I think there might be a difference in shade on the two lengths, they seem to have faded unevenly, but I haven’t checked properly. The material is very summer curtainy, netlike, and not very versatile, but they were cheap and the print makes me happy.
I also bought a 1000 piece jig-saw puzzle, it was still wrapped in plastic from the manufacturer, so it seems likely all the pieces will be there.
Can you tell I’m doing catch-up?
Well, I have dug through my fabric stash and now I have this pile:
And all I have to do is locate some thread and trimmings and the scissors I picked up at IKEA the other day (scissors are useful when sewing, right?), and perhaps I have some yarn, too? Anyway, it is then getting wrapped up and sent off to the Netherlands where it will enter the mysterious thing that is APO and hopefully, at last, end up being put to good use by an Iraqi woman (or man?). Stashbusting AND do-gooding all at once, can it get better?
Hurry, you just have time to join me! Go to the IBOL-blog for more info and to sign up.
Edited to say:
In case you’re wondering why I’m doing this, I guess you could call it paying forward. And I just found this piece written by the woolywoman via the IBOL blog:
Well, I hope somewhere in Iraq, someday, a young man who is hearing that he needs to blow himself up because the Americans are evil pauses back to the day that the American soldiers gave his mom a bundle of sewing supplies, and how happy she was, and that the bundle was sent over by a regular American woman for his mom. Maybe she will be making her sons some nice little shirts for school out of that green fabric, and they will remember, and the world will change a little bit. I remain hopeful. My kids remain hopeful. I am so grateful to the US soldier who gave me the opportunity to reach out to a mother across the world.
So I’m not American, but in this case it really makes no difference. This war was started in my name too, whether I like it or not. So here’s my contribution to a common sense attempt at making life just a little bit better for just a few Iraqis.
Ja, det gjør jeg.
Loppemarked på Rosten skole forrige søndag, vi var der rett før de skulle starte posesalg, så jeg fikk bunken ganske rimelig. Like greit, for de fikk alle kontantene våre og det ville vært fryktelig vanskelig å bestemme seg for hva jeg skulle legge igjen…
Damen jeg forhandlet med bemerket forresten om dynetrekkene at de jo var nyvasket og nystrøket (de var pent pakket i pose), som om det skulle gjøre dem mer verdt. Ok, damen, vel er jeg ikke verdens ryddigste og jeg kan ikke anklages for å ha rengjøringsmani, men tror du at jeg kjøper dynetrekk på loppemarked og bruker dem uten å vaske dem først?
(Nå har jeg forsåvidt slett ikke tenkt å bruke dynetrekkene som dynetrekk, men allikevel. Og de er alt vasket.)
Loppemarked på Steindal skole. Vi var der i fjor også, men det spørs om vi kanskje kutter ut neste år. De har for små lokaler i forhold til mengden varer og mengden folk. De har mye bra også, men hvis man ikke kommer fram til varene hjelper det jo ikke stort. Jeg styrte rett til tekstilavdelingen og sikret meg en skikkelig dunge, blandt annet rester fra noen andre sitt stoffstæsj, fine greier. En sving innom “klær og ting & tang” fikk meg til å konstantere at det var for mye folk, ting & tang gav jeg bare opp, men fant en HH parkdress blant barneklærne som jeg med glede betalte 40 kroner for. På vei ut igjen oppdaget jeg at de har det samme idiotiske systemet i år som i fjor, nemlig at de fjerner “solgt-merkingen” igjen når posene sjekkes i utgangen, noe som gjør at det er helt umulig å gå inn igjen når du først har gått ut (i hvert fall med mindre du har bil å legge varene i). Jeg kikket inn i bokrommet og rygget kjapt ut – det var det samme som i fjor og der var det knapt plass til å gå langs bordene når man var helt alene, langt mindre passere noen (eller bøye seg ned for å se på ting på nederste hylle). Mannen og snuppa kom tomhendt ut igjen, de hadde tilbragt mesteparten av tiden inne til å lete etter meg, mannen orket rett og slett ikke engang å forsøke å se etter interessante ting.
Så til tross for en anseelig mengde fine stoffer (er ikke den raden med fugler herlig? Det er en duk med tre rader og jeg tror nesten det MÅ bli nederkanten på et skjørt) melder vi sannsynligvis pass neste år.
Fra Japan via Etsy. Snuppa foretok umiddelbart en meget grundig inspeksjon.
Ja, på Stoff og Stil, altså. Katalogen er jo flotters og oppgradert nettbutikk likeså, men for det første har de ting i butikken som ikke havner i katalog/på nett og for det andre er det noe annet å ta og føle på stoffet før man bestemmer seg. Jeg kom ikke lenger enn til reol to før jeg hadde så mange ruller at det ikke var plass på handlevogna til fler, og når jeg hadde fått klippet av dem fant jeg ut at jeg bare måtte la være å se på resten, for da hadde jeg ikke klart å bære med meg fangsten ut…
Cord i lange baner, til bukse (den stripete) og MT-stropper. Eller noe annet. Cord er ganske anvendelig, tross alt:
Mønstret babycord til bukse(?) til Oda:
Brodert babycord. Vinterkåpe til Oda, har jeg tenkt – jeg har en fuskpelskant i offwhite liggende som er kjøpt på salg noe sted som blir fin kanting til denne:
Diverse stoffer som skal bli klær til meg selv, fra venstre stretch til bukse, juksesemsket litt stretchy til bukse, poplin til jakke (ser mørkere ut IRL) og solid bomull til “villmarksbukse”:
Og til slutt to voksdukrester fra restebordet, den turkise “ordentlig” voksduk, den svarte og hvite sånn halvvokset:
Fant denne fantastiske søttitallsløperen på Fretex. Så er spørsmålet: Hva skal jeg bruke den til? Stoffet er litt sånn strie-aktig, så det er ikke alt det egner seg til…
Og disse er i ferd med å bli kjole til Oda. Litt sånn shabby chic, antar jeg det blir. Vi innså på dåpsdagen at den fine matroskjolen fra farmor nok kan bli litt i varmeste laget til sommeren, og hun trenger finkjole i slutten av juli, for da skal vi i bryllup i Østerrike.
Syr litt sånn på måfå uten mønster, så vi får se om det blir brukbart…
