T.T.T.
Endringsvers
Jeg har skrevet et sted,
hvor jeg daglig må se,
det manende tankesprog:
T.T.T.
Når man føler hvor lidet
man nåer med sin flid,
er det nyttig at mindes, at
Ting Tar Tid.
— Piet Hein
I 2005 gikk jeg på kurs i lappeteknikk på Jordbærstedet og det vi skulle sy var denne løperen. Den ble ferdig med unntak av kanting, og sånn har den ligget siden. Ikke nok med det, det var liksom meningen å gi den bort, til verdens beste forlover, for i 2005 giftet jeg og mannen oss, også.
Noe tid senere, og jeg har endelig mannet meg opp til å kante (noe av grunnen til at det ble liggende var at jeg prøvde å bestemme meg for om jeg skulle sy med maskinsøm rundt, noe som bare blir begrenset pent, særlig når det ikke er synlige sømmer ellers, eller om jeg skulle ta meg bryet og feste kantingen bak for hånd. Det ble det siste…) og siden jeg stitcher en del også lagde jeg like gjerne en skikkelig “til-fra-lapp” til baksiden, slik at ingen skal være i tvil om hvorfor gaven er gitt.
Nå er det bare å få sendt løperen til rette vedkommende, som sannsynligvis har glemt hele greia (altså, hun husker vel bryllupet, vil jeg tro, men hun husker kanskje ikke at jeg viste henne denne som halvferdig). Kan man sende rekommandert til Sverige, mon tro? Ikke så veldig lysten på å betro denne til vanlig postgang, akkurat.
Mønster: Lots of hearts, Bareroots
Stoff: Alle kjøpt på Jordbærstedet i 2005.
Kommentar: Skulle jeg lagd en til ville jeg sydd på hjertene med teppe-/knapphullssting i stedet for å forsøke å sy skjulte sting, det ville sannsynligvis vært kjappere og blitt ganske dekorativt – og jeg ville sydd det med vatten, for quiltet effekt. Mønsteret har blomsterranker brodert rundt hele løperen og rundt hvert hjerte. For det første innså jeg kjapt at det var vel optimistisk å tro at jeg noensinne skulle få den ferdig om jeg begynte på det, og for det andre synes jeg i grunn at det er nok dekorasjon som det er, stitchery i tillegg ville blitt litt mye, synes jeg.
