Det virket logisk å fortsette med Morgengaven når jeg var ferdig med Vinterbarn, og det viste det seg da også virkelig å være – hovedpersonen i Morgengaven er nemlig en av kvinnene fra fødestuen i Vinterbarn. Morgengaven handler riktignok ikke fullt så mye om barn, selv om de også spiller en rolle. Temaet Mørch tar opp er nemlig den etter hvert så klassiske problematikken om kvinnen som vil ha alt – eller forsøker å være alt – hustru, mor og selvstendig yrkeskvinne (i dette tilfellet keramiker). Mørch skriver sikkert og overbevisende som alltid, men jeg har litt problemer med konklusjonen hennes (om man kan kalle det en konklusjon, da) – uansett en bok det er verdt å lese.