I og med at jeg egentlig har gått og ventet på ny bok fra Maria Parr siden jeg leste både Tonje Glimmerdal og Vaffelhjarte i 2010 kan man jo lure på hvorfor det tok meg flere måneder å begynne på boka. En viss redsel for å bli skuffet var nok medvirkende årsak. Når jeg først begynte var den *poff* utlest på mindre enn et døgn og jeg kan trygt si at bekymringene var ubegrunnet. Om noe er Keeperen og havet bedre enn Vaffelhjarte.
Trille og Lena er altså tilbake, litt eldre, men ikke nødvendigvis klokere. Drama og komplikasjoner oppstår som følge av graviditeter, tilflyttere fra Nederland, fotball og musikkskole. Blant annet. Jeg lo så jeg hikstet og jeg grein både en og to ganger. Parr har vel uttalt at hun ikke egentlig hadde tenkt å skrive noen oppfølger til Vaffelhjarte, men at persongalleriet ikke lot henne være i fred (eller noe sånt). Det er jeg glad for. Og jeg håper at returen til Knert-Mathilde har løsnet på det man som leser nesten må tolke som en skrivesperre (åtte år er lenge å vente på ny bok!) og at vi får fler bøker fra Maria Parr, gjerne så snart som mulig.
Jeg har bare lest Tonje Glimmerdal, men Vaffelhjertet er på pensum dette året og jeg har fått hjem Keeperen og havet, så det skal jeg gjøre noe med. Jeg elsket Tonje Glimmerdal. For en fantastisk bok!
Jeg kalte Tonje Glimmerdal «muligens den beste boka jeg har lest dette årtusenet, uavhengig av genre» i 2010, så ja, jeg er enig, den er fantastisk. Jeg synes Keeperen og havet nærmer seg, så gled deg!
Jeg likte denne boka, og har tatt den med på nominasjonslista til BBP . Banebøker er det viktig å få fram.
Samme her. Det hjalp dessverre ikke.
Min 9-åring (og eg) berre elska Keeperen og Havet som lydbok. No er vi i gang med Vaffelhjarte fordi vi må vere med Lena og Trille i livet deira – og det startar veldig bra. Vi knallkosar oss!