Er det bare meg eller er Nokias prioriterte rekkefølge på ordene i ordlista en smule snodig? Rent bort i fra den nå så berømte jødedoen, så er det for eksempel gresselig komplisert å få skrevet det ordet jeg oftest skriver når jeg skal sende en kort melding, nemlig “ok”. Da må jeg først gjennom “øl”, “ml” og “ol”. Jeg kan forstå “øl”. Selv drikker jeg ikke øl, så jeg skriver det ikke så ofte, men man kan jo forstå at det er et ord folk har bruk for. Men hvor ofte føler du behov for å bruke “ml” eller “ol”? Irritasjonsmoment nummer to er “du”. Nokia synes jeg burde skrive “et” mye oftere enn jeg gjør, og i hvert fall mye oftere enn jeg skriver “du”. Hvorfor? Og “takk”. Nokia stemmer for “tall” i stedet. Den eneste setningen jeg kommer på akkurat nå med ordet “tall” er “Hva er dagens tall?” noe som høres ut som en linje fra Lekestue (eller Sesam Stasjon). “Takk for i går,” “Takk for hjelpen,” “Takk for den fine genseren jeg fikk til fødselsdagen min,” vel lever vi i et uhøflig samfunn, men det hender da at man bruker ordet “takk” for det? Eller “gå”? Siden mobilen i stor grad benyttes til å koordinere møteplasser (“Gå til The Dubliner, du, så kommer jeg dit”), synes jeg at å måtte bla seg gjennom “ha” og “hc” (“hc”? Hva i alle himmelens navn er “hc”?) for å komme dit er en plage. Med “går” må du bare forbi “har”, men det er greit nok, “har” skrives relativt ofte. Og når jeg skal skrive “Solør” må jeg trykke meg forbi “Solop”. Sikkert et veldig nyttig ord.
I tillegg har vi de ordene som manglet (men ikke nå lenger) i ordlisten, bl.a. “pepperkvern”, “cider”, “The” og “Dubliner” (ok, skal innrømme at Nokia kan unnskyldes for de to-tre siste…). “Sunniva” var ikke i ordlisten heller, det var derimot “Sunnhua”, hvem eller hva det nå er.