Anetten publiserer innlegg om dobøker, og jeg følte meg kallet til å kommentere, men siden kommentaren ble lang og jeg sårt trenger ting å publisere her kopierer jeg like gjerne hele greia:
Vi har en tom trekasse det engang har vært vin i skrudd opp som bokhylle på do. Det fungerer utmerket. Hjemme hos mine foreldre finner man en tidsskriftholderdings, som har hengt på veggen på do så lenge jeg kan huske. Oppi den er som regel noen magasiner av typen A-magasinet og Motor, samt 4 utgaver av Norsk MAD fra før jeg ble født. Disse har vært “dobøker” hos oss siden før jeg kunne lese, og jeg har derfor lest dem fra perm til perm (permer som ikke er hva de engang var) om igjen og om igjen, siden lenge før jeg forsto mer enn en brøkdel av morsomhetene. Når jeg tenker meg om kan dette forklare mye…