…det er fredag ettermiddag og om noen få strakser har jeg tenkt å takke for meg for i dag og gå og ta en fredagspils (les: et glass rødvin).
Men først tenkte jeg at jeg skulle gjøre en innsats som flunkende nytt medlem av nettdagbok.no og skrive en liten snutt om en “livsforandrende tilfeldighet”, som er denne månedens tema.
I løpet av universitetsstudiene i Trondheim ble det klart at jeg “måtte” komme meg til de britiske øyer for å skrive Master og eventuellt Ph.D. Som tenkt så gjort og jeg satte meg ned for å skrive søknader. Den “opplagte” ble sendt av gårde, Cambridge (ikke Oxford, lang historie), men akk, de ville ikke ha meg (mulig at jeg burde brukt mer enn fem minutter på forslaget til oppgave?). Dersom jeg ikke kunne komme meg til Cambridge var jeg innstillt på at da skulle jeg til Irland. Men så hadde jeg en venninne (har, ikke hadde) som var Manchester United fan (er, ikke var), og som sa: “Manchester! Det er en fin by! Søk der!” Så gjorde jeg det. Innen jeg hadde fått ja fra både ditten og datten i Irland hadde jeg lest litt mer om Manchester funnet ut at studieopplegget der passet meg bedre enn det irske, så jeg takket ja til den plassen jeg ble tilbudt der.
Året i Manchester førte til mye rart, men viktigst, kanskje, til at jeg bestemte meg for at jeg ikke ville drive forskning allikevel, og at jeg derfor trengte et yrke (og fortrinnvis ett som ikke gikk ut på å undervise i engelsk, det eneste utdanningen min kvalifiserte meg til). Så jeg satt meg ned og tenkte: “Hva kan jeg, bortsett fra å lese massevis av bøker?” Og sånn havnet jeg i IT bransjen. Kort fortalt.
Hvem vet, dersom Linda ikke hadde vært fotball-fan hadde jeg kanskje sittet i et nedstøvet bibliotek i Cork i dag. Søren. Det hørtes egentlig ganske ok ut. Nå tror jeg jeg skal gå og drikke vin før jeg begynner å lure på om dette var en dum tilfeldighet å rippe opp i…