Mønster og instruksjoner på tysk var jo et lite eventyr, så det første jeg gjorde var å kjøre instruksjonene gjennom Google translate og så gå gjennom og rydde opp i språket (særlig sømfagsord, Google var ikke så god på de) og sjekke at jeg faktisk skjønte hva som skulle gjøres. Så var det bare å sette i gang. Enkelte ting har jeg forenklet, jeg droppet løpegangen i livet og snor i hetta, til gjengjeld har jeg sydd refleksbiser i en del sømmer, for å sørge for god synlighet i mørket.
Jakka har vært flittig brukt i godt over et år, og passformen er super, så mønsteret kan jeg absolutt anbefale.
Nå spekulerer jeg på å sy softshelljakke til meg selv. Det finnes veldig mye kule stoftshellstoff der ute, mens det som finnes i butikkene av jakker til voksne stort sett er ganske kjedelige, ensfargede greier. Ikke har de innebygd refleks, heller. Vi får se mot høsten.
Ja, ikke i Norge (ennå), men antallet mennesker på verdensbasis som dekker til deler av ansiktet ute i offentligheten har helt klart gått opp. Og folk syr, og syr, og publiserer gratis mønster og how-to-videoer og resultatet er at jeg får lyst til å prøve. Burde vi gå med maske? Jeg vet ikke, men jeg tenker at jeg i alle fall skal være i forkant sånn at om det kommer en offisiell anbefaling så har vi masker liggende klare.
Tettvevd bomullsstoff er det anbefalte materialet, så jeg hentet opp et utvalg quiltestoffer fra lageret, kjøpt… fåglarna vet til hva. Fordi det var på tilbud? Fordi jeg synes mønsteret var fint? Fordi det er kjekt å ha? Vel, det er jo kjekt å ha nå. Til for fant jeg noen meter med bomull fra IKEA, Ditte i blått, kjøpt på grunn av et kostymeønske eldstemann hadde for noen år siden som det aldri ble noe av og som ikke er aktuelt lenger.
Mønster finnes det utallige av. Jeg har sett flere videoer, blant annet denne: Craft Passion – Official face mask sewing video tutorial. Hva som gjør den “official” er uklart, men den er grundig og tydelig. Metoden jeg har brukt for å lage kanal til neseklemme er derimot den samme som Lucky sew and sew beskriver i bloggversjon (ikke video). Hun forklarer også masseproduksjonsrutinen sin, om du skulle være interessert. Craft Passion har også mønster og foreslåtte variasjoner i denne bloggposten. Mine masker har altså både kanal til neseklemme og lomme til eventuelt ekstrafilter – kaffefilter er foreslått mange steder ser jeg.
Det mønsteret jeg faktisk har brukt i første omgang er nesten identisk som Craft Passion sitt og kommer fra Cricut. Har du en Cricut kan du bruke deres mønster til å kutte ut delene, men de har også en PDF for oss andre. Cricut sitt mønster er en smule større enn Craft Passion sitt, og siden det passer meg antar jeg de millimeterene trengs. Som neseklemme har jeg brukt dobbel piperenser og til snor “t-shirt yarn” (gjenbruk, yay) som enten kan knytes bak hodet eller til en hempe til å feste rundt ørene.
Opprinnelig hadde jeg tenkt å teste både denne “fasongsydde” typen maske og den andre varianten, firkantet stoffstykke med legg i siden. De fasongsydde sitter såpass godt at jeg er usikker på hva poenget med å teste de andre skulle være, men det er mulig riktig størrelse er viktigere med de fasongsydde, slik at om man skal sy til andre kan de med legg være smartere?
Nu vel. Samme hvilken maske du velger har den liten hensikt om du ikke bruker den riktig. Her er instruksjoner for hvordan ta på og av engangsmasker. De samme prinsippene gjelder for stoffmasker, men de skal selvsagt i skittentøyet og ikke i søpla (bare husk å fjerne et eventuelt filter). Siden viruset bukker under for såpe og vann skal normal klesvask holde, men bomull kan kokvaskes om man vil være på den sikre siden.
Video for å vise at masken sitter tett over nesa og at man altså faktisk puster gjennom den og ikke “rundt”:
Ellers fikk jeg jo igjen bevist for meg selv hvorfor jeg ikke syr ting for salg. Masseproduksjon ligger ikke for meg. Jeg klipte stoff til en 60-70 masker, men gikk lei og sydde bare ferdig ca halvparten. Så nå har jeg en bunke halvsydde liggende som ikke blir ferdigsydd med mindre det blir påbudt med maske.
Siden 2011 har vi hatt som fast tradisjon å fylle påskeegg med smågodt til alle (førskole)lærerene til ungene og dele ut siste dagen før påskeferien. I år ble det jo ikke sånn, kan du si. Men nå ligger det jo an til en gradvis åpning, yngstemann skal tilbake på skolen om en uke, og nettet (i alle fall min krok av det) har i ukesvis flommet over av “kaninposer”, og selv om det jo opplagt er ment som alternativ til påskeegg, så føles de ikke… like påskete? Så jeg gravde fram noen meter med egnet stoff fra lageret, fant et mønster på nett, sydde en test og gikk deretter i masseproduseringsmodus.
Metervis med kaninpose in progress: Her klippes ikke tråder mellom hver søm.
Jeg fulgte mønster og sømebskrivelse fra Creativ Company med en endring, jeg klippet utside og fór i en del hver, så slapp jeg sømmen i bunnen. 21 poser fikk jeg ut av disse to stoffbitene. Det er litt lite, så jeg får ta en runde til i kjelleren og ved maskina.
På testposen har jeg tegnet ansikt med tekstiltusj. Resten tenkte jeg ungene skulle få tegne på sjøl, og så må vi vel lage/skrive noen små kort med navn og vår-hilsen på. Posene trenger også en runde med strykejernet, men siden tusjen skal fikseres slår jeg to fluer i en smekk og presser ut sømmer samtidig da.
Jeg tenker at sånn som situasjonen er er smågodt lite aktuelt, så vi får finne noe godteri som er innpakket i år.
Jeg har forresten opprettet en egen instagramkonto for sømbilder (eller “fibercrafts” blir det nok). Jeg prøver å holde @Lattermild til å handle hovedsakelig om bøker, så da oppsto @lattermild_syr. Følg meg gjerne, og tips meg gjerne om andre jeg burde følge.
Nei, jeg snakker ikke om å tøye ut (selv om jeg, i motsetning til Pondus, mener det kan være lurt innimellom), men når jeg først fikk dreisen på overlocken ble det jo riktig så gøy å suse avgårde i stofftyper jeg tidligere har forsøkt å holde meg unna. Dvs alle stoffer med strekk. Joda, det går an å sy pene plagg med strekk på vanlig maskin også, men jeg mistenker (vel: vet) at det krever tålmodighet, og som jeg og Linda pleier å si: Når de delte ut tålmodighet gadd vi ikke å stå i kø. Så, altså, det ble bare sånn passe de gangene jeg prøvde meg. Brukbart, men ikke så bra som jeg hadde tenkt. Og så tar det laaaaaaaang tid å sy falsk overlocksøm med vanlig maskin (i alle fall min vanlige maskin), og da er vi tilbake til det med tålmodighet igjen.
Nuvel. Om du leser bokbloggen har du allerede hørt om noen av resultatene fra de senere måneders innsats, siden jeg har benyttet sjansen til å omtale noen av sybøkene jeg har brukt mønster fra. Men her kommer litt bilder.
Seksåringen er dinosaurfrelst. Vi har kjøpt både bukser og gensere med dinosaurer på i gutteavdelingen på H&M, hun bryr seg heldigvis ikke (i den grad hun overhodet legger merke til det) om at det bare er i gutteavdelingen man finner dinosaurer. Det er vel ikke noen stor nyhet for faste lesere at jeg synes de kunne droppet hele inndelingen og latt folk (unger!) velge det de ville selv, men der er vi altså ikke, selv i 2019.
Da er det desto hyggeligere å sy selv. Jeg fant verdens kuleste dinosaurstoff på Stoff og stil, og siden ungen var med på handleturen fikk hun velge hva jeg skulle sy, og da kom det ønske både om bukse og om kjole. Det falt seg sånn at jeg hadde både kjole- og buksemønster jeg hadde lyst til å teste, så litt etter litt kom hele antrekket på plass. Buksa ble sydd etter mønster fra Nostagisk søm: Bare blåbær bukse. Kjolen er Kløverkjole med lommer fra Heilt spesiell og Jubel. Ribb til begge er kjøpt hos Klar, ferdig, sy!
Halsløsningen på kløverkjolen er ikke optimal, så jeg har kjøpt mer ribb og planlegger å fikse på den. Jeg må bare få sneket kjolen ut av grepet til seksåringen først.
Jeg hadde tatt i litt når jeg kjøpte stoff, det har jeg en lei (eller heldig) tendens til å gjøre. Så når jeg skulle sy barselgave til den nyankomne babyen til venner av oss ble det dinosaurbukse der også, og så sydde jeg en bukse til etter Bare blåbær-mønsteret til storesøsteren for godt monn. Sistnevnte har visst nesten nektet å la buksa vaskes etter at hun fikk den, det er visst den mest komfortable buksa ever, i følge henne.
Nå er det bare smårester igjen, så nå får det bli prematur- eller dukkeklær av det siste.
Bare blåbær bukser blir det fler av. Jeg har klippet to til til de aktuelle seksåringene i et annet kult stoff jeg hadde liggende. Men jeg får vel også gjøre et forsøk på å modifisere mønsteret litt så buksene får lommer. Lommer må man ha.
Et annet mønster fra Heilt spesiell og Jubel, Gul bukse, brukte jeg til et lite redesign-prosjekt. Eldstemann hadde kjøpt en hettegenser på loppemarked som hen i etterkant ikke helt selv forso hvorfor var blitt med i posen. Den var nemlig størrelse XXL og rååååsa.
Hva var det hen tenkte?
Men seksåringen liker råååsa, og det var mye stoff i genseren, så den virket som et bra utgangspunkt for saks og nål.
Dette klassifiserer vel mer som gjenbruk enn redesign, siden jeg rett og slett klippet bort alle sømmer for å få størst mulig flate stoffbiter å jobbe med (ved redesign anser jeg at noe av poenget er å bruke elementer fra det opprinnelige plagget).
Her må det skjøtes.
Mye stoff var det, men ingen av bitene var lange nok til å bli bukseben uten skjøting. For å gjøre det mer interessant kjøpte jeg en liten bit jersey med bevingede enhjørninger (eller alicorns, som jeg etterhvert har lært at det heter) og lagde tittekanter i skjøtene og brukte det også på lommene.
Igjen bak fram, men her ser dere da lommene siden bildet er tatt fra siden…
Også denne buksa ble godt mottatt hos “kunden”. Noen småfrustrasjoner rundt mønsteret og instruksjonene har jeg allerede delt på bokbloggen.
The Hello Kitty was the lass’ idea… The pattern is from another Ottobre (I’ll check the issues and update). I didn’t want to “waste” the happy camper fabric on a lining which was not meant to show, so I used a scrap of blue organic cotton. The button is from stash (aquired in a big lot of buttons at a flea market). I must say I’m pretty pleased, I even managed to figure out the whole issue of the fly – something I’ve never sewn from scratch before. The instructions in Ottobre are pretty good, on the whole, though, so I will not claim any unreasonable honour from that.
I made one alteration to the pattern, since I cut it rather big (hoping it will last a while): I added button hole elastic in the waistband with buttons (again from that flea market stash) to enable adjusting it. A good thing I did, too, as it’s waaaaay too wide as is, but looks pretty good once tightened a bit.
No, I’m not dead, I’ve just been pregnant. I realise this may not really be a hindrance to blogging, but it seems it was for me. As of four days ago I am a mother of two, the kid has a little sister and we’re all doing well. And that’s pretty much all I have to say about that here on the blog.
Indirectly, another baby may well influence the contents of blog posts, though, as with the main purpose of this entry which is to show off a bit of sewing.
Every time I sit down to sew after a prolonged break, I curse myself for having forgotten just how relaxing and rejuvenating I find the activity. A few years ago I managed to attend a couple of whole day “workshops” where a few people from the forum at tettinntil.no met up just to work on our own sewing projects for a whole day. I remember at that time pointing out to the husband that that sort of day – to me – is better than a spa break.
Anyway, some weeks ago I succumbed to sound medical advice and let the doctors write me off sick, and suddenly – well, after a week or so of doing basically nothing – I had energy enough to actually start preparing for the baby’s arrival. One thing I realised we’d need was some sort of middling warm outer wear, as the clothes we have from the kid are all meant for mid-winter temperatures, which are unlikely to manifest i September and October (I hope!). So I had a look through a stack of Ottobre magazines and found a pattern I liked, went off to Stoff og stil to find some suitable material, and got to work. Here is the result, sans model:
I adore both fabrics, and am rather pleased that I purchased a bit more than required for this pattern. I’ve already made a skirt in the striped babycord, and am contemplating sewing a Mei Tai with both fabrics in the panel somehow, I just need to check that I have something suitable for the straps in an appropriate colour.
Before Christmas, on the 16th to be precise, I realised that there was to be a “nissefest” at the lass’ daycare the next day and that the only red garment she had was a pair of red tights, and those technically outgrown to boot.
A note on the concept “nisse”. Well, a Norwegian word of the day, if you will. Nisse is a noun, and can mean Santa Claus, but is as likely to mean something akin to gnome. That is, in the Scandinavian tradition, the nisse would live on the farm, unseen, and if treated well would care for animals and people, but if treated badly could really make trouble. Even those nisse that were treated well were fond of pranks, though. One of the things you should absolutely on no account fail to do if you wanted to keep your nisse happy was to leave out a portion of rice porridge on Christmas eve. These nisse are traditionally depicted with red hats, but normally wear a greyish knitted sweather and felted wool pants rather than the whole red get-up.
So when daycare have a “nissefest” the idea is that the kids dress up as little nisse, but they will also, most likely receive a visit from Santa Claus, so it’s all rather mixed up. Anyway, some sort of appropriate dress was expected, and I didn’t even have any idea where our red Christmas hats are (we have at least two, somewhere).
While searching for the hats, though, I found a long sleeved t-shirt that the husband got to wear at work last Christmas. Plenty of material in that, I thought and got to it:
I forgot to take a before picture, but here I've cut out the body of the dress (top left) using a top that fits the lass as a template.Cutting the arms, still using the top as a template.
Notice with the arm that I’m reusing the hem at the bottom of the original shirt, I also reused the neckline rib-finish in the neck of the dress. The less seams I have to sew, the better, especially when it’s a last minute rescue mission sort of project.
The result was pretty good, even if I do say so myself:
Yes, I've blurred her face.
The skirt is made from the bottom of the shirt, which I simply pinned on in four places with the same amount of fabric between them and pleated while sewing (also stretching the top part to create some natural pleats). The ribbon is there to hide the name om my husband’s employers which was printed on the front. On the back is printed “Merry Christmas” in quite large letters, which I left as is, it’s supposed to be a Christmas dress, after all.
The Sunday before we were due to move we went to a flea market. This was probably a bad idea, on the whole, but we were (well, I was) remarkably restrained. I purchased two plates and one tray for all of 7 kroner, and a sewing machine for 20 kroner.
At least I assume there's a sewing machine in there. They'd lost the key.
The only worrying thing is that considering this is my fourth sewing machine, and the second purchased within two weeks, I may have started collecting sewing machines…
FiggjoStavangerflintRosti tray
I’ve never even seen one of these before, but the manufacturer is undoubtable:
Rosti mark
We also purchased a shower curtain (which we need for the new flat) and a pile of books for the lass.
I was a bit optimistic earlier this autumn and signed up for a couple of swaps. Well, let’s say I haven’t been able to stick to the deadlines completely. I am contrite, and consistently a couple of days late. I must resist the temptation to sign up for more swaps in the near future. Anyway, one of the swaps was the Friendship Bag Swap hosted by the Quilting Gallery.
Here is the one I made:
I used the pattern provided by Rachel Griffith, because I’m lazy and because it really is quite a nice pattern, and I was rather pleased with the result. The bag is wee, cute as hell. I think I’ll have to make another one to keep.
Here’s a detail:
And here it is all wrapped and ready to go :)
A few days after I sent mine off, I received this little gem in the post:
Because I purchased two dresses this summer. One for wearing to a wedding and one because I found that first, and really liked it, so caved, but I couldn’t wear it to the wedding because it was black. So. Both dresses were on sale, though I’m not sure I really think that helps. (Well, it helps my finances, obviously, but not the “do not buy new clothes” angle.)
But the dress was sleeveless and, well, Scandinavian summers can be a bit unpredictable, so I decided I needed a bolero. And I had two of these tops in my wardrobe, one grey and one purple.
As they were too short for me in any case, and what do I need two pretty much identical tops for anyway, I chopped and spliced a bit on the purple one and got a bolero.
From the front:
And the back:
What I did, if you’re interested, was to cut off the frilly bit from the bottom, then cut a reasonable bolero shaped bottom hem free hand then sew the frilly bit back on. Very simple, but very effective, and frankly it looks much better on me as a bolero than it ever did as a top.
