Vips hadde et kvartal gått og vi skriver april og straks har jeg bursdag (whohoo!). Leseåret har startet bra, jeg har lest ferdig 33 bøker og ligger dermed godt an for å nå målet på 100. Det betyr jo også at jeg trygt kan tillate meg å ta fatt på noen litt tykkere bøker. Faktisk har jeg allerede lest noen mursteiner, tre av de 33 er på mer enn 500 sider, og da er jeg altså på god vei til målet om minst 7 bøker på 500+ sider.
De andre målene, da? Vel, jeg har opprettholdt streaken på The Storygraph, og det er «bare» 904 bøker som er markert som TBR i biblioteksregnearket mitt, enda jeg har kjøpt bøker både på Mammut og ellers. Jeg har nesten en hel bingo på Shrek Quest (den nederste raden) og har krysset av en del ruter ellers også. Men mest sjokkerende (?) har jeg fullført 6 av 10 på The Storygraph Reads the World. Jeg mangler altså fire land, Kenya har jeg en plan for, Belgia, Nederland og Fillippinene må jeg skaffe en plan for (Belgia kan enkelt løses ved å lese Tintin), men med ni måneder igjen av året bør jeg klare det (så lenge jeg husker det).
Delvis på grunn av den utfordringen ser verdenskartet mitt grønnere ut enn det pleier:
Jeg skal definitivt forsøke å gjøre det enda grønnere før året er omme. Ikke helt urelatert til fordelingen på kartet ligger jeg på nesten 50 % «Ja» på spørsmålet «noen mangfoldstrekk», noe jeg også er særs fornøyd med.
Om 2024 ble gjenlesingens år er 2025 så langt preget av uvanlig stor andel nye-for-meg bøker. Bare to av de 33 har jeg lest før. I den forbindelse er kanskje det mest overraskende – for meg, i det minste – at jeg så langt i år har lest ni (9!) helt nye for meg romaner. Til sammenligning leste jeg 12 i hele 2024 og bare 5 i 2023. Jeg skal ikke slå fast at skjønnlitteraturstørken er over for min del, det ville vel være å friste skjebnen, men jeg er forsiktig optimist.