Jeg har alltid ment at noe av det mest irriterende som finnes når du ligger søvnløs er å ha en annen person i rommet som sover, fordi frustrasjonen over ikke å få sove blir forsterket av en form for misunnelse når du hører det jevne åndedrettet deres.
I går kveld tok jeg meg i å tenke at det var kjedelig at det var så stille i rommet, at når man ikke får sove er det hyggelig å ha noens jevne pust å høre på.
Jeg mistenker at det kommer an på hvem denne noen er.