Engelskmannen over alle engelskmenn er selvsagt William Shakespeare. Ingen over, ingen ved siden, for å låne et noe norskere slagord. Å reise til Stratford-upon-Avon er selvsagt en klisjé, allikevel er det en opplevlese. “Jeg har sett Shakespeares grav.” Sånt må man kunne si, og det kan jeg. Dessuten har jeg lest borti halvparten av skuespillene og skrevet endel essays om dem. Det om Othello ble jeg selv overrasket over innholdet i når jeg oppdaget det på nett noen år senere.
Andre blogathonere
Jeg er bare nødt til å lenke til twodolla.org. Wendy har fått folk til å sende inn bilder av toaletter, av alle ting, og legger ut ett bilde hver halvtime. Weird, men artig. Jeg har selvsagt sendt ett bilde av mitt toalett, så får vi se om vi kan få Norge representert i samlingen.
Where did the night go?
It’s suddenly daylight outside again. Which fits in nicely, as the light summer nights was one of the things I had intended to tell you about. To the very far north, past the polar circle, of course, we have the midnight sun, which is all very spectacular. However, the consequences of this is that further south the ‘night’ in the middle of summer is basically a sunset that turns into a sunrise, the sun just dipping below the horizon and no chance for darkness to set in. It’s later in the summer now, so it goes almost dark for a few hours, but you hardly notice it normally – I don’t make a habit of being awake at this time of the morning, either.
Jag trivs best i öppna landskap
Det er noe med Britiske strender også. Ikke at jeg ikke liker norske fjorder. For all del. Men jeg har bodd ett år ett kvartal unna denne stranden og jeg savner den.
Unforeseen snag
Eeek. I had not foreseen this. I probably should have but I was busy being worried about sleep deprivation. My back is acting up. Apparently 14 hours at the computer is not being appreciated. I’ve got this rogue disk in my lower back which isn’t quite ‘slipped’ but every now and again it reminds me that it could slip if it wanted to and presses on the sciatic nerve. Hence I now have constant pain down my left leg.
Ouch.
Don’t worry, though, I’m too stubborn to let that stop me.
Having talked about the fjords
I guess it’s time to mention the forests. We have a lot of trees in Norway, many of them in the area called Finnskogen (‘The Finn Wood’, which spans the border with Sweden). If I had to chose between the ocean and the woods, the woods would have no chance – luckily I don’t have to chose.
Ikke akkurat tåke
Jeg lette etter de nevnte tåkebildene, og fant noen bilder fra Dragvoll, men ikke akkurat i tåke. Her er ett av en serie bilder jeg tok av monumentet kjent som ‘prekestolen’ (for alt jeg vet heter det faktisk det) i lav januarsol.
Food
On the subject of matpakker; time for some fuel:
Creepy
Eller ikke. Jeg liker kirkegårder generellt, de er fredlige steder med mulighet for å kontemplere livet, døden og kjærligheten. Men Britiske kirkegårder bedre enn de fleste andre. Sånn som denne i Aberdeen (jeg likte kontrasten mellom de gamle gravstenene og den hypermoderne bygningen i bakgrunnen – som er så lys fordi den reflekterer solnedgangen.
Musikk tel arbe’
Jeg har satt igang De Derreathon på stereoen. Har ikke kommet lenger enn til Tøffe Tom på Den Derre, men Jenter & Sånn og Gym ligger klar i de andre ‘fatene’ i spilleren, og Slå meg på kan jeg vel også få tid til innen klokka tre i morgen.
Takk himmelen at jeg er over halveis.