Jeg kom aldri så langt som til å bidra til Beates «bokelskeres favorittbøker», ei heller til Elins tilhørende prosjekt om de verste bøkene, men jeg kan jo blogge om det allikevel?
Først vil jeg framsette en teori om at dette ikke er en liste over de verste bøkene folk har lest, men over de mest oppskrytte. Den verste boka jeg har prøvd å lese i det siste har jeg ennå ikke klart å blogge om, så grusomt dårlig var den, men den type bok dukker i liten grad opp på denne lista. Her er derimot flust av den typen bøker som «alle» sier er så fantastiske og så forsøker du å lese den og tenker «Meh». Og boka er kanskje ikke egentlig spesiellt dårlig, den er bare så usannsynlig mye mindre interessant enn alle skal ha det til, og så blir du irritert og bestemmer deg for at du skal i alle fall IKKE skryte av at denne boka er så bra. Nå har jeg jo ikke lest alle bøkene på lista, på langt nær, så det er mulig at noen av dem faktisk er riktig elendige, men de jeg kjenner igjen og som jeg ikke liker har jeg i hvert fall det forholdet til. Wuthering Heights, for eksempel. Det er en ganske god bok, egentlig, men når folk tar av og bejubler den som den største kjærlighetsromanen noensinne (og det gjør de, tar av, altså, og bejubler) da tenker jeg at dette vil jeg ikke være med på, blir sur og gretten og sier noe sånt som at det er en av de verste bøkene jeg har lest. Men det er altså ikke sant, for Wuthering Heights inneholder en fascinerende historie og til dels utmerkede personskildringer i tillegg til å bruke noen virkelig interessante fortellertekniske grep. Men romantisk er det IKKE.
At jeg ikke har lest fler av bøkene på lista tror jeg nok kommer av en kombinasjon av at jeg skyr bøker som blir «hypet» av frykt for nettopp motreaksjonen beskrevet over og at jeg har en viss nese for hva slags bøker jeg kommer til å like (eller kanskje helst for hva slags bøker jeg IKKE kommer til å like).
Nuvel. Den komplette listen kan dere lese på Elins blogg, men her kommer mine betraktninger om de bøkene jeg har lest:
5. Behn, Ari – Trist som faen
Jeg gjorde et forsøk på å høre lydboka. Konklusjonen var at tittelen stemte. Dette VAR trist som faen.
10. Brontë, Emily – Wuthering Heights
Se over.
17. Clarke, Susanna – Jonathan Strange and Mr Norrell
Denne elsket jeg, og jeg kan nok ha kommet i skade for å skryte uhemmet av den til en eller annen ulykksalig person som deretter forsøkte seg på å lese den og tenkte «Meh» og ble irritert.
22. Conrad, Joseph – The Hearth of Darkness
Det er leeeenge siden jeg leste Heart of Darkness, men jeg husker den som en fantastisk bok.
25. Dickens, Charles – Oliwer Twist
Jeg har lest ca. første halvpart. Jeg og Dickens kommer ikke overens, men verste bok? Nei.
29. Fielding, Helen – Bridget Jone’s Diary
Jeg er Bridget-fan, men skjønner at dette ikke funker for alle, særlig fortellerstilen kan nok bli ganske irriterende.
30. Flaubert, Gustave – Madame Bovary
Å så enig. Traurig roman. Hvorfor dette er en klassiker har jeg aldri skjønt.
36. Golding, William – Fluenes herre
Jeg tok med denne på ferie og skummet mesteparten, men rakk ikke lese den ferdig før vi skulle hjem. Dumpet boka uten å ha lest slutten og følte vel ikke at jeg hadde gått glipp av noe videre.
50. Kafka, Franz – Prosessen
Denne har jeg også bare lest halvparten av. Flere ganger. En fryktelig interessant bok å diskutere, men av en eller annen grunn klarer jeg altså aldri å lese hele. Kanskje jeg skal lage meg et lite «les ferdig Prosessen»-prosjekt?
54. Keyes, Marian – Angels in L.A.
En av Keyes’ dårligere bøker, hovedsakelig spolert av en elendig slutt.
65. Loe, Erlend – Naiv, super
Jeg har forsøkt å høre på Naiv, super på lydbok lest av forfatteren selv og måtte slutte før jeg gikk postal på bussen av ren irritasjon.
66. Loe, Erlend – L
Meh.
72. Moliere – Misantropen
Elsker.
82. Petterson, Per – Ut og stjæle hester
Litt meh. Har visst glemt å blogge om den, men har skrevet følgende på Bookcrossing: Jeg ble nok en gang minnet om hvorfor jeg leser så lite norsk samtidslitteratur. Synes slett ikke dette var dårlig, men det var liksom ikke helt den store opplevelsen heller.
91. Salinger, J. D. – The catcher in the rye
Joda. Bra bok, men kanskje ikke det uforlignelige mesterverket enkelte skal ha det til. Har lest bedre bøker, for å si detsånn.
101. Tolkien, J. R. R. – Lord of the Rings
The Fellowship of the Ring var meh, Two Towers var fantastisk, Return of the King var gudsjammerlig langdryg.
104. Undset, Sigrid – Kristin Lavransdatter
Vi leste Kristin Lavransdatter på videregående og jeg mener å huske at jeg skrev en boklogg (ikke blogg, nei) der jeg sammenlignet deler av den med Margit Sandemo sine bøker og konkluderte med at sistnevnte gjorde en bedre jobb. Det var riktignok mest for å provosere norsklæreren, men jeg hatet virkelig Kristin Lavransdatter.
Jeg hadde i hvert fall ingen høye forventninger til Nattsøsteren av Unni Lindell, og holder fortsatt fast ved at det er det dårligste makkverket av ei bok jeg noen sinne har lest. 😉
Men hvorfor leste du den da? Du hadde vel hørt om den før? Eller var den så ny at ingen andre hadde lest den? Jeg har f.eks. svært lave forventninger til Da Vincikoden, og derfor leser jeg den ikke. Av og til leser jeg bøker som jeg ikke tror jeg kommer til å like fordi noen jeg kjenner insisterer på at jeg MÅ (men jeg har etterhvert lært å ikke falle for sånt), og det er sjelden man blir positivt overrasket i sånne situasjoner, men når jeg leser bøker som jeg ikke har spesielle forventinger til i ene eller andre retningen er det gjerne ting jeg har funnet tilfeldig og ikke hørt om noe annet sted. Noen få sånne har vist seg å være riktig elendige, men da kutter jeg bare ut og ville ikke kommet på dem i forbindelse med enn sånn liste som dette, derimot kunne jeg sikkert kommet opp med Madame Bovary jeg også, nettopp fordi jeg synes den er traurig og blir fortalt at den er et mesterverk…