Det var tenåringen som trakk oppmerksomheten min til The Bakery Dragon på Outland (når vi var der for at jeg skulle få kjøpt meg Legends & Lattes, siden det var nødvendig å få lest den med en gang Bookshops & Bonedust var utlest). Hen har fulgt Devin Elle Kurtz på sosiale medier og er fan av illustrasjonene hennes. Jeg tenkte «Hvorfor ikke?» og la boka til i haugen jeg tok med til kassa.
The Bakery Dragon er en søt liten historie om en drage som ikke er skummel nok til å klare å samle gull, men som ved et uhell blir venn med en baker og oppdager det alternative gullet gjærbakst. Selve historien er ikke særlig avansert, det er definitivt illustrasjonene som «gjør» denne boka.
Siden den kom så tett på Bookshops & Bonedust og Legends & Lattes for meg var det vanskelig å la være å se for seg den lille dragen Ember som hjelper på bakeriet i Murk eller kjøkkenet til Thimble. Det var rett og slett litt som å få illustrasjoner til de to, og var det noe jeg savnet i Baldrees bøker var det drager (kanskje i treeren?).
Boka anbefales til alle i billedbokalder (du får vurdere selv om det gjelder deg eller ikke).
Boka har jeg kjøpt sjøl.
Jeg har hatt Legends & Lattes av Travis Baldree på radaren en stund, og nesten kjøpt den et par ganger. Men så falt det seg sånn at vi var på Ark for å kjøpe Sarah J. Maas til tolvåringen når de hadde 40 % vennepris her en helg, og da lå Bookshops & Bonedust der og lyste mot meg, og den tittelen var umulig å motstå, så da fikk den bli med hjem. Jeg hadde gjort null research, så det var bare flaks at den er en prequel og derfor fint kan leses før Legends & Lattes. Du får riktignok en spoiler i epilogen, så vær obs på det om du følger mitt eksempel og leser dem kronologisk.
Av og til har man flaks og venner har bøker til overs. Av og til har man enda mer flaks og bøkene det gjelder er signert! Det var slik Cook, Eat, Repeat av Nigella Lawson kom i hus hos meg: Eva Beate hadde et signert eksemplar fra før, men så vant hun en konkurranse der en del av premien var boka med personlig hilsen, så da ble det en bok til overs, og den fikk jeg.
Av landene på Storygraph Reads the World-utfordringen i år var Egypt et av de få landene som dukket opp når jeg søkte gjennom uleste bøker i egne hyller. Jeg er usikker på hvordan Den kongelige egyptiske automobilklubben av Alaa Al Aswany havnet i hyllene mine, men jeg registrerte den i en av skippertaksrundene mine i 2018, så den har stått der en stund og ventet trofast. Vel, nå er den lest, og jeg har tenkt å belønne trofastheten med ganske umiddelbart å kvitte meg med boka.
Limberlost av Robbie Arnott var en annen anbefaling fra Bluesky for Storygraph Reads the World, denne gangen for Australia. Australia har jeg lest bøker fra før, men Arnott skriver om Tasmania, og der tror jeg aldri jeg har «vært» litterært.
Der jeg av og til har følt at jeg approprierer noen andres terror når jeg føler at 22. juli berørte meg personlig, har jeg ingen «imposter syndrome» tendenser hva gjelder angrepet mot Per på hjørnet og London 25. juni 2023. Jeg var riktignok ikke i Rosekrantz’ gate den fredagskvelden, jeg var ikke engang i Oslo siden det nærmeste ledige hotellet når vi kom så langt som til å booke var i Asker, men vi var «i Oslo» for å feire Pride, for første gang til og med, og jeg har venner og bekjente som befant seg i nærheten og mange som like gjerne kunne vært midt i skuddlinjen dersom tilfeldighetene hadde villet det. Selv om de som ble drept, skadd eller skutt mot selvsagt har større eierskap til historien om angrepet enn meg, ødela Zaniar Matapour det som skulle vært en dag fylt av kjærlighet, lykke, stolthet og også trass og kamp for meg og min familie og for mange hundre tusen av mine skeive medmennesker og deres allierte.
I februar ba jeg om tips til bøker jeg kunne lese i 
Jeg hørte først om Patricia Lockwoods memoar Priestdaddy på podcasten Reading Glasses, og slang den med på en bokbestilling der jeg trengte å oppnå en høyere sum for gratis frakt kort tid etterpå. Senere har jeg også sett den nevnt andre steder, uten at jeg husker hvor. Gjennomgående for de som har nevnt den har vært at de har understreket hvor hysterisk morsom den er, og det ser man jo også at alle som har blitt blurbet fokuserte på.
Jeg tror det var etter en anbefaling på Ida Jacksons blogg at jeg kjøpte Tara Westovers selvbiografi Educated (selv om jeg ikke finner igjen innlegget nå). Den ble stående på vent en god stund, men nå har jeg endelig lest den og kan bekrefte alle lovord.