… sier Ine, og det kan man jo forsåvidt være enig i. Uansett er memer fine måter å fylle bloggen litt på sånn i agurktiden. Poenget her er å svare på spørsmål man kunne risikert å fått hvis man sto på journalistenes liste over Personer Som Får Navnet Sitt I Avisen.
Dagens Næringsliv: Hvilke bøker har du på nattbordet akkurat nå, og hva vil du si om dem?
Jeg har en voksende bunke bøker på nattbordet – jeg har nemlig begynt å legge (for det meste nyanskaffede) bøker dit som jeg har tenkt til å lese “snart”. Så vidt jeg kan huske inneholder den blandt annet:
Testemonies – Patrick O’Brian
I Know You Got Soul – Jeremy Clarkson
The Anatomy of Bibliomania – Holbrook Jackson
Choice Cuts – Mark Kurlansky
Svålhålet – Mikael Niemi
Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land – Dag Solstad
Somewhere South of Here – William Kowalski
Scribbling the Cat – Alexandra Fuller
TV3: Hvilken gjenstand ville du hatt med deg til Robinson-øya?
Jeg ville først nektet å dra, men hadde jeg måttet hadde vel en bok vært en livsnødvendighet, med en skikkelig letherman-aktig multiverktøydings som neste post på listen.
Dagbladet: Hvilket dyr føler du deg som?
Et som sover hele døgnet, likegyldig hvilket, dovendyr, murmeldyr, løve el.l.
Sporten: Hva føler du nå?
Kvalme. Etter godt og vel tre måneder har visst kroppen min kommet på at det er vanlig med kvalme i svangerskapet. Eller kanskje jeg faktisk er syk. Gudene vet.
Dagbladet: Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa i det du ankom?
Velkommen, biblioteket er der borte.
VG: Hvordan ser din drømmeforside av VG ut?
Uhm. Må tenke litt på den.
Hvor vil du helst dra, og hvilken kjent person ville du hatt med deg dit?
Hvis jeg hadde måttet ha med meg en kjent person hadde jeg vel kanskje valgt en eller annen idiot som synes Norge bruker for mye penger på U-hjelp – for eksempel en fremskrittspartipolitiker – og reist til slummen i en tilfeldig valgt storby, som Manila, Rio eller Bombay. Hadde jeg fått lov å ta med meg Arve eller noen andre jeg faktisk gjerne vil på ferie med, som Linda for eksempel, kan jeg komme på andre steder jeg heller ville reist…
Hvor var du da Brå brakk staven? (Er du for ung: hvor var du da Lady Di døde?)
Når brakk Brå staven? Siden jeg ikke husker det antar jeg at jeg klassifiserer som “for ung” selv om jeg er rimelig sikker på at det skjedde lenge etter at jeg ble født. Uansett, når Diana døde var jeg hjemme hos mamma og pappa og ventet på at sommeren skulle være over så jeg kunne reise til Manchester for å studere, og mamma kom og vekket meg og sa hun trodde kanskje jeg ville se nyhetene. Jeg husker at jeg satt der og tenkte at “Det kan umulig være sant, det er en dårlig spøk” mens britiske tv-personligheter som normalt er personifiseringen av “stiff upper lip” hadde problemer med å snakke uten å bryte ut i krampegråt.
Og jeg likte ikke engang Diana noe særlig. Det var en surrealistisk formiddag.
Friends: Hvem ville du hatt på lista di over fem personer du får lov til å kose med uten at dama/typen din kaller det utroskap?
Helt ærlig så klarer jeg faktisk ikke å komme på noen. Det er mulig at det gjør meg til en forferdelig trist type som virkelig trenger å komme seg ut mer, men sånn er det nå en gang.
Big Brother: Ta alderen på den eldste du har ligget med. Trekk fra alderen på den yngste. Gang svaret med antall partnere du har hatt. (eksempler: 66 år – 16 år = 50*2 partnere=100, 17 år – 16 år=1*100 partnere=også 100). hva er tallet ditt?
Det er mot min religiøse overbevisning å svare på spørsmål som har med Big Brother å gjøre.
Hva er meningen med livet?
Å nyte det.
Magasinet: De første ordene. Kanskje de viktigste. Hvorfor ble det akkurat slik (bruk en bok, en handleliste, forrige bloggpost eller noe annet du har skrevet).
“It’s on 29 July, apparently, which is all good.”
Eh. Kanskje ikke den setningen som innbyr mest til dyp litterær analyse.
Memer: Hvem tagger du (dvs. hvem utfordrer du til å svare på disse spørsmålene)?
Jeg gidder aldri tagge folk, det føles litt som å videresende kjedebrev.