Bøkenes ABC – P er for Pappa

Pappa har bursdag på fredag og jeg har ingen gode idéer til hva han kan få. Meeeen, vi finner vel på noe. Vi har i alle fall kommet til P i Lilla Os alfabet:

Pseudonymer används ibland av författare. Vad tycker du om det? Vilken pseudonym skulle du rekommendera oss att läsa?

Jeg har forståelse for at forfattere bruker pseudonymer i en del sammenhenger, men blir irritert dersom det gjøres et stort nummer av det – f.eks. rundt slike bøker som Primary Colors og Kongepudler. Før i tiden var det jo vanlig med mannsnavn eller kjønnsnøytrale navn som pseudonymer for kvinnelige forfattere, søstrene Bronte som ble til brødrene Bell, f.eks. Ikke er den praksisen helt borte nå heller, det er fortsatt ganske vanlig innenfor sci-fi og fantasy vet jeg. Andre forfattere velger å bruke pseudonym når de skal skrive i en annen genre enn de har gjort før. Noen ganger kan man vel mistenke at det har noe med oppfattelsen av seriøs vs. kiosklitteratur å gjøre, og da er kanskje ikke motivet det mest prisverdige, men jeg synes allikvel det kan være litt nyttig, da det gjør det lett for den potensielle leseren å skille mellom den ene og den andre typen bøker av en og samme forfatter.

Det finnes mange gode bøker utgitt under pseudonym, en jeg kan anbefale er Bernhard Borges De dødes tjern. Jeg er også stor fan av Robin Hobb, som også har gitt ut bøker under et annet pseudonym, Megan Lindholm. Om det står det ene eller det andre på boken er det ganske sikkert en bok verdt å lese.

Vem är din favoritpappa i litteraturens värld?

Tja. Den jeg leser oftest om for tiden er Barbapapa. Ellers har jeg stor sans for Mr. Bennet, selv om han nok ikke egentlig gjør alt som han burde i forhold til døtrene sine ender det jo godt til slutt – og han er i det minste i besittelse av god, gammeldags engelsk «wit».

Popularitet vs. kvalitet. Vad har du för åsikter om detta dilemma?

Det er vel ingen motsetning mellom de to, selv om jeg alltid blir litt skeptisk når en bok blir veldig populær. Det er mye av det som ligger på toppen av bestselgerlistene som jeg ikke har lyst til å lese, men på den annen side er det mye som det selges lite av som jeg heller ikke har lyst til å lese. Problemet når noe blir for populært er også at mine forventninger kan bli for høye i forhold til det boka klarer å innfri, slik at leseropplevelsen blir en skuffelse selv om boka egentlig er ganske bra – ganske, men ikke så fantastisk som alle skal ha det til.

Pocket eller inbunden?

Jeg samler på bøker av enkelte forfattere, og da skal det helst være innbundet og førsteutgave. Før ville jeg helst ha innbundet av alt annet også, men nå har jeg innsett at pocket tar mindre plass og er lettere å bære, så nå kjøper jeg ofte heller det (og av og til heller en innbundet, gjerne førsteutgave, i bruktbokhandel senere, om jeg finner ut at jeg vil ha boka på hylla til «evig tid»). Men det skal være ekte pocket, ikke bastarden kalt «trade paperback» som er minst like stor og tung som den innbundne utgaven og dessuten nesten like dyr.