Kommentar kopiert fra Facebook, fordi det er et fryktelig dårlig medium for ting jeg kunne tenke meg å kunne lese igjen senere (og fordi det ikke akkurat gjør noe om jeg poster her av og til…):
Jeg skjønner ikke helt dette her. Hvis problemet er at barnetillegget for uføre kan gjøre det mer lønnsomt å være ufør enn å gå på arbeidsavklaringspenger, hadde det ikke vært en ide å standardisere ved å gi dem som kan gå på AAP like mye som de som er uføre får? Det er en mildt sagt j***g dårlig trøst for dem som nå kan miste så store deler av inntekten at de må flytte eller ta ungene ut av barnehage at det kanskje kan bety at det blir enklere for noen andre å velge AAP. Jeg tror dessuten at det er begrenset trivelig også for dem som eventuelt ikke har “valgt” AAP før fordi de da ville ende med å gå ned i inntekt at løsningen er: “Se her, siden du ikke vil gå ned i inntekt så kutter vi inntekten din som ufør slik at du like gjerne kan velge AAP”.
Og, seriøst, hvor mange mennesker snakker vi om her? ALLE jeg kjenner/vet om vil heller jobbe så stor andel som de klarer enn å “være en byrde for samfunnet”. For ikke å snakke om at vi jo alle vet at arbeidsgivere står i kø for å ansette folk som har vært ute av arbeidslivet en stund, bare kan jobbe deltid eller trenger tilrettelegging for å klare å jobbe. Yes, m’am.
Ja, og Erna er også mor, så hun forstår problemet. Jepp. Det blir faktisk nesten like dumt som når Fru Romney forsøkte å forklarer at hun og Mitt også hadde slitt med å klare seg som studenter, de hadde faktisk blitt nødt til *gisp* å selge noen av Mitts aksjer. Du er ikke helt der, Erna, men du er jaggu på samme jorde.
Foranledningen var denne artikkelen der Erna “svarer” Camilla.