Sol

Jeg sitter med ryggen delvis vendt mot vinduet, og akkurat nå har jeg solen temmelig rett bak meg. Formodentlig for å hindre ubehagelig gjenskinn i dataskjermen har bygningen jeg sitter i slike fine sensor-styrte persienner som går opp og ned og åpner og lukker seg automatisk.

Problemet er bare at sensoren slett ikke sitter på et sted som får samme mengde sol som mitt vindu. Persiennene går sjelden ned før ti om formiddagen og klokken fire tar de kvelden (det siste er jeg tilbøyelig til å ta som et hint om at det er på tide å gå hjem, til tross for at jeg heller sjelden er på jobb før nærmere halv ni). Vi har gardiner, men de er hvite.

Så akkurat nå er mesteparten av venstre side av skjermen min uleselig – tapt i lav høstsol. det er da pent, bevares, men neppe bra for øynene og noe ødeleggende for konsentrasjonen.

Hurra for et automatisert sammfunn. Jeg tror jeg skal ta meg en tur bort til tekjøkkenet og hente meg en kopp med veske som er “almost, but not quite, entirely unlike tea”. Eller kaffe.

Søvnløshet

Jeg har alltid ment at noe av det mest irriterende som finnes når du ligger søvnløs er å ha en annen person i rommet som sover, fordi frustrasjonen over ikke å få sove blir forsterket av en form for misunnelse når du hører det jevne åndedrettet deres.

I går kveld tok jeg meg i å tenke at det var kjedelig at det var så stille i rommet, at når man ikke får sove er det hyggelig å ha noens jevne pust å høre på.

Jeg mistenker at det kommer an på hvem denne noen er.

Monday morning

Another weekend gone by too quickly, despite turning the clocks back Sunday morning and gaining an extra hour.

My flat looks like it’s been bombed. Partly because I really, really need to do the washing up. Really. There’s just been better things to do lately. The other reason is that I now have a whisky cabinet. The little cupboard I used to keep the whisky in overflowed onto the floor months ago, and last week my employer was emptying out the offices they used to be at (before I joined the company), letting us take away what furniture we wanted for free, and I got three sections of cupboards to put on top of each other – the bottom one having doors of solid wood, the two top ones being glass-fronted.

Naturally, I had to put it up immediately. Unfortunately, the only way to make room for it was to take down one of the bookcases (the one that mostly held videos and photography paraphernalia). The bookcase, of course, can be flat-packed. The contents, however, cannot. So they’re all over the place.

I need time to sort it out, therefore, but to imagine that if the weekend had been longer I would have would be to kid myself. No doubt the extra time would have been spent the same way the rest of the weekend was – gallivanting about Bok i Sentrum, watching series 2 of MASH, zipping through the slides from Scotland and, well, smooching a lot – spending time with the boyfriend, in short. We celebrated 100 days on Friday. An interesting “anniversary”. I’m considering calculating when our 1000th day will be, it’s a pleasing sort of number and ought to be celebrated. Plenty of time to work that out, though.

Voice in my head: Shania Twain – No One Needs to Know

Job? That’s a new concept.

No Friday Five, so here’s yesterday’s Thursday Three instead:

1. What would be your ideal job?
Well, Ive got this idea that I want to run a combined pub (of the kind that serves real ale & cider and has an excellent malt whisky selection, naturally) and second-hand bookshop in some relatively small town in Scotland (or Wales, or England, whatever). And I’d do free-lance or hobby-based web design and such on the side, of course. I think I’d like that.

2. What job are you most likely to get?
Well, how about the one I have at the moment? I got that, didn’t I?

3. What job would be your idea of hell?
Job-wise, you mean? Anything too repetitive or where I’d have to deal with people constantly would be bad. As I’m reminded every time I have to take a call at work, I couldn’t do telephone support full-time. And telephone sales would probably have me ready to jump off a cliff in a week (if I lasted that long).

Et spørsmål

Dersom du ringte et telefonnummer og spurte om å få snakke med X og fikk beskjed om at du i stedet var kommet til Forsvarets Sanitetsavdelings videokonferansenummer og at du derfor var “direkte på tv” og når du hadde lagt på og ringt nummeret en gang til og fått samme stemme på tråden, ville du fortsatt å prøve det samme nummeret et ukjent anntall (men minst to) ganger til?

Ikke det, nei. Da var det ikke deg som ga oss en god latter i går, da.

Slides galore

I’ve just been to pick up the developed slides from the last Scotland trip. I seem to have spent most of my time trying to catch a certain person unawares. Well, at least there are pictures of people for once, normally what I come home with is just a lot of flowers and buildings and such. Not that there’s not a lot of that this time. There are pictures of the insides (where allowed, and some where not really allowed…) and outsides of all the distilleries we visited and all the other stuff that normally catches my eye on a trip like that. Hence the massive amount of pictures this time. One-and-a-half weeks, 10ish times 36 pictures. It will take some time to sort through them. And when I’ll get around to scanning any is an unanswerable question. We’ll see. Eventually.

Voice in my head: Michael Wiehe – Hemmet

Vann, vann, vann

I går benyttet jeg anledningen da jeg først var i Trondheim til å gå på Pir-badet, og det var lurt, tror jeg. Jeg hadde på en måte glemt hvor aldeles utrolig deilig det er å svømme. I går ble det 2000 meter, og hvis jeg ikke hadde hatt planer om å komme meg opp til samfunnet for å se beundrende på mens Martin holdt sigarkurs (sitt andre for dagen, riktignok), hadde jeg visst kunnet fortsette – vel, ikke i det uendelige, selvsagt, men en del flere meter.

Og jeg som hater trening.

Man må derfor vurdere om det kunne være mulig å få somlet seg til å gå på et av Oslo-badene av og til. Litt trist at vi, så vidt jeg vet, ikke har noe som kommer opp mot Pir-badet når det gjelder variasjon og slikt, men på Tøyenbadet er det i hvert fall 50 meters basseng. Og det er jo faktisk det vesentlige dersom man skal svømme. Vannsklie har de forresten visstnok også. Dette må undersøkes nærmere.

Den store fordelen med Tøyenbadet er forresten at enkeltbillett der koster 60 kr. Enkeltbillett på Pir-badet kostet 110…

I dag er jeg selvsagt støl i overarmer og skuldre, men det er kanskje heller et tegn på at jeg burde svømme oftere enn at jeg burde la være.