninger om de bøkene jeg har lest:

5. Behn, Ari – Trist som faen
Jeg gjorde et forsøk på å høre lydboka. Konklusjonen var at tittelen stemte. Dette VAR trist som faen.

10. Brontë, Emily – Wuthering Heights
Se over.

17. Clarke, Susanna – Jonathan Strange and Mr Norrell
Denne elsket jeg, og jeg kan nok ha kommet i skade for å skryte uhemmet av den til en eller annen ulykksalig person som deretter forsøkte seg på å lese den og tenkte «Meh» og ble irritert.

22. Conrad, Joseph – The Hearth of Darkness
Det er leeeenge siden jeg leste Heart of Darkness, men jeg husker den som en fantastisk bok.

25. Dickens, Charles – Oliwer Twist
Jeg har lest ca. første halvpart. Jeg og Dickens kommer ikke overens, men verste bok? Nei.

29. Fielding, Helen – Bridget Jone’s Diary
Jeg er Bridget-fan, men skjønner at dette ikke funker for alle, særlig fortellerstilen kan nok bli ganske irriterende.

30. Flaubert, Gustave – Madame Bovary
Å så enig. Traurig roman. Hvorfor dette er en klassiker har jeg aldri skjønt.

36. Golding, William – Fluenes herre
Jeg tok med denne på ferie og skummet mesteparten, men rakk ikke lese den ferdig før vi skulle hjem. Dumpet boka uten å ha lest slutten og følte vel ikke at jeg hadde gått glipp av noe videre.

50. Kafka, Franz – Prosessen
Denne har jeg også bare lest halvparten av. Flere ganger. En fryktelig interessant bok å diskutere, men av en eller annen grunn klarer jeg altså aldri å lese hele. Kanskje jeg skal lage meg et lite «les ferdig Prosessen»-prosjekt?

54. Keyes, Marian – Angels in L.A.
En av Keyes’ dårligere bøker, hovedsakelig spolert av en elendig slutt.

65. Loe, Erlend – Naiv, super
Jeg har forsøkt å høre på Naiv, super på lydbok lest av forfatteren selv og måtte slutte før jeg gikk postal på bussen av ren irritasjon.

66. Loe, Erlend – L
Meh.

72. Moliere – Misantropen
Elsker.

82. Petterson, Per – Ut og stjæle hester
Litt meh. Har visst glemt å blogge om den, men har skrevet følgende på Bookcrossing: Jeg ble nok en gang minnet om hvorfor jeg leser så lite norsk samtidslitteratur. Synes slett ikke dette var dårlig, men det var liksom ikke helt den store opplevelsen heller.

91. Salinger, J. D. – The catcher in the rye
Joda. Bra bok, men kanskje ikke det uforlignelige mesterverket enkelte skal ha det til. Har lest bedre bøker, for å si detsånn.

101. Tolkien, J. R. R. – Lord of the Rings
The Fellowship of the Ring var meh, Two Towers var fantastisk, Return of the King var gudsjammerlig langdryg.

104. Undset, Sigrid – Kristin Lavransdatter
Vi leste Kristin Lavransdatter på videregående og jeg mener å huske at jeg skrev en boklogg (ikke blogg, nei) der jeg sammenlignet deler av den med Margit Sandemo sine bøker og konkluderte med at sistnevnte gjorde en bedre jobb. Det var riktignok mest for å provosere norsklæreren, men jeg hatet virkelig Kristin Lavransdatter.

Huset ved moskeen – Kader Abdolah

Mirthful 2 Comments

abdolahDet passet i grunnen utmerket å lese Kader Abdolahs Huset ved moskeen i mars, selv om den ikke var på Lyrans liste foregår den tross alt i rett område for jorden rundt-utfordringen.

Huset ved moskeen er en slags familiesaga, og handlingen foregår i Sandjãn i Iran. I åtte hundre år har familien bodd i huset ved moskeen, og en mann fra familien har vært moskeens imam. Ãqa Djãn er familiens overhode, og styrer huset i tillegg til å drive en blomstrende teppehandlerbedrift og være en av de sentrale mennene i basaren og i byen forøvrig. Historien i romanen følger husets beboere, både de «gode» og de «onde» gjennom årene rundt kulturrevolusjonen i Iran og Shaens fall.

Jeg lot meg rive med av historien. Dette er dessuten en bok å lære av, både om Irans historie, noe som er nyttig nok, men også om mellommenneskelige forhold, av det mer universelle slaget.

Anbefales!

Bøkenes ABC – R er for Ragnhild

Mirthful 1 Comment

Lilla O har kommet frem til «min» bokstav:

Har du läst någon bok som kretsar kring en rättegång?

Kafkas Prosessen handler jo om en slags rettergang, eller kanskje «urettergang», men jeg kan vel ikke skryte av å ha lest den siden jeg fortsatt bare har lest første halvpart to ganger (men to halve blir jo en hel?). Jeg er svært glad i filmer som har rettssaker som sentralt tema, så jeg skulle jo tro at bøker med slikt ville fenge også, men kommer ikke på så mange. Men, jo, en har jeg da lest, Jeffrey Archers A Prisoner of Birth, som er akkurat sånn «på kanten av setet» spennende som rettssalsdramaer skal være (selv om man jo vet at det går bra til slutt).

Har du någon romantisk favoritbok?

Å, ja, da. Mange. Jane Austen er vel på topp, men akkurat nå skal jeg nevne The Shell Seekers og September av Rosamunde Pilcher som ikke bare er romantiske i betydningen «jente finner gutt og forelsker seg», men i den mer generelle «se verden gjennom rosenrøde briller», og som anbefales som skikkelig feel-good litteratur.

Religion påverkar oss antingen vi är troende eller inte. Berätta om en bok där religionen har betydelse.

Siden Lilla O selv nevner Persepolis (som jeg nettopp har lest, men ikke skrevet om ennå) skal jeg heller trekke fram en gammel favoritt: The Chosen og The Promise av Chaim Potok, fantastiske bøker om å vokse opp med religion – i dette tilfellet jødedommen. Potok skriver bedre enn de fleste og selv om han holder seg mye til samme tema går jeg aldri lei, og variasjonen er likevel der. Jeg kunne like gjerne nevne The Book of Lights eller bøkene om Asher Lev. 

Slutligen vill jag att du berättar om en riktigt rolig bok!

Da får jeg vel trekke fram en av komediens store konger: P. G. Wodehouse, for eksempel Right Ho, Jeeves, som blandt annet innholder dette bildet som har festet seg uutviskelig på netthinnen min:

It isn’t often that Aunt Dahlia, lets her angry passions rise, but when she does, strong men climb trees and pull them up after them.

Wodehouse er i det hele tatt full av den typen karakteristikker som uavvergelig får meg til å humre høyt, også om jeg leser ute blant folk.

Persepolis – Marjane Satrapi

Mirthful 1 Comment

persepolisVi har kommet til Midtøsten i Lyrans jorden rundtutfordring og jeg valgte meg Persepolis, siden den tross alt har stått på «skal lese snart»-lista en stund.

Jeg tror jeg hadde litt for høye forventninger til denne, eller kanskje litt feil forventninger? Jeg er glad i grafiske romaner, så det burde ikke være formatet som hemmer meg, men jeg ble litt mindre engasjert i Satrapis historie enn jeg kunne ønsket. For all del, boka var opplysende, tegningene er til dels svært talende (om de sier mer enn tusen ord skal jeg ikke gi meg ut på en diskusjon om) og jeg fikk et nytt innblikk i det å vokse opp i Iran. Men… Nei, jeg vet ikke. Jeg ble liksom ikke helt fenget.