Onsdag 2. oktober inviterte Aschehoug til presentasjon av årets bøker på Byscenen i Trondheim, og jeg troppet selvsagt opp med notatbok og kamera.
Vi fikk møte 6 utskremte forfattere og Even H. Kaalstad, Vegard Bye og Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl representerte forlaget på scenen. De byttet på å presentere bøker, og ga inntrykk at de til en viss grad hadde fått ansvar for egne favoritter. I tillegg var det filmsnutter på storskjerm med flere forfattere som ble intervjuet eller leste fra og fortalte om egne bøker.
Det hele startet med barnebøkene. Fra Irene Marienborgs bøker om Nora for de aller minste gikk det slag i slag. Et innslag på video med Hilde og Klaus Hagerup som forsøkte å forklare litt om skriveprosessen sin fikk latteren i gang i salen, særlig når Klaus famlet etter et ordfor å beskrive hvordan skrivingen foregikk rent praktisk og kom opp med «snerk». «Stafett! Stafett, mener jeg!» utbrøt han like etterpå. Den aktuelle boka – Mesterdetektiv Tim & Co nr 3: Pil og Bue-mysteriet – var den boka jeg fikk med meg hjem fra arrangementet, noe jeg var særs fornøyd med siden jeg regnet med at den vil falle i smak hos seksåringen.
Rett etterpå kom Hilde Hagerup i egen høye person for å lese fra Spøkelsene på Frostøy: Den kalde vinden. Også dette er tredje bok i en serie. Smakebiten vi fikk var spennende, og dette er nok en serie jeg skal huske når ungene blir litt eldre.
Så kom en forfatter som tidligere har skrevet for voksne, men nå har kommet med sin første ungdomsbok, og her slo min begrensede kjennskap til krim- og spenningssjangeren til, for jeg kan ikke huske å ha hørt om Johan B. Mjønes før. Ja, ja. Biten han leste fra boka Død manns kiste var i alle fall spennende nok.
Neste forfatter ut var Mahmona Khan, hvis bok Skitten snø er den mest lånte ungdomsboka på norske bibliotek, i følge forlagets reklame. Årets bok heter Fra Oslo til Lahore og er en frittstående oppfølger, der en av de norsk-pakistanske jentene går med på å giftes bort i Pakistan, selv om venninnene hennes mener hun er gal, hun er jo alt for ung. Jeg tenkte at dette må man jo lese, men ble litt i tvil etter at Khan hadde lest sitt utdrag, jeg synes språket virket litt hakkete og litt klisjepreget, men siden man jo ikke kan forlange at forfattere skal være eksperter på å lese høyt skal jeg nok gi Khans bøker en sjanse i alle fall.
På storskjermen flimret bøkene forbi i raskt tempo, men Sprengt monster av Christian Valeur, en bok om rabiat pubertet, hørtes såpass vill ut at jeg noterte meg at den må sjekkes ut.
Vi kom til sakprosa, der jeg hang meg mest opp i to bøker om Afghanistan: Qais Akbar Omars Og festningen hadde ni tårn som er en oppvekstskildring og Kristin Solbergs Livets skole om en jordmorskole. Vi fikk også presentert den boka fra Aschehougs høstliste det er minst sjanse for at noen vil få meg til å lese, nemlig Åndenes makt. Men jeg tok pliktskyldigst bilde av Tom Strømnæss i alle fall, selv om jeg ikke vil ta i hverken boka hans eller tv-programmet den er basert på med ildtang.
Han var forøvrig langt den proffeste presentøren på scenen denne kvelden, inkludert forlagsfolkene, det skal han ha.
Etter en pause der det var pizza å få begynte vi på det lange lerretet skjønnlitteratur for voksne.
Den føste boka jeg noterte «må sjekkes» på var en diktsamling av Lars Olav Seljestad: Storspring – fabrikkdikt, utdraget vi fikk på storskjerm ga mersmak.
Jan Kjærstads siste bok heter Menneskets vidde, som han sa i videoen vi fikk se «fordi jeg tenker at vi forfattere har brukt nok tid på å utforske menneskets dybde.» Det fikk meg til å trekke på smilebåndet, det gjorde også omslagsdesignen til Menneskets vidde, jeg får nesten lyst til å kjøpe boka for å ha den på utstilling.
Jeg noterte igjen at jeg har lyst til å lese Cathrine Evelid. Om det blir Dinglen & Ramona, som er årets bok, eller Mamma er en countrysang som kom ut i fjor jeg plukker opp først vil vise seg.
Det var tid for nok en lys levende forfatter, denne snakket dansk og het Christian Jungersen. Hans bok Du forsvinner tar opp noe av det samme temaet som Saturday av Ian McEwan som jeg nettopp leste, nemlig spørsmålet om identitet i skjæringspunktet når nevrologiske sykdommer slår inn.
Sist ut av de lys levende forfatterene var Sidsel Dalen som med boka 21 dager har skapt en spenningsroman om korrupsjon i oljebransjen.
Via særdeles fake live-link fra New York (ok, det var ganske godt lagd, men jeg tror ikke et øyeblikk at det var live) kunne Jo Nesbø «avsløre» at han jobbet med finpussen på en frittstående roman med tittelen Sønnen. Jeg har fortsatt ikke lest Gjenferd og Politi, så jeg har ikke Nesbø-abstinens, men kanskje noen andre har?
En inspirerende kveld var det, jeg håper jeg får til å være med på flere slike etterhvert. Neste år skal jeg følge bedre med på hva forlagene melder om slikt.
Jeg kikket etter andre bloggere, men så ingen jeg kjente igjen, men så var det også ganske mye folk tilstede. Gråblekka var i alle fall også der, og har blogget om de bøkene hun ble mest nysgjerrig på.