Med hjem fra Oslo, del 1

Her er bøkene jeg fikk med meg fra bufféen på bokbloggertreffet. Jeg gleder meg til alle sammen, nå gjelder det bare å få ryddet litt lesetid i kalenderen…

Ellen Marie Thelles Det bestandige, fra Tiden, har i følge anmeldelser stor gjenkjenningsfaktor for småbarnsforeldre. Med en ettåring og en seksåring i huset skulle det altså treffe meg ganske bra. Jeg hadde ikke hørt om den før jeg så den på bordet, men ble interessert etter å ha lest vaskeseddelen. Jeg klarer ikke å se at noen har blogget anmeldelse av den ennå, tips meg gjerne! Bokdama har bitt seg merke i den og har tenkt å lese. Det har også jeg, altså.

Linn Strømsbergs Furuset, fra Flamme, derimot, har jeg sett mange bloggere være begeistret for, så den nappet jeg fort til meg. Både Julie, Knirk, Rose-Marie og Elisabeth (Bokstavelig talt) har lest og likt boka, og den har et gjennomsnittlig terningskast på fem på Bokelskere. Jeg gleder meg!

Fun fact: Mine første minner er fra Furuset. Vi bodde der (i blokk) fra jeg var ca ett år til jeg var fire og et halvt. Jeg tipper kanskje ikke gjenkjennelsesfaktoren blir større av den grunn, jeg husker hovedsakelig sandkassen og kjøkkenet til bestevennen min.

Patrice Nganangs Mont Plaisant, fra Gyldendal, var den eneste oversatte boka jeg tok med meg. Det kommer av at det var den eneste jeg fant som var oversatt fra noe annet enn engelsk (det var mange oversatt fra engelsk jeg gjerne skulle lest, men de vil jeg altså lese på orginalspråket). Handlingen i boka er lagt til Kamerun på begynnelsen av 1900-tallet, ikke bare et nytt bekjentskap for meg, men for mesteparten av verden i følge forlaget, siden det er en lite beskrevet del av verdenshistorien. Det skal bli interessant.

Litt sakprosa må til innimellom, og Da det personlige ble politisk, redigert av Hilde Danielsen og utgitt av Spartacus, fanget oppmerksomheten min. Jeg var jo litt liten når kvinnekampen på 70-tallet ble utkjempet (til å begynne med var jeg ikke født en gang), men jeg hadde politisk aktive foreldre, så jeg er oppvokst med mange av diskusjonene boka tar opp. Det skal bli interessant å se dem fra et forskningssynspunkt, for meg er det i høyeste grad personlig fortsatt.

Trine Vollans Stockholm, fra Schibsted, plukket jeg opp delvis fordi Vollan er debutant. Romanen er skrevet i du-form, og sist jeg skulle lese en bok skrevet i du-form gikk det ikke så bra. Det blir spennende å se om Vollan får det til bedre (i mine øyne). Beas bokhylle har anmeldt boka, og var ikke overveldende begeistret, Bokvrimmel var på lanseringen i Oslo og har referat og bilder derfra.

Kjersti er en fiktiv person, helsing Kjersti er jo rett og slett en fantastisk tittel. Jeg kunne ikke la boka ligge. Boka er utgitt på Flamme og er Kjersti Wøien Hålands debut. Dikt leser jeg egentlig alt for lite av, så jeg gleder meg til å ta fatt på denne. Julie har anmeldt boka og skriver at den er «Litt sår, litt morsom, veldig troverdig.» Det høres lovende ut, synes jeg. Og så er den så fin! Flamme har gjennomgående en kul stil på omslagene sine.

Det som er sant av Magnhild Bruheim er i følge Samlaget «ei høgaktuell bok om sex, vennskap, overskriding, grensesetting og hemningslaus ryktespreiing på sosiale medium.» Jeg føler det er greit både å ha lest noen slike historier og å ha dem tilgjengelig på hylla etterhvert når døtrene skal begynne å navigere nettets sosiale irrganger. Jeg håper den er bra og at den både får meg til å tenke og kan brukes snikpedagogisk etterhvert.

Magnhild Bruheim har forfatternettside der hun blant annet har egen blogg. Ellers er det skrevet om boka på Je læs!, som er Ringsaker biblioteks barne- og ungdomsbokblogg og på Svovelpikene, som er en skolebiblioteksblogg.

Beina i gitaren av Sunniva Relling Berg er også en ungdomsbok og også fra Samlaget. Gro Jørstad Nilsen har skrevet et langt innlegg om boka på Barnebokkritikk som jeg nok skal vente med å lese til jeg har lest boka selv. Lena på Les mye var begeistret og Aina Basso har også lest den. Sistnevnte var en ny blogg for meg, den skal definitivt legges til i Feedly.

Siste boka i denne bunken, Teresa Birnas bortgang av Victoria Bø, fra Schibsted, har jeg klart å overse tidligere, til tross for at jeg må ha bladd meg forbi innlegg fra både Rose-Marie, Anita, Beathe, Karin, Mai Lene og Kasiopeiia. Ganske imponerende sløvt, rett og slett. Men ved bufféen sto noen og snakket pent om den, så da plukket jeg den med meg, like gjerne.

So many books, so little time.