Idol er begredelig i år. Sandra, for eksempel, hadde vært fantastisk hvis hun bare kunne synge. Det kan hun jo desverre ikke*, men så er det på en måte ingen av de andre som kan det heller. Trung har av og til gitt inntrykk av å kunne synge, til gjengjeld har jeg problemer med å ta ham alvorlig, og det blir ikke bedre etter kveldens begrunnelse av låtvalget. Han valgte “Ville fugla flyg” – i følge ham selv – fordi det er en bra sang som “handler om å kjempe mot frihet og alt man skal tro på”. Det ville bare blitt marginalt bedre om han hadde klart å stokke “mot” og “for” riktig. Alt man skal tro på? Er det bare meg som får assosiasjoner til Miss World konkurrenten som mente det var så viktig med krig og fred og religion og sånt? Enda godt han ikke er blond i tillegg.
At folk ikke kan snakke norsk er jo forsåvidt ikke noe nytt, og deltagerne er jo tross alt ikke verre enn programlederne. “Masse lykke til!” sier de til alle. Masse lykke til?
Skjerpe seg.
——-
* Problemet er vel kanskje helst at stemmen hennes ikke er sterk nok – jeg sitter på en måte og venter på at hun skal synge falskt, men det gjør hun jo stort sett ikke. Kanskje hun vokser på seg sterkere stemme? Prepple har jo kommentert at han mener deltagerne er alt for unge – riktignok ikke fordi de ikke har ferdig utviklet stemme, men fordi han ikke tror det er særlig sunt å få så mye oppmerksomhet, og det er jeg helt enig i. Alle andre land jeg har sett slike konkurranser fra har 18-års grense. Hvorfor 16 i Norge? Hvor mange voksne takler “instant fame” på en god måte? Hva venter de egentlig av disse ungene?