Jeg tok bilde av Dagbladet på avisstativet på Gardermoen på fredag. Kanskje jeg får lastet opp bildet også, etterhvert, men i mellomtiden kan jeg jo fortelle dere hva som sto:

Slik var livet i SKREKKENS HUS
– Pyntet med engler
– Delte seng med barna
– Besatt av overgrepsbok

Nå har det seg sånn at Alvdal-saken ikke er særlig morsom. Faktisk forsøker jeg å la være å lese noe særlig om den, for jeg blir bare deprimert. Men, altså, to ting slo meg når jeg så denne forsiden:

1. Hahaha, nå må de snart fengsle alle interiørbloggerne.

2. Sjenker de som skriver avisoverskrifter overhodet en tanke på at barn også kan lese?

Så for å ta punkt 1 først, for vi kan vel trenge en god latter? “Pyntet med engler”! Visste jeg det ikke! Nå har vel ikke engler ennå vært tema i Magnhilds Shabby Fredag, men det er vel bare et spørsmål om tid, siden det helt klart faller i samme kategori som madonnaer, krusifiks, prinsesser og muligens sinkhus. Så hvis det å pynte med engler er en essensiell ingrediens for å skape et skrekkens hus må jo en del damer rundt om i landet være godt i gang. Akkurat det der humret jeg godt over for meg selv.

Journalistisk sett er det selvsagt bare slett arbeid. Det får hele oppsettet til å fremstå som en dårlig vits. Oooh, hun pyntet med engler – cue scary music. Osv. Hadde det enda vært noe de fleste anser som litt nifst – vampyrer eller noe sånt – eller noe som hadde med sex å gjøre – pin-up’er eller fruktbarhetssymboler eller noe. At jeg personlig ville finne et hus fullt av engler litt creepy trodde jeg egentlig at gjorde meg til en minoritet, men tydeligvis ikke.

Men så var det den mer alvorlige siden av saken. Egentlig kunne man vel tatt nesten enhver forside fra enhver tabloid som eksempel, men nå var jeg jo så godt i gang med denne. For jeg gruer meg til snuppa lærer å lese og jeg må begynne å forklare hva krigstypene egentlig sier. Og akkurat her står jo spørsmålene i kø for de stakkars foreldrene rundt omkring i Norge. For både det å pynte med engler og det å dele seng med barna sine er faktisk HELT NORMALT. Ok, i sammenhengen er i hvert fall den sengedelingen noe suspekt, men sånn for seg sjøl er det like lite sensasjonelt som å hjelpe barna å kle av eller på seg, for eksempel. Og hva folk velger å pynte med er da rimelig irrelevant uansett. Nå tror jeg neppe landets 7-åringer siden fredag har gått rundt og spurt seg om mamma og pappa egentlig er slemme siden de pynter med engler, men hva med de som har en kamerat som både har avslørt at de av og til deler seng med mor og som i tillegg har en glassengel i vinduet? Skal vi forvente at unger allerede fra de lærer å lese skal være fullt kapable mediekritikere? Trenger jeg, som voksen og nyhetsinteressert, å lese dette på forsiden? Gir det meg noe, egentlig?

Barneombudet klaget på dagens overskrift på Twitter i dag:

Dagbladet er uendelig vulgære i sitt valg av forside-tekst i dag. “Overgreps-festene” er langt over grensen. Også barn leser forsiden.

Jeg er helt ut enig i den også. Hva søren er en overgrepsfest? Jeg skjønner det ikke selv en gang, jeg har da i hvert fall ikke lyst til å forsøke å forklare det til en 9-åring.