Jeg vet jeg tilhører mindretallet når jeg henger meg opp i stavefeil og grammatikk i ett sett, og jeg er jo for så vidt enig i at det viktigste er at budskapet kommer klart fram (men mener altså at det er større sjanse for at det skal skje dersom språket – teknisk sett – er korrekt). Med bakgrunn som korrekturleser – riktignok på hobbybasis – er det vanskelig å ikke sitte med en mental rettepenn når jeg leser.
Er det en blogg jeg leser er jeg overbærende med mye (men jeg foretrekker blogger der språket er godt) og synder selvsagt selv, tankene beveger seg langt fortere enn fingrene klarer å henge med på tastene av og til. I nettavisene blir jeg enten småirritert eller lattermild, litt avhengig av humøret og hvor ufrivillig morsom feilen er. I reklameskriv fra bedrifter er grammatiske feil ofte nok til at ellers interessante tilbud går i papirsøpla.
Når tilbyderen i tillegg må antas å ha brukt massive mengder penger på teknisk løsning, men ikke har spandert to minutter på korrekturlesing blir det hele bare, tja, patetisk – særlig når temaet for nettsiden er læring:
Kjære Foreldre & barn: Det heter “mellom 3 og 7 år” eller “fra 3 til 7 år” (alt. “på 3 til 7”). Enten eller. Man kan ikke blande ordene som man vil og få norsk.
I dette tilfellet tester vi kanskje tjenesten uansett, vel skulle jeg gjerne genierklært snuppa, men snart fire år er litt for tidlig til at denne typen dårlig innflytelse vil ha noen effekt (hadde hun vært 7, derimot, hadde jeg kanskje nølt mer, i hvert fall om det viser seg å være gjennomgående, ikke bare en enkeltstående tabbe på forsiden).