Skremmende om nettmobbing

Mirthful Leave a comment

Aftenposten har en artikkel om uthenging på nett i dag, med særlig fokus på barn. Det er skremmende lesing generellt, men det jeg finner særlig interessant er Facebooks reaksjon på henvendelsen fra datatilsynet:

Tiåringens bilde og videoklipp ble publisert av andre brukere, noe som krever samtykke fra avbildede som del av personvernet. Hvis du er en offentlig person kan du imidlertid falle utenfor denne beskyttelsen. Datatilsynets Slettmeg.no-tjeneste kontaktet Facebook for å be dem slette sider som omhandlet tiåringen. Facebook svarte at jenta nå er en «Internet celebrity», og ville derfor ikke fjerne innhold uten direkte krenkende ytringer. Det er et vanvittig «Catch 22» at et barn som er blitt kjent på grunn av hets anses som en offentlig person, og dermed mister retten til beskyttelse.

Tenk litt på det, før du klikker “Like” på Facebook neste gang.

I’m sorry, but I just don’t believe it

Mirthful Leave a comment

I received a comment on this blog yesterday:

Well, I read all your posts for now…I’llcome back tomorow for more great posts!

Actually, it was one of about 20 comments caught by the spam filter over the last couple of days (spam filters FTW), most of which are in the same vein, i.e. telling me how interesting my blog is in varying degrees of bad English. If you have a blog I’m guessing you get them, too.

This one stood out, however. All my posts happen to add up to quite a few. We were talking about our “internet history” at work just before the holidays and I realised – again – that I have been blogging for quite a long time. In fact, we’re coming up to my 9 year anniversary. I started the bookblog in February 2002. And then Roger suggested I needed to post about something other than books, so I started a general mish-mash sort of blog in April the same year. And though I’ve changed platform a couple of times and lost most of the oldest comments at some point a few years ago (I’ve actually got them backed up, they’re just not connected to the correct post anymore and so make very little sense), all the posts are available in the archives.

Hence if you just found my blog there is quite a lot to catch up on, even if there have been long periods during those nine years where I’ve written nothing for months. You’re not going to be able to “read all my posts” just like that, I wouldn’t actually neccessarily advice reading all of them, as a matter of fact, and even if you did, it would be more like “well, I FINALLY finished reading my way through you archives”.

SpamFAIL.

Nissekjole

Mirthful 1 Comment

Before Christmas, on the 16th to be precise, I realised that there was to be a “nissefest” at the lass’ daycare the next day and that the only red garment she had was a pair of red tights, and those technically outgrown to boot.

A note on the concept “nisse”. Well, a Norwegian word of the day, if you will. Nisse is a noun, and can mean Santa Claus, but is as likely to mean something akin to gnome. That is, in the Scandinavian tradition, the nisse would live on the farm, unseen, and if treated well would care for animals and people, but if treated badly could really make trouble. Even those nisse that were treated well were fond of pranks, though. One of the things you should absolutely on no account fail to do if you wanted to keep your nisse happy was to leave out a portion of rice porridge on Christmas eve. These nisse are traditionally depicted with red hats, but normally wear a greyish knitted sweather and felted wool pants rather than the whole red get-up.

So when daycare have a “nissefest” the idea is that the kids dress up as little nisse, but they will also, most likely receive a visit from Santa Claus, so it’s all rather mixed up. Anyway, some sort of appropriate dress was expected, and I didn’t even have any idea where our red Christmas hats are (we have at least two, somewhere).

While searching for the hats, though, I found a long sleeved t-shirt that the husband got to wear at work last Christmas. Plenty of material in that, I thought and got to it:

I forgot to take a before picture, but here I've cut out the body of the dress (top left) using a top that fits the lass as a template.
I forgot to take a before picture, but here I've cut out the body of the dress (top left) using a top that fits the lass as a template.
Cutting the arms, still using the top as a template.
Cutting the arms, still using the top as a template.

Notice with the arm that I’m reusing the hem at the bottom of the original shirt, I also reused the neckline rib-finish in the neck of the dress. The less seams I have to sew, the better, especially when it’s a last minute rescue mission sort of project.

The result was pretty good, even if I do say so myself:

Yes, her face is blurred.
Yes, I've blurred her face.

The skirt is made from the bottom of the shirt, which I simply pinned on in four places with the same amount of fabric between them and pleated while sewing (also stretching the top part to create some natural pleats). The ribbon is there to hide the name om my husband’s employers which was printed on the front. On the back is printed “Merry Christmas” in quite large letters, which I left as is, it’s supposed to be a Christmas dress, after all.

Oppsummering

Mirthful 3 Comments

Ja, det var kanskje ikke så dumt. Spørsmålsliste funnet hos Frk. Plosiv

1. Hva gjorde du i 2010 som du aldri har gjort før?

Gravde ut torv.

2. Holdt du nyttårsforsettene dine. Og vil du lage nye?

Jeg pleier ikke å ha nyttårsforsetter. Det virker litt unødvendig å vente til en tilfeldig dag midtvinters med å starte forbedringene, hvis man nå føler at forbedring er nødvendig.

3. Ble noen som står deg nær mor eller far?

En av mine beste venninner fikk barn nummer to. Og en av de andre ble nesten mor for første gang, men lille O har fortsatt ikke funnet sitt tidspunkt for å ankomme.

4. Døde noen som sto deg nær?

Nei, heldigvis.

5. Hvilke land har du besøkt det siste året?

Sverige, Skottland og Danmark. Blir vel mye det samme i 2011… Ja, og så Tyskland i jobbsammenheng.

6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?

Hobbyrom. Greit ønske, for det står hovedsakelig på egen oppussingsinnsats hvorvidt jeg får det eller ikke, så det skal vel ordne seg i løpet av noen uker håper jeg.

7. Hvilke datoer i 2010 vil du aldri glemme, og hvorfor?

Jeg er dårlig på å huske datoer. Øyeblikk jeg neppe vil glemme inkluderer drammen ved vannkilden til Laphroaig og at nykameraet streiket et par minutter etterpå. Det var en garantisak, men betød to uker på ferie i Skottland med et lite fillekompaktkamera i stedet for speilrefleks og alle objektivene. Surt.

8. Hva er det største du har oppnådd i år?

Å få flyttet, selv om det var teamarbeid, men vi har tenkt på saken i to år. Vi er omtrent like gode til å prokrastinere.

9. Hva var din største nedtur?

Tja.

10. Har du vært syk eller skadet?

Har vært mer forkjøla enn jeg synes er strengt nødvendig.

11.Hva var ditt beste kjøp?

Nyleiligheten.

2. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?

Snuppa, som egentlig er et englebarn.

13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?

Visse politikere var i alle fall med og bidro.

14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?

Leilighet. Ellers reise, bøker og whisky. Og en del leker – lego til meg og mye rart til snuppa.

15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?

Hele Skottlandsturen. Og Eventyrcruise med Bokklubben, med høytlesning av blandt andre Tor Åge Bringsværd. Flinke mannen.

16. Hvilken sang vil alltid minne deg om 2010?

Jeg har sjelden sånne sanger som minner meg om spesifikke år. Kan ikke komme på noe som har vært spesiellt for 2010. Det måtte være Jul i barnehagen av Hans Rotmo, siden jeg hørte den første gang på konserten 12. desember (hører ikke på radio noe særlig, jeg).

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du …
a. Gladere eller mer nedstemt?

Omtrent like glad.

b. Tynnere eller tykkere?

Omtrent like tykk. Ikke helt det som var planen, men skitt au.

c. Rikere eller fattigere?

Fattigere hvis man tar huslånet i betraktning, men den generelle økonomien er bedre, tror jeg.

18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?

Brukte alle bildene jeg tar til noe.

19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?

Totalt apatisk nettsurfing.

20. Hvordan vil du tilbringe julen?

I 2011 skal vi være hos mine foreldre. Gleder meg allerede.

21. Ble du forelsket?

Nei, bare fortsatte å være det.

22. Hvor mange one-night stands hadde du?

Ingen, selvsagt.

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?

Top Gear

24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?

Nei, jeg hater sjelden folk.

25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?

Ai. Generation A av Douglas Coupland er jeg akkurat ferdig med, og den var veldig bra, men om den er best i år? Ah, nei, sjekket bokbloggen, beste boka jeg leste i 2010 var selvsagt Tonje Glimmerdal av Maria Parr.

26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?

Skam og si så gjør jeg sjelden musikalske oppdagelser nå til dags. Beste musikkjøpet jeg har gjort tror jeg er Indranis sang med Maj Britt Andersen. Snuppa elsker den og jeg blir ikke gal av å høre den om igjen og om igjen, noe som vel er definisjonen på en vellykket barneplate. Jeg synger til og med med, særlig på “hvor er skoa-oa-oa mine hen”.

27. Hva ønsket du deg – og fikk?

Ny leilighet. Nytt kamera.

28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?

Roomba. Må muligens investere i 2011.

29. Hva var årets beste film?

Toy Story 3

30. Hva gjorde du på bursdagen din?

Det husker jeg faktisk ikke. Det er jo dårlig…

31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?

Snuppa. Og mannen.

32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?

Enkel. Tilfeldig.

33. Hva har holdt deg i mental balanse?

Mannen og snuppa. Foreldrene mine og broren min. Og internett.

34. Hvilken kjendis likte du best?

Uhm. Kjendis… Lillebjørn Nilsen rocker jo som vanlig, da.

35. Hva i politikken har opprørt deg mest?

Datalagringsdirektivet, særlig det totale mangelen på forståelse av hva problemene med DLD er fra politikere jeg ellers har en viss respekt for.

36. Hvem savner du?

Linda. Hun bor for langt unna. Det gjør forsåvidt Tone og Linda også. Blir du forvirret. Skal jeg nevne flere Lindaer?

Og så savnet jeg faktisk mormor litt ekstra i 2010, til tross for at det er 16 år siden hun døde.

37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?

Lille N. Uten tvil.

38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?

Det er ikke sikkert at det er noen dypere mening med livet, men det er kanskje helt greit.

39. En sangtekst som oppsummerer året.

Vi kan vel gjenta Robin Laing oppe fra høyre her:

People say that life is a drag,
they never stop telling me so.
I only know life drags me along
faster than I want to go.

Og julefreden senket seg

Mirthful 1 Comment

Jeg har brukt opp ferien min i år. Det vil si, jeg hadde en feriedag igjen når julen kom. I tillegg jobber jeg for en sånn arbeidsgiver som gir en dag fri i romjula, så jeg kan ha fri den dagen vi skal på slektstreffjuletrefest, noe som er praktisk. Jeg diskuterte litt med meg selv hvilken dag jeg skulle bruke feriedagen på og endte med lille julaften. Og det er jeg glad for, for på grunn av litt vel mye forkjølelse og andre uhumskheter i familien har vi liksom kommet litt på etterkantmed de juleforberedelsene vi hadde planlagt. Lille julaften fri gav meg tid til å pakke inn de siste presangene, og jeg og snuppa fikk lagd en ekstra presang til besteforeldre og annen familie, en idé jeg fant på The Folding Chair nå i juleinnspurten:

Julekuler med snømenn, laget av fingertrykk fra snuppa med hatt, øyne og nese malt av meg. Det er slikt man kaller teamwork.
Julekuler med snømenn, laget av fingertrykk fra snuppa med hatt, øyne og nese malt av meg. Det er slikt man kaller teamwork.

Og så fikk vi pyntet pepperkaker:

Man kan fortsatt se pepperkaken, altså er den ikke helt full av pynt.
Man kan fortsatt se pepperkaken, altså er den ikke helt full av pynt.

Neste år har jeg planer om å ha litt flere fridager igjen når vi kommer til desember, men vi får se. Det funker på denne måten også.

Med rettepenn i hånda

Mirthful Leave a comment

Jeg vet jeg tilhører mindretallet når jeg henger meg opp i stavefeil og grammatikk i ett sett, og jeg er jo for så vidt enig i at det viktigste er at budskapet kommer klart fram (men mener altså at det er større sjanse for at det skal skje dersom språket – teknisk sett – er korrekt). Med bakgrunn som korrekturleser – riktignok på hobbybasis – er det vanskelig å ikke sitte med en mental rettepenn når jeg leser.

Er det en blogg jeg leser er jeg overbærende med mye (men jeg foretrekker blogger der språket er godt) og synder selvsagt selv, tankene beveger seg langt fortere enn fingrene klarer å henge med på tastene av og til. I nettavisene blir jeg enten småirritert eller lattermild, litt avhengig av humøret og hvor ufrivillig morsom feilen er. I reklameskriv fra bedrifter er grammatiske feil ofte nok til at ellers interessante tilbud går i papirsøpla.

Når tilbyderen i tillegg må antas å ha brukt massive mengder penger på teknisk løsning, men ikke har spandert to minutter på korrekturlesing blir det hele bare, tja, patetisk – særlig når temaet for nettsiden er læring:

Ny nettportal for de yngste, lansert av Foreldre & barn
Ny nettportal for de yngste, lansert av Foreldre & barn

Kjære Foreldre & barn: Det heter “mellom 3 og 7 år” eller “fra 3 til 7 år” (alt. “på 3 til 7”). Enten eller. Man kan ikke blande ordene som man vil og få norsk.

I dette tilfellet tester vi kanskje tjenesten uansett, vel skulle jeg gjerne genierklært snuppa, men snart fire år er litt for tidlig til at denne typen dårlig innflytelse vil ha noen effekt (hadde hun vært 7, derimot, hadde jeg kanskje nølt mer, i hvert fall om det viser seg å være gjennomgående, ikke bare en enkeltstående tabbe på forsiden).

Oh, yes

Mirthful Leave a comment

I remembered one thing…

Last year I read about the Salvation Army in the lokal paper, how they were collecting Christmas gifts for people who lacked the resources to buy them and how people were actually wrapping up junk to donate. People are weird.

Well, it was the first time the fact that this sort of collection was taking place had penetrated my mind, and I filed it away for future reference. However, I had forgotten all about it until Deer Darling posted about their plans for donating gifts. But then I got my act together. We had various odds and ends about the house that were screaming for a more appreciative home. A children’s book I managed to buy in duplicate for the lass, one of the many Duplo boxes we purchased at 1/2 price and that has yet to be opened and that she really doesn’t need, the rather expesive pair of shoes I bought last winter that really didn’t work for my feet but which I had worn just long enough (about a week) to make bringing back to the shop not an option, so I’d considered selling them on finn.no, but not gotten roun to it. And so on. Yesterday morning we wrapped it all up properly and wrote appropriate gift tags. For good measure I added post-its with accurate descriptions of the contents, I figure it will help the organisers distribute and then they can easily remove the post-its them before actually giving the gift to a recipient.

And then we got the bus to town and handed the gifts to the Salvation Army.

Here in Trondheim they accept donations at the Christmas tree in the town square. Apparently the same is true for Bergen, and in Oslo it is rumoured that you can hand your gifts in at Fattighuset. Surprisingly, there doesn’t seem to be any information about the collection online, and I think I might send them an email and suggest they add it – it would be useful to know just where in other towns and guidelines for how to wrap, what to give, how to mark and so on.

In any case, I plan on making it a yearly tradition with us. So much of the charity we contribute to over the course of year is pretty intangible and “just stuff on tv”, but even now, at almost four, I think the lass got some of the point of this. And it seems particularly important to remember how lucky we are at a time of year when overspending is urged from every available advertising space.

Nå kan jeg jo si det…

Mirthful 1 Comment

…for nå har jeg shoppet selv. Bilder kommer.

CI Pedersen har tilbud på Mummi-krus og asjetter:

  • Krus 129,-
  • Dyp asjett 199,-
  • Asjett 229,-

Siden normalpris ellers er 199,- for krus (OBS! har som regel standardutgavene til 149,-) og 299,- for dype asjetter må man jo kalle det knalltilbud. Dere trøndere som samler, eller trenger julegave til noen som samler, er herved tipset.