…I’d almost say to die for, but I’d prefer to keep my head, thank you very much. Without it I wouldn’t really be able to appreciate the wondrousness that is Grosgrain’s Marie-Thérèse dress. Lookee:
I’m flabbergasted.
…I’d almost say to die for, but I’d prefer to keep my head, thank you very much. Without it I wouldn’t really be able to appreciate the wondrousness that is Grosgrain’s Marie-Thérèse dress. Lookee:
I’m flabbergasted.
I have decided to merge the hobbyblog with the “main” blog. Considering how often (or, more accurately, how infrequently) I post to either, having them as two separate entities seems rather pointless. The crafty entries are hereby imported, and I will be adding to them here from now on. This also means I’ll probably be writing about craft mostly in English from now on. I’ll leave the previous entries in Norwegian, though – please ask if there is anything you’d like to know about them that you can’t figure out from the pictures.
Now, what am I working on right now? Well, various bits and pieces. The one main thing I really need to get going with is the digiscrap pages for the 2008 photo book. Having set a precedent last year with a photo book for Christmas for the grandparents and great grandparents, everyone is obviously expecting a sequel, and I have made – ahem – two pages so far. Yes. Two. Single pages, too, not two-page spreads. Last year I spent pretty much every evening in November in front of the computer speed-scrapping. This year, well, it looks like a repeat… Good thing I work well under pressure. Well, that’s what I say at interviews, anyway. I suspect a more truthful statement would be that I only work under pressure. However, let’s not go into that.
A work in progress, with a picture, no less – though not pictures of any actual work, as I forgot all about taking pictures once I got going – is the first block of the BOM (block of the month) quilt called Leanne’s House. The designer blogs at, you guessed it, Leanne’s House. I’m receiving my packages from Buttonberry, hence they are responsible for the choice of fabric. I will, however, be buying some supplementary quarters, as the quilt will only be 55″ x 55″ once done according to the pattern, and I will want to extend it a bit. Quite how I haven’t yet decided, I might repeat a few blocks – with variations, or I might make a stripey part at the top or bottom. In any case I wouldn’t want to bring in wholly new fabrics at that stage, so I need to start mixing them in as I go.
Btw: I am SO doing a Butterfly Garden in black and white with orange butterflies. Just look at it!
Når jegvar på Stoff og Stil i juni kjøpte jeg blandt annet poplin for å sy jakke til meg selv. Og nå har det blitt jakke, gitt. Ikke så rent lite fornøyd, den har blitt akkurat sånn som jeg ville ha den – den store fordelen med å sy selv, tross alt. Mønsteret er opprinnelig fra Burda-bladet, nummer 8 2005. Jeg har endret en del, ikke minst gjort det litt større, samt lengre på ermene (og kuttet ut strikken der) – jeg liker lange ermer. Det skal egentlig være snøring i livet, men jeg tror jeg kutter ut det og heller syr den inn litt i sidesømmene og bak slik at den får litt bedre passform. Legg merke til de geniale bisebåndene – det er refleks. For meg som får noia når jeg har glemt refleks og plutselig oppdager at det er mørkt ute er “innebygd” refleks et must.
Ja, det mangler en ting: Knapper foran. Jeg har sydd i glidelås (noe som også manglet i mønsteret), og kommer neppe til å gidde å kneppe knappene særlig ofte, men det ser litt rart ut uten…
Jeg har hatt lyst til å forsøke å sy en fleecetunika til snuppa lenge, men det har liksom ikke vært vær til det i sommer. Men nå er det kjølige drag i luften og jeg fikk ånden over meg… Inspirasjonen kommer flere steder fra, men som de fleste norske hobbysyersker bør gjenkjenne har jeg vel sett en del bilder av kjoler fra Alveskogen Design.
I den grad det er noe fra eget hode, er det at jeg har sydd på klassisk hettegenserlomme. Jeg synes å huske fra egen barndom at disse var finfine å samle stein i, og snuppa kunne steinsamlet for Norge.
Ellers ble den ganske passe – ikke så veldig overraskende, kanskje, siden jeg tegnet av en kjole vi har som passer, men la til litt på vidden siden dette er et ytterplagg. Hodeåpningen ble litt snau, så nå pønsker jeg på lure måter å fikse det på…
Når jeg først var så godt i gang sydde jeg like gjerne en genser etter samme mønster, men denne gangen med stjerne på lomma. Den skal være presang til en liten skotsk herremann vi snart skal på besøk til. Snuppa og lille D kommer vel til å være så søte sammen at det ikke blir til å holde ut, men vi skal jo ikke være der så lenge…
Her ble halsen enda trangere (til tross for at jeg forsøkte å gjøre den videre, litt forvirret av det…), så her MÅ noe gjøres. Det holdt hardt med en meter fleece til begge, lommen på genseren måtte skjøtes.
Stoff: Polarfleece fra Stoff & Stil samt en fleecerest kjøpt på Moas i Trondheim. Skråbånd fra Sommer.
Mønster: Selvtegnet etter kjole fra KappAhl og hettegenser fra Villervalla, samt fri fantasi.
T.T.T.
Endringsvers
Jeg har skrevet et sted,
hvor jeg daglig må se,
det manende tankesprog:
T.T.T.
Når man føler hvor lidet
man nåer med sin flid,
er det nyttig at mindes, at
Ting Tar Tid.
— Piet Hein
I 2005 gikk jeg på kurs i lappeteknikk på Jordbærstedet og det vi skulle sy var denne løperen. Den ble ferdig med unntak av kanting, og sånn har den ligget siden. Ikke nok med det, det var liksom meningen å gi den bort, til verdens beste forlover, for i 2005 giftet jeg og mannen oss, også.
Noe tid senere, og jeg har endelig mannet meg opp til å kante (noe av grunnen til at det ble liggende var at jeg prøvde å bestemme meg for om jeg skulle sy med maskinsøm rundt, noe som bare blir begrenset pent, særlig når det ikke er synlige sømmer ellers, eller om jeg skulle ta meg bryet og feste kantingen bak for hånd. Det ble det siste…) og siden jeg stitcher en del også lagde jeg like gjerne en skikkelig “til-fra-lapp” til baksiden, slik at ingen skal være i tvil om hvorfor gaven er gitt.
Nå er det bare å få sendt løperen til rette vedkommende, som sannsynligvis har glemt hele greia (altså, hun husker vel bryllupet, vil jeg tro, men hun husker kanskje ikke at jeg viste henne denne som halvferdig). Kan man sende rekommandert til Sverige, mon tro? Ikke så veldig lysten på å betro denne til vanlig postgang, akkurat.
Mønster: Lots of hearts, Bareroots
Stoff: Alle kjøpt på Jordbærstedet i 2005.
Kommentar: Skulle jeg lagd en til ville jeg sydd på hjertene med teppe-/knapphullssting i stedet for å forsøke å sy skjulte sting, det ville sannsynligvis vært kjappere og blitt ganske dekorativt – og jeg ville sydd det med vatten, for quiltet effekt. Mønsteret har blomsterranker brodert rundt hele løperen og rundt hvert hjerte. For det første innså jeg kjapt at det var vel optimistisk å tro at jeg noensinne skulle få den ferdig om jeg begynte på det, og for det andre synes jeg i grunn at det er nok dekorasjon som det er, stitchery i tillegg ville blitt litt mye, synes jeg.
I mangel på ferdige ting just nu tenkte jeg jeg skulle vise fram noe av det jeg sitter og syr på for tiden.
Her er for eksempel noe som skal bli et teppe. Det er resultatet av en regnbueswap jeg var med på i 2005… Jada, det har vært en UFO en stund. Jeg hadde altså seks regnbuefargede biter, min egen samt fem fra andre quiltere, og sånn har de ligget i tre år. På Trondhjems syforenings syhelg her forleden fikk jeg sydd på svart bomull i enden på hver stripe, kuttet dem i smalere striper og såvidt begynt å sy dem sammen til en bølgefasong (noe jeg slett ikke har funnet på selv, det var en av idéene som ble vist fram i forbindelse med den swappen…). Sammensyingen har jeg gjort ferdig siden, og jeg ser at jeg skulle ønske det hadde blitt bredere. Hadde jeg vært smart og regnet litt på det før jeg sydde kunne jeg ha laget noen fler regnbuestykker selv (måtte bare kjøpt noen passende stoffbiter først) eller til og med forsøkt å få i gang en swap til), men som det er får det bare være den bredden det ble, for jeg gidder ikke sprette opp igjen alle de sømmene.
Nå ligger det slik og venter på å bli strøket og kuttet til en firkant. Deretter er planen å sy svart bomull på hver side også, og så eventuellt en ramme. Som backing har jeg fått det for meg at jeg vil ha en stjernehimmel, så jeg er på jakt etter quiltebomull eller flanell i dyp blå med “realistiske” stjerner. Inntil jeg finner det blir dette liggende som en WIP og risikerer derfor å bli en UFO igjen ganske snart, men jeg har håpet. Jeg har dessuten ikke klart å bestemme meg for om jeg skal få det quiltet hos noen eller om jeg skal gi meg i kast med jobben selv, så det er kanskje like greit med litt betenkningstid..
I mellomtiden har jeg hevet meg over noen av de andre tingene på to-do-listen, og jakke til meg selv sto plutselig øverst ettersom høsten er i anmars og jakke er noe jeg har bruk for nesten daglig igjen.
Her er et rimelig elendig bilde, og dere kan også se hvor rent (ikke) speilet på badet er… Mønsteret er fra Burda nr 8/2005, og heter Parkas. Jeg har gjort noen endringer, blandt annet har jeg lagd helt andre lommer foran enn mønsteret tilsier. Jeg har også utvidet det en størrelse eller to for å være sikker på at den skal romme mitt noe unødvendig omfangsrike legeme siden jeg ikke later til å gidde å redusere omfanget nevneverdig for tiden. Og så har jeg lagt til rikelig ytterst på ermene, siden jeg liker lange ermer. For- og bakstykket har jeg delt i lengderetningen for å få et passende sted å sy inn det fantastiske refleksbisebåndet jeg fant på Stoff & Stil. Samme bisebånd har jeg brukt i ermesømmen og på lommene, samt på hetta, som ikke er med på bildet. Jakken har fått ett erme til samt krage og hette siden bildet ble tatt. Nå gjenstår lukking foran – mønsteret tilsier bare knepping, men jeg vil ha glidelås, så jeg har litt tenkearbeid for å få til det – opplegg nederst, snøring i livet (eller skal jeg kutte det ut, mon tro?) og innerlommer til lommebok (heller ikke i mønsteret, men siden jeg alltid irriterer meg når kjøpte jakker er uten innerlomme ville det vel være litt dumt å ikke sy inn en?).
Og så holder jeg på å sy ferdig en gave som skulle vært gitt bort i 2005. Heldigvis kjenner mottakeren meg og vet at ting tar tid. Og det blir så fint! Men det har jeg ikke bilder av (ennå).
Loppemarked på Rosten skole forrige søndag, vi var der rett før de skulle starte posesalg, så jeg fikk bunken ganske rimelig. Like greit, for de fikk alle kontantene våre og det ville vært fryktelig vanskelig å bestemme seg for hva jeg skulle legge igjen…
Damen jeg forhandlet med bemerket forresten om dynetrekkene at de jo var nyvasket og nystrøket (de var pent pakket i pose), som om det skulle gjøre dem mer verdt. Ok, damen, vel er jeg ikke verdens ryddigste og jeg kan ikke anklages for å ha rengjøringsmani, men tror du at jeg kjøper dynetrekk på loppemarked og bruker dem uten å vaske dem først?
(Nå har jeg forsåvidt slett ikke tenkt å bruke dynetrekkene som dynetrekk, men allikevel. Og de er alt vasket.)
Loppemarked på Steindal skole. Vi var der i fjor også, men det spørs om vi kanskje kutter ut neste år. De har for små lokaler i forhold til mengden varer og mengden folk. De har mye bra også, men hvis man ikke kommer fram til varene hjelper det jo ikke stort. Jeg styrte rett til tekstilavdelingen og sikret meg en skikkelig dunge, blandt annet rester fra noen andre sitt stoffstæsj, fine greier. En sving innom “klær og ting & tang” fikk meg til å konstantere at det var for mye folk, ting & tang gav jeg bare opp, men fant en HH parkdress blant barneklærne som jeg med glede betalte 40 kroner for. På vei ut igjen oppdaget jeg at de har det samme idiotiske systemet i år som i fjor, nemlig at de fjerner “solgt-merkingen” igjen når posene sjekkes i utgangen, noe som gjør at det er helt umulig å gå inn igjen når du først har gått ut (i hvert fall med mindre du har bil å legge varene i). Jeg kikket inn i bokrommet og rygget kjapt ut – det var det samme som i fjor og der var det knapt plass til å gå langs bordene når man var helt alene, langt mindre passere noen (eller bøye seg ned for å se på ting på nederste hylle). Mannen og snuppa kom tomhendt ut igjen, de hadde tilbragt mesteparten av tiden inne til å lete etter meg, mannen orket rett og slett ikke engang å forsøke å se etter interessante ting.
Så til tross for en anseelig mengde fine stoffer (er ikke den raden med fugler herlig? Det er en duk med tre rader og jeg tror nesten det MÅ bli nederkanten på et skjørt) melder vi sannsynligvis pass neste år.
Jeg har gjort et forsøk på å sy meg den perfekte veske, og kommet langt på vei, men den ble litt større enn jeg hadde sett for meg. Det er jo ikke nødvendigvis negativt, men kan være litt upraktisk sånn til daglig.
Her er det lommer til det meste, blandt annet en skikkelig paddet en til speilrefleksen, en lomme på stroppen til mp3-spilleren og en egen liten, lett-å-komme-til lomme til t-kortet.
Det mønstrete ytterstoffet er en gardin kjøpt på bruktbutikken i Torsby for 20 svenske kroner, jo mer jeg ser på det, jo mer elsker jeg det. Det kommer nok flere ting med dette i bruk etterhvert. Fløyelen er også gamle gardiner, disse ble kjøpt på en brukt- og antiktbutikk i Brighton for en del år siden. Herlig stoff! Vesken er foret med knallgul kreppsengetrekkbomull fra Fretex og til og med glidelåsene er fra Fretex. Ekte redesign :) Det eneste helt nye er mellomforet: Tisselaken fra IKEA. Så er vesken nesten vanntett også.
Denne har jeg hatt i hodet lenge, men fikk endelig sparket bak jeg trengte i forkant av Tett Inntil sitt landstreff forrige helg.
Rød cord fra Ellos, diverse quiltestoffer fra Jordbærstedet via stæsjbunken. Jeg begynner å bli fornøyd med selve fasongen, men har fortsatt litt problemer med hvor jeg skal gjøre av sovehette. På denne ble det bare ingen. Toppen på panelet funker som nakkestøtte når snuppa sitter skikkelig nedi, så vi trenger strengt tatt ikke hette, men jeg liker å ha muligheten… Jeg får tenke litt til.
Det ble satt i gang en sewalong på tettinntil, og siden jeg jo sier ja til å være med på det aller meste, samme hvor lite tid jeg har, ble jeg selvsagt med. Resultatet ble to vesker, en liten og en stor, siden snuppa synes det er fryktelig morsomt å låne vesker og handlenett som er alt for store og jeg tenkte det var på tide at hun fikk sin egen veske.
Stoffet er cord fra ellos og stripet bomull kjøpt på salg på panduro. Krokodillene ble klippet på frihånd, fordi jeg er lat… Jeg modifiserte mønsteret litt og sydde reima for seg selv, mest for å spare stoff (det blir så dumme restebiter når man klipper alt i ett. Glidelåsen ble kjøpt på Fretex og knappene er fra stæsjet, også fra bruktkjøp en gang i tiden.
Min ble sånn passe bra. Jeg liker fargene og slikt, men den ble for grunn for meg, rett og slett, jeg føler at den blir hengende åpen over skulderen og blir gående å stresse for lommebok osv. Ikke så farlig, egentlig, da jeg har et annet veskedesign i hodet som står øverst på listen over hva jeg skal sy framover.
Snuppas er godkjent, tror jeg: