I går benyttet jeg anledningen da jeg først var i Trondheim til å gå på Pir-badet, og det var lurt, tror jeg. Jeg hadde på en måte glemt hvor aldeles utrolig deilig det er å svømme. I går ble det 2000 meter, og hvis jeg ikke hadde hatt planer om å komme meg opp til samfunnet for å se beundrende på mens Martin holdt sigarkurs (sitt andre for dagen, riktignok), hadde jeg visst kunnet fortsette – vel, ikke i det uendelige, selvsagt, men en del flere meter.
Og jeg som hater trening.
Man må derfor vurdere om det kunne være mulig å få somlet seg til å gå på et av Oslo-badene av og til. Litt trist at vi, så vidt jeg vet, ikke har noe som kommer opp mot Pir-badet når det gjelder variasjon og slikt, men på Tøyenbadet er det i hvert fall 50 meters basseng. Og det er jo faktisk det vesentlige dersom man skal svømme. Vannsklie har de forresten visstnok også. Dette må undersøkes nærmere.
Den store fordelen med Tøyenbadet er forresten at enkeltbillett der koster 60 kr. Enkeltbillett på Pir-badet kostet 110…
I dag er jeg selvsagt støl i overarmer og skuldre, men det er kanskje heller et tegn på at jeg burde svømme oftere enn at jeg burde la være.