More swap stuff

The friendship bag went astray, or was somehow appropriated by the post office. It certainly never reached its recipient. What with sewing mojo already being at the low ebb, this didn’t help. Still, there is simply no excuse for the tardiness of my package in the stitcher’s angels swap, but more of that by the by.

Once I got myself by the scruff of the neck back to the sewing machine I made a replacement bag for Renata of Zigzago:

Replacement friendship bag

This one made it to Italy, I’m glad to say.

TheStitchersAngel

I received my package in the stitcher’s angels swap at around the time one would expect if the sender stuck to the deadline, that is, in November. I loved the package, but didn’t have the heart to blog about it until I’d sent my own, and the longer it took the harder it was. Anyway, my package was put together by Lene of Denmark, and just look at this overabundance of loveliness:

Angel present

For more pictures, just click through to Flickr.

And I finally got my own package in the post, then waited with bated breath until Joy could report its safe arrival. Wouldn’t it just have been sod’s law if it got lost after all that? But they did arrive, and I could breathe again.

Jakke

Jacket

Når jegvar på Stoff og Stil i juni kjøpte jeg blandt annet poplin for å sy jakke til meg selv. Og nå har det blitt jakke, gitt. Ikke så rent lite fornøyd, den har blitt akkurat sånn som jeg ville ha den – den store fordelen med å sy selv, tross alt. Mønsteret er opprinnelig fra Burda-bladet, nummer 8 2005. Jeg har endret en del, ikke minst gjort det litt større, samt lengre på ermene (og kuttet ut strikken der) – jeg liker lange ermer. Det skal egentlig være snøring i livet, men jeg tror jeg kutter ut det og heller syr den inn litt i sidesømmene og bak slik at den får litt bedre passform. Legg merke til de geniale bisebåndene – det er refleks. For meg som får noia når jeg har glemt refleks og plutselig oppdager at det er mørkt ute er “innebygd” refleks et must.

Ja, det mangler en ting: Knapper foran. Jeg har sydd i glidelås (noe som også manglet i mønsteret), og kommer neppe til å gidde å kneppe knappene særlig ofte, men det ser litt rart ut uten…

Flaming heart – og stjerne

Hoodie dress

Jeg har hatt lyst til å forsøke å sy en fleecetunika til snuppa lenge, men det har liksom ikke vært vær til det i sommer. Men nå er det kjølige drag i luften og jeg fikk ånden over meg… Inspirasjonen kommer flere steder fra, men som de fleste norske hobbysyersker bør gjenkjenne har jeg vel sett en del bilder av kjoler fra Alveskogen Design.

I den grad det er noe fra eget hode, er det at jeg har sydd på klassisk hettegenserlomme. Jeg synes å huske fra egen barndom at disse var finfine å samle stein i, og snuppa kunne steinsamlet for Norge.

Hoodie dress

Ellers ble den ganske passe – ikke så veldig overraskende, kanskje, siden jeg tegnet av en kjole vi har som passer, men la til litt på vidden siden dette er et ytterplagg. Hodeåpningen ble litt snau, så nå pønsker jeg på lure måter å fikse det på…

Når jeg først var så godt i gang sydde jeg like gjerne en genser etter samme mønster, men denne gangen med stjerne på lomma. Den skal være presang til en liten skotsk herremann vi snart skal på besøk til. Snuppa og lille D kommer vel til å være så søte sammen at det ikke blir til å holde ut, men vi skal jo ikke være der så lenge…

Hoodie

Her ble halsen enda trangere (til tross for at jeg forsøkte å gjøre den videre, litt forvirret av det…), så her MÅ noe gjøres. Det holdt hardt med en meter fleece til begge, lommen på genseren måtte skjøtes.

Stoff: Polarfleece fra Stoff & Stil samt en fleecerest kjøpt på Moas i Trondheim. Skråbånd fra Sommer.
Mønster: Selvtegnet etter kjole fra KappAhl og hettegenser fra Villervalla, samt fri fantasi.

Endelig…

Hearts table runner

T.T.T.
Endringsvers

Jeg har skrevet et sted,
hvor jeg daglig må se,
det manende tankesprog:
T.T.T.

Når man føler hvor lidet
man nåer med sin flid,
er det nyttig at mindes, at
Ting Tar Tid.

— Piet Hein

Hearts table runner

I 2005 gikk jeg på kurs i lappeteknikk på Jordbærstedet og det vi skulle sy var denne løperen. Den ble ferdig med unntak av kanting, og sånn har den ligget siden. Ikke nok med det, det var liksom meningen å gi den bort, til verdens beste forlover, for i 2005 giftet jeg og mannen oss, også.

Hearts table runner

Noe tid  senere, og jeg har endelig mannet meg opp til å kante (noe av grunnen til at det ble liggende var at jeg prøvde å bestemme meg for om jeg skulle sy med maskinsøm rundt, noe som bare blir begrenset pent, særlig når det ikke er synlige sømmer ellers, eller om jeg skulle ta meg bryet og feste kantingen bak for hånd. Det ble det siste…)  og siden jeg stitcher en del også lagde jeg like gjerne en skikkelig “til-fra-lapp” til baksiden, slik at ingen skal være i tvil om hvorfor gaven er gitt.

Hearts table runner

Nå er det bare å få sendt løperen til rette vedkommende, som sannsynligvis har glemt hele greia (altså, hun husker vel bryllupet, vil jeg tro, men hun husker kanskje ikke at jeg viste henne denne som halvferdig). Kan man sende rekommandert til Sverige, mon tro? Ikke så veldig lysten på å betro denne til vanlig postgang, akkurat.

Mønster: Lots of hearts, Bareroots
Stoff: Alle kjøpt på Jordbærstedet i 2005.
Kommentar: Skulle jeg lagd en til ville jeg sydd på hjertene med teppe-/knapphullssting i stedet for å forsøke å sy skjulte sting, det ville sannsynligvis vært kjappere og blitt ganske dekorativt – og jeg ville sydd det med vatten, for quiltet effekt. Mønsteret har blomsterranker brodert rundt hele løperen og rundt hvert hjerte. For det første innså jeg kjapt at det var vel optimistisk å tro at jeg noensinne skulle få den ferdig om jeg begynte på det, og for det andre synes jeg i grunn at det er nok dekorasjon som det er, stitchery i tillegg ville blitt litt mye, synes jeg.

Work in progress

I mangel på ferdige ting just nu tenkte jeg jeg skulle vise fram noe av det jeg sitter og syr på for tiden.

Her er for eksempel noe som skal bli et teppe. Det er resultatet av en regnbueswap jeg var med på i 2005… Jada, det har vært en UFO en stund. Jeg hadde altså seks regnbuefargede biter, min egen samt fem fra andre quiltere, og sånn har de ligget i tre år. På Trondhjems syforenings syhelg her forleden fikk jeg sydd på svart bomull i enden på hver stripe, kuttet dem i smalere striper og såvidt begynt å sy dem sammen til en bølgefasong (noe jeg slett ikke har funnet på selv, det var en av idéene som ble vist fram i forbindelse med den swappen…). Sammensyingen har jeg gjort ferdig siden, og jeg ser at jeg skulle ønske det hadde blitt bredere. Hadde jeg vært smart og regnet litt på det før jeg sydde kunne jeg ha laget noen fler regnbuestykker selv (måtte bare kjøpt noen passende stoffbiter først) eller til og med forsøkt å få i gang en swap til), men som det er får det bare være den bredden det ble, for jeg gidder ikke sprette opp igjen alle de sømmene.

Nå ligger det slik og venter på å bli strøket og kuttet til en firkant. Deretter er planen å sy svart bomull på hver side også, og så eventuellt en ramme. Som backing har jeg fått det for meg at jeg vil ha en stjernehimmel, så jeg er på jakt etter quiltebomull eller flanell i dyp blå med “realistiske” stjerner. Inntil jeg finner det blir dette liggende som en WIP og risikerer derfor å bli en UFO igjen ganske snart, men jeg har håpet. Jeg har dessuten ikke klart å bestemme meg for om jeg skal få det quiltet hos noen eller om jeg skal gi meg i kast med jobben selv, så det er kanskje like greit med litt betenkningstid..

I mellomtiden har jeg hevet meg over noen av de andre tingene på to-do-listen, og jakke til meg selv sto plutselig øverst ettersom høsten er i anmars og jakke er noe jeg har bruk for nesten daglig igjen.

Her er et rimelig elendig bilde, og dere kan også se hvor rent (ikke) speilet på badet er… Mønsteret er fra Burda nr 8/2005, og heter Parkas. Jeg har gjort noen endringer, blandt annet har jeg lagd helt andre lommer foran enn mønsteret tilsier. Jeg har også utvidet det en størrelse eller to for å være sikker på at den skal romme mitt noe unødvendig omfangsrike legeme siden jeg ikke later til å gidde å redusere omfanget nevneverdig for tiden. Og så har jeg lagt til rikelig ytterst på ermene, siden jeg liker lange ermer. For- og bakstykket har jeg delt i lengderetningen for å få et passende sted å sy inn det fantastiske refleksbisebåndet jeg fant på Stoff & Stil. Samme bisebånd har jeg brukt i ermesømmen og på lommene, samt på hetta, som ikke er med på bildet. Jakken har fått ett erme til samt krage og hette siden bildet ble tatt. Nå gjenstår lukking foran – mønsteret tilsier bare knepping, men jeg vil ha glidelås, så jeg har litt tenkearbeid for å få til det – opplegg nederst, snøring i livet (eller skal jeg kutte det ut, mon tro?) og innerlommer til lommebok (heller ikke i mønsteret, men siden jeg alltid irriterer meg når kjøpte jakker er uten innerlomme ville det vel være litt dumt å ikke sy inn en?).

Og så holder jeg på å sy ferdig en gave som skulle vært gitt bort i 2005. Heldigvis kjenner mottakeren meg og vet at ting tar tid. Og det blir fint! Men det har jeg ikke bilder av (ennå).

Verdens største veske

Jeg har gjort et forsøk på å sy meg den perfekte veske, og kommet langt på vei, men den ble litt større enn jeg hadde sett for meg. Det er jo ikke nødvendigvis negativt, men kan være litt upraktisk sånn til daglig.

Her er det lommer til det meste, blandt annet en skikkelig paddet en til speilrefleksen, en lomme på stroppen til mp3-spilleren og en egen liten, lett-å-komme-til lomme til t-kortet.

Det mønstrete ytterstoffet er en gardin kjøpt på bruktbutikken i Torsby for 20 svenske kroner, jo mer jeg ser på det, jo mer elsker jeg det. Det kommer nok flere ting med dette i bruk etterhvert. Fløyelen er også gamle gardiner, disse ble kjøpt på en brukt- og antiktbutikk i Brighton for en del år siden. Herlig stoff! Vesken er foret med knallgul kreppsengetrekkbomull fra Fretex og til og med glidelåsene er fra Fretex. Ekte redesign :) Det eneste helt nye er mellomforet: Tisselaken fra IKEA. Så er vesken nesten vanntett også.

Meitai med ugle

New meitai

Denne har jeg hatt i hodet lenge, men fikk endelig sparket bak jeg trengte i forkant av Tett Inntil sitt landstreff forrige helg.

Rød cord fra Ellos, diverse quiltestoffer fra Jordbærstedet via stæsjbunken. Jeg begynner å bli fornøyd med selve fasongen, men har fortsatt litt problemer med hvor jeg skal gjøre av sovehette. På denne ble det bare ingen. Toppen på panelet funker som nakkestøtte når snuppa sitter skikkelig nedi, så vi trenger strengt tatt ikke hette, men jeg liker å ha muligheten… Jeg får tenke litt til.

Hobo-veske x2

Det ble satt i gang en sewalong på tettinntil, og siden jeg jo sier ja til å være med på det aller meste, samme hvor lite tid jeg har, ble jeg selvsagt med. Resultatet ble to vesker, en liten og en stor, siden snuppa synes det er fryktelig morsomt å låne vesker og handlenett som er alt for store og jeg tenkte det var på tide at hun fikk sin egen veske.

Twin bags

Stoffet er cord fra ellos og stripet bomull kjøpt på salg på panduro. Krokodillene ble klippet på frihånd, fordi jeg er lat… Jeg modifiserte mønsteret litt og sydde reima for seg selv, mest for å spare stoff (det blir så dumme restebiter når man klipper alt i ett. Glidelåsen ble kjøpt på Fretex og knappene er fra stæsjet, også fra bruktkjøp en gang i tiden.

Min ble sånn passe bra. Jeg liker fargene og slikt, men den ble for grunn for meg, rett og slett, jeg føler at den blir hengende åpen over skulderen og blir gående å stresse for lommebok osv. Ikke så farlig, egentlig, da jeg har et annet veskedesign i hodet som står øverst på listen over hva jeg skal sy framover.

Snuppas er godkjent, tror jeg:

Bag lassie

Zen-cover v 0.9, beta test

Jeg kjøpte meg nytt leketøy før sommeren, en ny Creative Zen spiller (den gamle sluttet plutselig å samarbeide med Windows etter en eller annen oppdatering – av Windows, altså). Siden den nye faktisk er liten nok til å kunne henge rundt halsen fant jeg ut at et cover med stropp hadde vært på sin plass. Dette er en test. Plastvinduet funker fint, lommen bak (til høretelefoner) funker bare delvis (åpningen er for trang) og av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at det var lurt å sy sammen plasten og corden med sikksakk. Det var det opplagt ikke (og jeg skulle i alle fall hatt turkis tråd…). It will do. Inntil jeg får ånden over meg og syr en 1.0…

Cover Cover back

Refashion



Matchende pysj-/kosebukser sydd av et utvasket dynetrekk. Deilige og myke, og svale i varmen. Mulig det blir en runde med farging av disse, da de allerede er flekkete med jordbærsaft, det er ikke jordbærsesong for ingenting.

Jeg burde selvsagt ha et skikkelig bilde av oss begge to, men gjett hvem som ser søtest ut i sine? Nettopp.