Han her har ligget uferdig i biter i en pappeske de siste 6-7 årene. Jeg fant ham igjen når jeg lette etter leddskiver til et annet prosjekt og tenkte at det var da for ille å ligge gjemt bort et sted uten engang et silkebånd om halsen sin og aldri være med. Så jeg gjorde ham ferdig. Navnløs enn så lenge. Kit’et har et navn, men det er det samme som svogeren min heter, så det tror jeg nok ikke vi bruker… Han er fylt med stålhagl og er ikke et leketøy, så han har fått plass på en høy hylle. For anledningen sitter han på bildet ute på verandarekkverket vårt og har fått en hundekjeks å vifte med.