Lommeslynger for alle penga

Ok, ikke alle, da…

Har litt sy-dilla for tia, så det må man jo utnytte. Først hadde jeg tenkt å sy en “skotsk” bæredings til skottlandsturen (vi drar på mandag). Da lærte jeg noe nytt… “Skotskrutet” har jeg alltid brukt som en direkte oversettelse av “tartan”. Sånn brukes det ikke i norske sybutikker. Der er “skotskrutet” riktignok tartan-mønstret, men det referer til en spesifikk tartanfargekombinasjon. I hvert fall må det ha rødt i seg, tydeligvis. Jeg var nemlig innom flere stoffbutikker og spurte etter skotskrutet stoff og fikk som svar at de var tomme og ikke fikk tak i mer. Når jeg kikket litt nærmere i hyllene hadde alle tartan-mønstret stoff, og når jeg pekte på det fikke jeg høre at, joda, de hadde jo sånne ruter, men ikke de røde…

Vel. Utvalget var heller labert uansett, og de fineste stoffene var allerede klippet i sånne lappesømbiter på 30 cm. Så da fant jeg ut at jeg fikk sy litt lappesøm. Slynga er foret med svart bommulsstoff (fra IKEA) – kunne jo ikke akkurat stole på at lappesømssømmene skulle holde, dessuten blir det penere sånn. Denne er nok riktig størrelse, den satt mye bedre enn den med øyenstikkerne.

Mage mot mage:

Patch-pouch

“Cradle”:

Patch-pouch

Og så har jeg sydd en piratlommeslynge av et fleecepledd fra Princess. Den ble jo litt kul, men litt for lang. Jeg skal sjekke om pappaen vil prøve den før jeg syr den inn, vi er jo ikke så veldig forskjellige i størrelsen, men det er mulig han er lengre over brystkassen. Ellers har jeg fleece nok til å sy en til, og det er jo ganske fort gjort…

Pirate pouch

Getting on the bandwagon

“Everybody’s” doing it. I think. Maybe. Registering at Facebook, that is. So I did, too. Not entirely sure why and wherefore – not least why I imagine I need yet another drain on my time – but, you know, curiosity killed the cat and all that. I’ve yet to locate any surprising people, but perhaps some surprising people will locate me if I hang around for a bit?

Time will tell.

Joggedress til ungen

Kan jo ta med denne også: I anledning St. Paddy’s kjøpte jeg en hysterisk grønn joggedress til meg, samt en ekstra bukse som jeg sydde om til matchende joggedress til ungen. Skal se om jeg ikke får tatt et bilde av dem ved siden av hverandre, men her er i hvert fall barnet – hen er mye søtere i sin dress enn jeg er i min uansett…

In da hood

Min første Mei Tai

Takket være Smulas fantastiske billedserie på Tettinntil fikk jeg endelig tatt meg sammen og forsøkt meg på Mei Tai-sying i går. Her er resultatet, og jeg er i grunn strålende fornøyd. Den ble superkomfortabel å ha på (til tross for at den ene skulderstroppen er vridd på bildene – jeg oppdaget det først etterpå).

Forsiden:
My first Mei Tai

Baksiden – men den er vendbar, så dette kan godt være forsiden også:
My first Mei Tai

Og actionbilder (ignorer mitt fantastiske antrekk, vær så snill…):
My first Mei Tai in action II

My first Mei Tai in action

Babysett

Kanskje litt dumt å åpne bloggen med ting jeg ikke har laget selv, men nå hadde jeg engang disse bildene liggende. Svigermor strikker så det fyker etter, og her er babyteppet og “hentesettet” hun strikket til Oda før hun ble født. Vi har brukt det mye, særlig jakka, lua, vottene og teppet (ikke så bruk for bukser og sokker når hun ligger i saueskinnsposen, tross alt). Både lua og sokkene har vi allerede fått i flere størrelser.

Babyteppe
Babyteppe detalj
Lue, sokker og votter
Bukse
Jakke

Nok en blogg?

Tja. Ikke at jeg trenger fler, når du ser på hvor ofte de andre blir oppdatert, men jeg tenkte det var kjekt å ha et samlet sted å vise fram hobbyprosjektene mine. Dessuten synes jeg det er greit å skrive på norsk for en gangs skyld, så denne blir helnorsk…

Selvsagt er noe av problemet at jo mer tid jeg bruker på blogg jo mindre blir igjen til å lage noe å vise fram. Jaja.

For foto, se relevant kategori i den generelle bloggen – og Flickr.

Happy new year

Big belly 1

I’ve been planning having a bit of a belly photosession for a while, and was beginning to think – what with my ability to procrastinate – that I’d never get around to it before the baby decided enough was enough and made its appearance. Well, I finally got around to it last night, before new year’s eve dinner, so that’s the belly (and some stretch marks) documented for posterity.

As usual, I’ll be summing up the year gone in 24 words some time soon. In the meantime, my one and only New Year’s resolution (seeing as I don’t normally make resolutions, I’m sticking to the one) is to take a refresher course in first aid as soon as possible. I’m pretty sure I would’nt muddle cpr and mouth to mouth completely, I have, after all, had that procedure repeated every few years since I was about ten, but it would be useful to have the symptoms of various other complaints repeated – heart attacks and such. And I suppose one of those courses that focus on first aid to children would be reassuring to have under one’s belt as well.