Jeg elsker loppemarked

Ja, det gjør jeg.

Loppemarked på Rosten skole forrige søndag, vi var der rett før de skulle starte posesalg, så jeg fikk bunken ganske rimelig. Like greit, for de fikk alle kontantene våre og det ville vært fryktelig vanskelig å bestemme seg for hva jeg skulle legge igjen…

Damen jeg forhandlet med bemerket forresten om dynetrekkene at de jo var nyvasket og nystrøket (de var pent pakket i pose), som om det skulle gjøre dem mer verdt. Ok, damen, vel er jeg ikke verdens ryddigste og jeg kan ikke anklages for å ha rengjøringsmani, men tror du at jeg kjøper dynetrekk på loppemarked og bruker dem uten å vaske dem først?

(Nå har jeg forsåvidt slett ikke tenkt å bruke dynetrekkene som dynetrekk, men allikevel. Og de er alt vasket.)

Loppemarked på Steindal skole. Vi var der i fjor også, men det spørs om vi kanskje kutter ut neste år. De har for små lokaler i forhold til mengden varer og mengden folk. De har mye bra også, men hvis man ikke kommer fram til varene hjelper det jo ikke stort. Jeg styrte rett til tekstilavdelingen og sikret meg en skikkelig dunge, blandt annet rester fra noen andre sitt stoffstæsj, fine greier. En sving innom “klær og ting & tang” fikk meg til å konstantere at det var for mye folk, ting & tang gav jeg bare opp, men fant en HH parkdress blant barneklærne som jeg med glede betalte 40 kroner for. På vei ut igjen oppdaget jeg at de har det samme idiotiske systemet i år som i fjor, nemlig at de fjerner “solgt-merkingen” igjen når posene sjekkes i utgangen, noe som gjør at det er helt umulig å gå inn igjen når du først har gått ut (i hvert fall med mindre du har bil å legge varene i). Jeg kikket inn i bokrommet og rygget kjapt ut – det var det samme som i fjor og der var det knapt plass til å gå langs bordene når man var helt alene, langt mindre passere noen (eller bøye seg ned for å se på ting på nederste hylle). Mannen og snuppa kom tomhendt ut igjen, de hadde tilbragt mesteparten av tiden inne til å lete etter meg, mannen orket rett og slett ikke engang å forsøke å se etter interessante ting. 

Så til tross for en anseelig mengde fine stoffer (er ikke den raden med fugler herlig? Det er en duk med tre rader og jeg tror nesten det MÅ bli nederkanten på et skjørt) melder vi sannsynligvis pass neste år.