Månedens tema på nettdagbok.no for juni er “Jeg gleder/gruer meg til sommeren fordi…” så da får vi vel tenkte litt på det, da.
Altså, hvorfor skulle jeg grue meg til sommeren? Det ville da være trist og leit. Dessuten er jeg ikke akkurat en sånn person som går rundt og gruer meg til ting i tide og utide. I hvert fall ikke til hele årstider.
På den annen side så er det vel ikke sånn at jeg gleder meg til sommeren som sådan, heller. Jeg gleder meg til å seile neste helg. Jeg gleder meg til at Harry Potter and the Order of the Phoenix kommer ut. Jeg gleder meg til Irlands-turen (med sleng innom Skottland på vei hjem) med Linda. Jeg gleder meg til flere rollerblades-turer med og uten Linda (den andre, det er to av dem). Jeg gleder meg til flere pikniker, flere hytteturer, flere grillkvelder og flere utecider. Jeg gleder meg til litt skikkelig tordenvær og til å gå ut i pøsregnet og bli gjennomvåt. Mye av dette er selvsagt “avhengig” av sommeren, i den forstand at det for eksempel bør være ok vær (utecider i snøstorm er litt lite fristende). Men ellers er vel årstiden ganske likegyldig. Jeg gleder meg sånn sett f.eks. like mye til høsten (seiltur i Skottland og høstfestival i Speyside, karatetreningen starter igjen) og vinteren (mulig snowboard-kurs, jul, Burns’ supper, hyggelige innekvelder med TP, hytteturer hvor pappa er nødt til å være med å spille kort fordi det er for mørkt til å lese).
Det er da så mye å glede seg til, egentlig.