Mødre er rare. I hvert fall min mor.
Sånn ganske nylig (må det jo ha vært) ringte jeg hjem for å nevne at jeg tilsynelatende har fått meg kjæreste (har ikke helt vent meg til tanken ennå, gitt). Svaret jeg fikk? “Å ja, det blir jo spennende å se hvor lenge det varer, da.” Linda mente at “Sånt sier man jo bare ikke,” og jeg kan vel forsåvidt være enig i det. Men nå er det jo ikke akkurat takt vi er kjent for i familien vår, så det var ikke derfor jeg var overrasket selv. Jeg bare lurte på hvorfor hun skulle reagere på den måten? Formulert sånn høres det da ut som om jeg drar med ny type hjem annenhver uke, ikke sant? Hallo, mamma, jeg er 29 og grand sum total av tidligere kjærester jeg har presentert – eller overhodet nevnt – for deg er 1 (en, ja). Akk ja.
Så snakket vi sammen igjen i går (jeg og mamma, altså, jeg og kjæresten snakker sammen noe oftere) – og jeg sier noe sånt som at “Nå må jeg gå for typen min skal lage middag til meg.” “Du kan da bruke navnet hans,” sier min kjære mor. Det er klart jeg kan, men det er jo langt mindre artig, prøver jeg å forklare. Han har jo hett det samme så lenge jeg har kjent ham – noe som begynner å bli en stund – men ‘typen min’ har han bare vært i snart tre uker. Det må da være lov til å synes at det er litt spennede å få lov til å si sånne ting? Særlig med tanke på at jeg altså er 29 og ikke akkurat har hatt anledning til å si ‘typen min’ så fryktelig mange ganger i mitt liv.
Så, som sagt, mødre er rare. Hyggelige å ha, selvsagt, men rare.
Hahah, akkurat det sa mamma til meg også, forsåvidt forståelig på grunnlag av mine tidligere eskapader som sjelden varte mer enn to-tre uker.. og nå har jeg og min kjære vært sammen i fire og et halvt år. Men allikevel. Mødre skal vel egentlig ikke si sånt. Jeg skal prøve å ikke si sånn til mine barn, den dagen det kommer ;)
Lykke til!!
Og hvordan vil hun da reagere om denne ‘typen’ møtte henne (offisielt) for første gang iført skotteskjørt?
Det var hyggelig å høre at det ikke bare er min mor, da…
Siden jeg har en bror som vandrer rundt hjemme i langt dameskjørt når han føler for det burde hun vel bare være lettet dersom du ifører deg noe så normalt som kilt, synes jeg.
Mødre ass.
Min mor lirte av seg spørsmålet: Hvordan klarte du det, da jeg sa jeg skulle gifte meg. Min mor stiller i særklasse for uggne kommentarer. Kanskje derfor vi ikke snakkes så ofte.